Næringsliv

Skatteparadiset Norge

Den nye fritaksmodellen regjeringen går inn for er mer liberal enn i andre europeiske land. For selskapsaksjonærer er Norge nærmest som skatteparadis å regne.

Publisert Sist oppdatert

Eier du aksjer gjennom et investeringsselskap, kan du selge av hjertens lyst uten å betale skatt på gevinsten. Riset bak speilet er at du ikke lenger får fradrag for tap ved aksjesalg.

Likevel, siden det er så få begrensninger i de nye reglene, er reglene gunstige sett i forhold til andre europeiske land.

- De nye skattereglene er mye mer fleksible. Dette er regler som allerede er innført i Finland, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia, sier Nicolay Vold, assosiert partner og skatteadvokat i Wiersholm.

- Hvordan kommer Norge ut sammenlignet med disse landene nå?

- Norske regler er faktisk gunstigere enn i landene jeg nevnte. Vi holder kurs i Sverige og Danmark, og de er overrasket over hvor liberale reglene våre nå er. I Danmark må du ha eid aksjene i tre år før du blir fritatt for skatt på gevinst og utbytte. I Nederland må du eie 10-15 prosent av aksjene for å få det skattefritt. Her trenger du ikke eie mer enn én aksje.

- Det er typisk at når Norge først skal lage regler, så tar vi den helt ut, sier Olav Haugland, partner og spesialist på skatt hos Thommesen.

- Ser du det som positivt at vi har fått disse nye reglene?

- Ja, stort sett. Ulempen med de nye reglene er at man ikke lenger får fradrag på utgifter til drift. Et aksjeselskap som har i oppdrag å drive andre aksjeselskap vil ikke kunne trekke fra kostnader det har i den forbindelse, sier Haugland.

Det betyr at kostnader som kontraktsforhandlinger, meglerutgifter og due diligence ikke lenger er fradragsberettiget.

- Det er også uløste problemstillinger rundt hvordan skjermingsmodellen skal gjelde for personlig næringsdrivende og deltakerlignet selskap.

- Hva med usikkerheten rundt hyppige regelendringer? Det er kjent at det norske regelverket har en tendens til å endre seg i takt med regjeringsskiftene?

- Det har vært såpass stor oppslutning om fritaksmodellen, så den tror jeg står uansett om vi får et regjeringsskifte. Arveavgiften henger fortsatt i luften, og formueskatten skal fases ut, men det spørs om det blir reelt hvis vi får et regjeringsskifte til høsten. Så kan man jo mene hva man vil om det, sier Haugland.

FRITAKS-MODELLEN

Selskapsaksjonærer skal fritas for skatt på utbytte og gevinst ved aksjesalg. Det gis ikke lenger fradrag for tap ved salg. Fritaksmodellen gjelder for aksjegevinster og -tap fra og med 26. mars i 2004, og for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004.

En overgangsordning gir muligheten til å fradragsføre netto tap på aksjer som er realisert mellom 26. mars og 31. desember 2004 mot netto aksjegevinst som er realisert i perioden 1. januar til 25. mars 2004. Hvis tapet er større enn gevinsten er det ikke fradragsrett for tapet.

En særregel gir fradragsrett for tap på aksjer som skyldes likvidasjon av selskapet (i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2005).

Fritaksmetoden gjør det gunstig å investere gjennom investeringsselskap. Personlige aksjonærer kan overføre aksjene til et nystiftet investeringsselskap uten beskatning - på visse vilkår. Aksjene som overføres må brukes til dekning av hele eller deler av aksjekapitalen i det nye selskapet, og alle aksjene må overføres. Dessuten må det nye selskapet bli eier av minst 90 prosent av aksjekapitalen i de overførte selskapene. Dermed kan bare dette utnyttes av storaksjonærer, eller dersom flere aksjonærer overfører aksjer som til sammen utgjør 90 prosent.

AKSJONÆR-MODELLEN

Fra 1. januar 2006 vil personlige aksjonærer måtte betale skatt på utbytte og gevinst som overstiger et fastsatt skjermingsfradrag. Aksjetap blir fradragsberettiget. Dermed forsvinner RISK-modellen. Skatteprosenten holder seg på 28 prosent.

Powered by Labrador CMS