Skattetrykket

De som tjener suverent mest har klart lavest skattetrykk. Promillen (0,1-prosent) med høyest inntekt betaler gjennomsnittlig 10,6 prosent i skatt. Denne gruppen består av 3500 personer. Det er omtrent samme skattetrykk som de som tjener under 130.000 har. Skatteprosenten deres er redusert med to tredjedeler siden 2001. Den gang var den oppe i 31,5 prosent.

Dette beskriver Ingrid Melby, Grethe Sparby og Jon Epland i SSBs Valgaktuelt. Den viktigste forklaringen på hvorfor skatteandelen blir lavere for de med de aller høyeste inntektene, er at deres inntekt i stor grad kommer fra kapitalinntekter, særlig aksjeutbytte, som har en mye lavere skatt enn det lønnsinntekt har. For prosenten med høyest bruttoinntekt (kolonne to fra høyre i tabellen) utgjorde for eksempel kapitalinntektene nærmere 60 prosent av bruttoinntekten i 2003.

Bruttoinntekt omfatter også voksne personer som ikke har egen inntekt, som for eksempel skoleelever og hjemmeværende, og deltidsarbeidende. Den fjerdedelen som har lavest bruttoinntekt (under 130 000), betaler en gjennomsnittsskatt på 9,6 prosent, mens fjerdedelen med høyest bruttoinntekt (over 334 000 kroner) har en gjennomsnittsskatt på 28 prosent. Her stopper den reelle skatteprogresjonen. For de fem prosent av personene med høyest inntekt utgjorde skatten 27,5 prosent av bruttoinntekten, og avgrenser vi det til å se på den siste prosenten, betalte de 20,6 prosent av bruttoinntekten i skatt.

De tre SSB-forskerne har funnet ut at inntektene har økt mer enn fradragene i perioden 1993-2003. Derfor betalte vi, målt i faste kroner, 53 prosent (80 milliarder kroner) mer i skatt i 2003 enn i 1993. I samme periode økte bruttoinntekten med 45 prosent, mens fradragene steg med 33 prosent - begge deler målt i faste priser.