Skoft og illojal adferd

Spørsmål: Sønnen min har blitt tvunget til å si opp sin første faste jobb etter press fra sin arbeidsgiver. Han hadde bedt om og fått innvilget permisjon for en dags legebehandling, mens sannheten var at han hadde tatoveringstime.

To uker senere fikk han beskjed fra en ansatt om å møte på kontoret til avdelingssjefen. Den ansatte som overrakte beskjeden var også med som vitne under møtet. Avdelingssjefen orienterte om at han hadde fått vite at sønnen min oppga uriktig begrunnelse for permisjonssøknaden, og ga han deretter valget mellom å si opp selv eller å bli oppsagt av arbeidsgiver.

Arbeidsgiveren ga ham et blankt ark og dikterte hva han skulle skrive på sin egen oppsigelse. Min sønn visste ikke hva han skulle gjøre eller hvilke rettigheter han hadde. Han har ikke fått advarsler tidligere og har gjort jobben sin slik han skulle. I kontrakten fremgår det at han har 14 dagers oppsigelse i løpet av de første seks månedene. Han fikk imidlertid beskjed om å legge fra seg stemplingskortet og gå på dagen, og går dermed da glipp av lønn i oppsigelsestid. Er dette lovlig?

Far

Svar: Under skriftlig avtalt prøvetid kan en arbeidsgiver avslutte arbeidsforholdet etter reglene i arbeidsmiljøloven § 15-6, som fastsetter en lavere terskel for oppsigelse enn i andre tilfeller. Forutsetningen for å kunne gi oppsigelse etter denne bestemmelsen er at oppsigelsen er begrunnet i «arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet». Ved oppsigelse i skriftlig avtalt prøvetid har partene en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager med mindre annet er avtalt, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 (7).

Skoft og illojal adferd i form av bevisst uriktig gitte opplysninger til arbeidsgiver, i den hensikt å oppnå en fordel som ellers ikke ville vært oppnådd, vil være omstendigheter som kan gi grunnlag for oppsigelse etter arbeidsmiljølovens § 15-6. I din sønns tilfelle har arbeidsgiver ikke benyttet seg av denne muligheten, men heller fått din sønn til å meddele egenoppsigelse. Du skriver selv at din sønn har blitt presset til å si opp, og det er flere omstendigheter i din redegjørelse som kan tyde på at han har blitt utsatt for press. Hvis dette er tilfellet, kan det i prinsippet tenkes at egenoppsigelsen kan kjennes ugyldig etter avtaleloven § 36 om følge av utilbørlig press. Videre kan det tenkes at arbeidsgivers handlemåte skal anses som en oppsigelse eller avskjed fra arbeidsgiverens side. Sistnevnte kan underbygges med at arbeidsgiver har nektet arbeidstaker å utføre arbeid i oppsigelsestiden, det vil si en form for urettmessig utestengelse. Dette igjen kan også tenkes å gi grunnlag for et mulig oppreisningskrav.

Et annet spørsmål er hvordan sønnen din rent praktisk bør gå frem i denne saken. Det skal generelt en del til for at en domstol vil konstatere at det foreligger ugyldighet etter avtaleloven § 36, at arbeidstaker i realiteten er ulovlig oppsagt eller avskjediget av arbeidsgiver, og at arbeidstaker skal ha krav på oppreisning. Særlig gjelder nok dette i et tilfelle som her, hvor arbeidsgivers fremgangsmåte kommer som en reaksjon på at arbeidstaker har vært bevisst illojal. Det er således høy prosessrisiko knyttet til andre krav enn kravet om lønn i oppsigelsestiden på 14 dager. Jeg anbefaler at han vurderer videre fremgangsmåte i samråd med en arbeidsrettsadvokat.

SBDL v/Thomas Braut Svendsen