Skrekkscenariet for reiselivet

Fra Rogaland til Finnmark lyder proteststormene fra alle hold. 92 vindkraftanlegg står nå på listen over bygde, søkte, meldte og godkjente anlegg. 22 er allerede godkjent. Blir alle vindmølleparkene utbygd, vil utsikten på store deler av kysten bli dominert av over 100 meter høye vindmøller. Det er panoramabilder reiselivsnæringen helst ser at turistene ikke tar med seg hjem til fotoalbumene.

- Vi er i utgangspunktet ikke imot utbygging av vindkraft så lenge vi er trygge på at hensynet til reiselivet ivaretas. Spørsmålet er om vi må plassere vindmølleparkene midt i indrefileten til reiselivet, sier Hilde Charlotte Solheim, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Reiselivsbedriftenes landsforbund, RBL.

RBL organiserer nærmere 2200 bedrifter innen reiselivsnæringene i Norge, og er én av flere aktører som deltar i protestene. Det ropes varsku fra reineiere som mener reinen vil sky områdene vindmøllene vil stå i, noe som medfører at beiteområder går tapt. Fiskerne mener de blir jagd bort fra viktige fiskeområder og at de må forholde seg til store sikkerhetssoner rundt vindparkene. Forsvaret mener seks av de 22 planlagte vindmølleanleggene vil by på store problemer for Forsvarets radar- og telekommunikasjonsanlegg langs kysten. Lokale velforeninger ønsker ikke å ha en skog av roterende vindmøller som utsikt fra stuevinduet.

VERDENS STØRSTE

I Møre og Romsdal pågår en av de hardeste kampene. Der er det planer om 334 vindmøller til havs, fra Harøy i nord til Vigra i sør. Vindmøllene skal stå om lag tre kilometer fra land og rage 155 meter opp til vingespissen. Navet på vindmøllene er 95 meter høyt. Protestene kom ikke uventet for vindkraftutviklingsselskapet Havgul, som står bak prosjektene.

- Vi var forberedt og klar over dette fra starten av. Det må påregnes enhver stor utbygging at slike spørsmål blir satt under debatt. Vi synes det er riktig og naturlig at spørsmålene debatteres, sier styreleder Emil Thorkildsen i Havgul AS.

Havgul AS planlegger verdens største vindmøllepark utenfor Vigra og Lepsøya i Giske og Haram kommune på Sunnmøre. Havsul II er et samarbeidsprosjekt mellom Tafjord Kraft og Havgul AS. Det vil ha 178 vindmøller, er kostnadsberegnet til åtte milliarder kroner og er det største av tre prosjekter Havgul arbeider med utenfor Mørekysten. Havsul I utenfor Harøy og Havsul IV utenfor Eide vil ifølge de opprinnelige planene få en kapasitet på 350 MW hver. Planene om en fjerde vindpark, Havsul III, er skrinlagt etter store protester. Havgul sendte inn konsesjonssøknaden for de tre Havsul-prosjektene ved årsskiftet, og byggestart kan tidligst skje i 2008 eller 2009.

Styrelederen i Havgul mener utbyggingen vil gi så mye ny fornybar kraft at det vil ha stor betydning for kraftsituasjonen i Møre og Romsdal. Denne regionen har et stort kraftunderskudd som på sikt vil gi betydelige problemer for industribygging og sysselsetting.

- Det vil også ha stor betydning i forhold til Stortingets og regjeringens mål for utbygging av ny fornybar energi i Norge, sier Thorkildsen til Økonomisk Rapport.

Reiselivsnæringen gjennom RBL har stilt seg kritisk til myndighetenes håndtering av vindmølleutbyggingen i Norge, som i dag skjer ved enkeltvis konsesjonsbehandling, og ikke etter en samlet, helhetlig plan som ivaretar de ulike interessene i forbindelse med utbyggingene.

- Myndighetene har valgt å stikke hodet i sanden, og det har bare vært byråkratiske begrunnelser for dette. Tidligere energiminister Thorhild Widwey tok seg ikke tid til å svare på våre brev. Det er veldig alvorlig. Nå skal vi møte Olje- og energidepartementet og NVE, men den dialogen kunne vi hatt for to år siden. Man blir lei av å ikke bli tatt på alvor, sier Solheim i RBL.

- Konsekvensen er at de nå har et høyt konfliktnivå over hele kysten, fortsetter hun.

Thorkildsen i Havgul er uenig i at myndighetene ikke har tatt problematikken på alvor.

- Samlet plan for utbygging har vært oppe flere ganger. Myndighetene har så langt sagt nei. Bakgrunnen må antas å være at det vil være uhyre kostbart å konsekvensutrede hele kysten. Dette krever store ressurser, noe det offentlige må betale for. Dernest vil en slik samlet plan legge utbygging av vindkraft død i mange år, slik at det blir vanskelig å oppnå de målene politikerne har satt seg for utbygging av ny fornybar energi, og som må gjennomføres blant annet som en konsekvens av Kyoto-forpliktelsene, sier Thorkildsen.

- Dere mener det er bedre å begynne i en annen ende?

- Ja, vi tror det er riktig. Myndighetene har allerede innført såkalt «tematisk konfliktvurdering» i prosessen. Denne legges til grunn ved NVEs behandling av søknader for vindkraftkonsesjon, slik at man langt på vei kan si at tankene rundt en samlet plan er tilgodesett, sier Thorkildsen.

HAKKEMAT

Den vurderingen synes ikke Øystein Folden, leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, at det smaker fugl av.

- Vindmøller plassert på de riktige stedene er en god ting. Men det er mye av Havsul-prosjektet som er på feil sted. Hvis du ser på de tre viktigste områdene for fugletrekk i Norge, så er Havsul-området ett av dem. Du kan sammenligne det med faklingen i Nordsjøen der fuglene fløy rett i flammene. Fugler som flyr lavere enn 150 meter over havet vil få et problem i skogen av vindmøller, sier han.

Det kan bli mye hakkemat av slikt.