Skrønemat på julefat

Vi stapper bæreposene fulle. Desember er den store matmåneden. Tradisjonsrik mat og drikke som kjøttruller, skinker, spekepølser, øl og akevitt tyter ut av plastposene. Etter jul vil den samme maten og drikken sprenge mot bukselinningen. Det gjør ingenting. Vi koser oss med tradisjonsrik mat fra alle deler av landet - tror vi. For produsentene vil bare ha oss til å tro at vi spiser original og stedbunden mat. Ofte må vi svelge i oss tomt skryt.

Setter du tennene i Sørlandsspekemat fra Svindland AS i Flekkefjord, så biter du like gjerne i dyr som aldri har vært i nærheten av Dyreparken i Kristiansand (heldigvis). De har gresset i Trøndelag eller kanskje på Hedmarken, for spekematen har ingenting med Sørlandet å gjøre - bortsett fra at fabrikken ligger der. Kjøttråvarene kommer fra hele landet.

Det blide Sørlandet er en populær landsdel å referere til når produkter skal selges. Og hva passer vel bedre enn å drømme om sol, sommer og Sørlands-is når desserten skal inntas etter julemiddagen? Bortsett fra at melken stammer fra kyrne på Jæren. Men Jær-is klinger ikke like bra, det skjønner alle, også Hennig-Olsen.

BLØFF PÅ SKIVEN

Den tynne fårepølsen Sognemorr gir inntrykk av at råvarene i sommer gikk og breket sammen med Farmen-deltakere langs fjellsidene i Sognefjorden. Selvsagt er det bare Gildes fabrikk som ligger i Sogn. Pølsen du setter på julebordet består hovedsakelig av fårekjøtt fra hele Vestlandet. Strandamør og Strandaskinke er to andre produkter som produseres i Stranda av Stranda Spekemat. Navnene gir autensitet, og spekematen smaker fortreffelig til rømmegrøten, men råvarene kommer nødvendigvis ikke fra distriktet.

Flatbrødet smører vi gjerne med Kviteseidsmør. Der kommer også oppskriften fra, men i dag produseres alt i Setesdal, hvor også råvarene for det meste hentes fra. Drar du den enda litt lenger smører du brødskiven med Kviteseidsmør og har Gudbrandsdalsost eller Jarlsbergost som pålegg. Ingen av disse lages av råvarer fra området eller produseres i området de har hentet navnet sitt fra.

Gudbrandsdalsosten produseres på flere anlegg rundt i Norge, men den opprinnelige oppskriften, laget av Anne Hov fra Gudbrandsdalen, blir fremdeles fulgt. Jarlsbergosten er et resultat av en hovedoppgave ved Norsk Landbrukshøgskole i 1956. En idédugnad året etter gjorde at osten også fikk navn. Senere har osten blitt en eksportsuksess.

TILFELDIG AKEVITT

Under julemiddagen, når fettet skvulper i magen, er det godt å ta seg en knert akevitt eller to for å få litt fart på tarmsystemet. Men drikke til medisinske formål, som Gammel Opland, Lysholm Throndhjemsaquavit og Løiten, har ingenting med Oppland, trøndere eller Løten å gjøre. Det er helt tilfeldig hvor råvaren - poteten - kommer fra.

- Vi måtte ha pløyd opp hele Løten skulle vi bare brukt poteter derfra. Det er rett og slett ikke nok. Vi kom fort til den konklusjonen at hvis vi bare skulle tatt potet fra Løten, så ville vi fått et kjempeproblem, sier Arcus-destillatør Halvor Heuch og ler.

Tanken har imidlertid vært der, ideene kom flygende fra Frankrike. Der har de appellasjoner, altså geografisk avgrensede områder hvor produkter kommer fra. Cognac er et eksempel på det. Bare druebrennevin produsert i Cognac-distriktet kan kalle seg for Cognac.

Han påpeker dessuten at det ikke har vært tradisjon for appellasjoner i Norge. I Frankrike er man opptatt av druetyper og jordsmonn. I Norge er en potet en potet.

TO KALORIREGLER

Etter at julemiddagen er over, gavene er pakket ut og stjernene er tente på nattehimmelen, så blir du kanskje kvessen på litt saltmat igjen. Sørlandschips er en sprø kveldsnacks, og navnet gir gode assosiasjoner til bløde konsonanter og skjærgårdsferie. Men siden det ikke dyrkes så mye poteter på Sørlandet, så må mange poteter hentes fra Telemark og Vestfold. Dessuten stammer oppskriften fra den andre siden av Atlanterhavet - den er kanadisk.

I romjulen, når den store, dårlige samvittigheten setter inn, så kan vi minne om kaloriregel nummer én: Dersom du spiser noe og ingen ser det, har det ingen kalorier. En annen viktig regel: Jo mer du feter opp de som til daglig er rundt deg, desto tynnere virker du selv.

De mer rasjonelle blant oss kan heller ta en skitur for å få bort juleflesket. Mange liker å varme opp hermetikkmat når de er ute på tur. Da har Trondhjems et stort produktsortiment som spenner over alt fra reinsdyrkaker, kjøttkaker til erter, kjøtt og flesk. I over 100 år var det også trøndere som sto for produksjonen, men i 2000 kjøpte Nopal opp hele fabrikken og flyttet produksjonen til Elverum. Nå er det dyr fra Hedmark og indre Østlandet som ligger preservert på boksene.

Toros posesaus ved navn Lofoten fiskesaus kommer slettes ikke fra Nord-Norge.

Og apropos Nord-Norge. Lliker du Nordlandspils bør du ha bart og heie på Rosenborg, for det er i Trondheim at den skummende Ringnes-drikken produseres.

«TURKISH DELIGHTS»

Heller ikke Sandefjordsmør, den kaloririke kremete smørsausen som ofte serveres til torske- eller laksemiddager, har noen tilknytning til Sandefjord bortsett fra at oppskriften ifølge Toro skal stamme derfra.

I sommer ble det dessuten kjent hvordan Stabburet brukte Prøysenhuset og Alf Prøysens kjente vise «Oppå Lauvåsen veks det jordbær» når de hver kveld reklamerte på TV for sitt nye «hjemmelagede» markjordbærsyltetøy. Men i et glass markjordbærsyltetøy var det 192 gram vanlig jordbær, og bare 48 gram markjordbær. Markjordbærene var for sikkerhets skyld verken fra Lauvåsen eller andre norske skogområder, men derimot fra Tyrkia - de var «Turkish Delights».

Vi kunne nevnt langt flere produkter. Butikkene er fulle av varer med norske flagg, bilder av vakker norsk kyst og nostalgisk bondelandskap under julestjernen, påstander om norskhet og egne garantistempler. Likevel blir vi ikke så veldig sinte og misfornøyde. Vi liker jo alle sammen å tro litt på julenissen. God jul og et riktig godt nytt år til dere alle - uansett hva dere spiser.

Disse har søkt

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse:

• Ringerikspotet
  
• Rakfisk fra Valdres
  
• Hardangereple
  
• Hardangermoreller
  
• Hardangerplommer
  
• Hardangerpærer

Beskyttet geografisk betegnelse:

• Eplejuice fra Hardanger
  
• Fjellmandel fra Oppdal
  
• Villsau fra Vestlandskysten

Tradisjonelt særpreg:

• Kjøttbransjens landsforbund, KLF, har søkt om at over 30 produkter som i dag reguleres av kjøttvareforskriften, skal få merkingen «Tradisjonelt særpreg». Dette gjelder produkter som f.eks fenalår, spekeskinke og kjøttdeig.

Slik er ordningen

Den norske merkeordningen trådte i kraft 5. juli 2002, og er opprettet av Landbruksdepartementet etter mønster fra EU-landene.
Merkeordningen har tre ulike betegnelser:

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Foreløpig har bare Ringerikserter oppnådd denne statusen. Det betyr at alt med disse ertene har foregått innenfor Ringerike, det være seg dyrking, bearbeiding og foredling.

Beskyttet geografisk betegnelse. Nesten det samme som ovennevnte, men med litt mindre strenge krav for geografi. F.eks lages Økologisk Tjukkmjølk fra Røros på Røros, men melken hentes fra omkringliggende kommuner og fylker.

Beskyttet tradisjonelt særpreg. Produktet kan produseres hvor som helst i landet, men det må være tradisjon og særpreg knyttet til produktet. Falukorven i Sverige har fått en sånn beskyttelse innenfor EU. Den produseres flere steder i Sverige, men er produsert etter en tradisjonell oppskrift og på en tradisjonell måte.