Skumle sjefsskifter

BI-forsker Erlend Kvaal fastslår at selskaper i stor grad foretar regnskapsmessige nedskrivninger av goodwill-verdier uten at det er et reelt økonomisk grunnlag for å gjøre det, og at nedskrivningene ofte er knyttet til et lederskifte. Kvaal har foretatt en omfattende studie av regnskapsmessige nedskrivninger i forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt.

- Jeg er sterkt i tvil om selskapenes nedskrivning av balansepostene for goodwill og immaterielle verdier har noe reelt økonomisk innhold. Det er betenkelig med tanke på at dette dreier seg om de virkelig store nedskrivningene, hevder Kvaal, som påviser at slike nedskrivninger typisk er knyttet til et lederskifte. Han har studert engelske og tyske børsnoterte selskaper grundig og sett mer grovt på norske børsnoterte selskaper. Han mener at noe av det samme mønsteret finnes i norske aksjeselskaper, men det norske materialet er for tynt til at han kan trekke sikre slutninger.

- En nyansatt toppleder vil av og til føle et behov for å få skjelettene fra forgjengeren ut av skapet gjennom ekstraordinære nedskrivninger. Motivet kan også være å skaffe seg bedre regnskapsmessige resultater enn selskapet ville ha hatt uten nedskrivningene, sier Kvaal.

NORSKE FORHOLD

Det er de store selskapene som skriver mest ned. Typisk for norske selskaper som nedskriver er at de har dårlig avkastning generelt, og ofte har den nye konsernsjefen et ferskt styre å forholde seg til. Kvaal sier at offisielle bedriftsregnskaper ikke er helt å stole. De nye regnskapsstandardene som er innført er ikke gode nok når det gjelder goodwill-nedskrivninger. Forskeren mener også det er grunn til spørre om revisorene alltid gjør jobben sin i denne sammenheng.

Selskaper notert på Oslo Børs skrev ned goodwillen med 1,2 milliarder kroner i 2003.