jobb og ledelse
Skype-frelst skipsreder
Reder Morits Skaugen jr. sparer penger på at rederiet hans, I.M. Skaugen, har gått over til Skype, som er utviklet av trøbbelmakeren Niklas Zennström.
Zennström er mannen som får bossene i verdens teleoperatører til å bli likbleke fordi hans teknologi kutter teleutgiftene kraftig. I.M. Skaugen er en av de første norske bedriftene som benytter teknologien.
Teleutgiftene til rederiet har gått ned. Reder Morits Skaugen jr. omtaler Skype som en stor suksess for selskapet. Med kontorer i Norge, Kina, USA, Singapore, Dubai og St. Petersburg blir teleutgiftene formidable. Innsparingspotensialet er stort. Skaugen jr. har hele tiden øynene åpne for muligheter til å spare og effektivisere kommunikasjonen.
Hvert år drar han til Lausanne og IMD. I juni i fjor ble han introdusert for og kurset i nye it-trender og muligheter. Kurslederen talte entusiastisk om det for Skaugen jr. totalt ukjente Skype.
- Ut fra vårt selskaps internasjonale tilstedeværelse ble jeg umiddelbart interessert, sier Skaugen jr., som ved hjemkomst ble en av de første skypere i Norge da han tok en beta-versjon i bruk.
I dag benyttes Skype av alle 130 ansatte ved rederiets kontorer, som har hovedkontor på Sjølyst i Oslo.
- Vi har selvfølgelig fortsatt både fast- og mobiltelefoner, men samtaler med våre medarbeidere på kontorene ute går hovedsakelig over Skype, sier Skaugen.
VURDERER TELIO
Sammen med it-direktør Morten Næs har han ikke mye negativt å si om den nye teknologien - tvert imot. Lydkvaliteten er stort sett krystallklar, og den blir stadig bedre med nye oppdateringer, senest 29. mars i år.
Eneste minus er Skypes tilknytning til internett og datamaskin, noe som begrenser bruken. Som et supplement til Skype, vurderer selskapet å la ansatte få et Telio-abonnement med hvert sitt nummer for å kunne ha en rimelig fasttelefonmulighet. Telio har ingen bedriftsløsning, og dermed heller ikke sentralbordfunksjon med felles telefonnummer.
- Men Skype vil vi ha inntil det kommer noe bedre, sier Skaugen jr.
Rederiet har foreløpig ikke regnet konkret på hvor store besparelser Skype har gitt, men hevder det dreier seg om betydelige beløp. Som eksempel trekker de frem telefonkonferanser med ansatte på de to Kina-kontorene, med besparelser på mellom 60 og 70 prosent ved bruk av Skype.
- Vi har også registrert en betydelig reduksjon i mobilbruken blant våre inspektører når de er ute på reise under dokking, sier Skaugen.
Selskapets ansatte benytter også Skype fra hotellrom med internettforbindelse og fra trådløse soner på kafeer, flyplasser og andre møteplasser.
- Senest i går ringte jeg fra flyplassen i Zürich med min Qtec via Skype, sier Skaugen jr., som sammen med flere andre ansatte benytter Skype privat, blant annet i samtaler med poden, som for tiden befinner seg i Canada.
FLERE TILLEGGSTJENESTER
Tilleggstjenester, som øyeblikksmeldinger og utveksling av dokumenter, er en del av fordelen med Skype, mener Skaugen jr. og Næs.
- Vi tar mange beslutninger over telefon. Når vi parallelt kan bekrefte disse i øyeblikksmeldinger, får vi skriftlig logg eller dokumentasjon over beslutningene samtidig som vi snakker, sier Skaugen jr.
Anvendelse av e-post karakteriserer han som et mer tungvint alternativ, og som normalt ikke er synkronisert i tid.
Parallelt med samtaler, kan partene utveksle og arbeide på dokumenter gjennom Skype, en ubetinget fordel mener Skaugen jr. og Næs.
Med Skype er det også mulig å gjennomføre videosamtaler og telefonkonferanser. I I.M. Skaugen benytter de ikke videomuligheten. Selskapet benytter derimot mer avansert utstyr for videokonferanser.
KUN GODT Å SI
På direkte spørsmål kommer de ikke opp med store negative erfaringer eller ulemper, gitt de begrensninger systemet har.
- Det hender at enkelte samtaler eller konferanser ender opp i svak eller hakkende lyd, men det byr ikke på store problemer, og har stort sett blitt rettet opp ved å bryte og gjenopprette forbindelsen, forteller Næs.
- For oss er det viktig at kommunikasjonen med våre utenlandskontorer er like god som den kommunikasjonen vi har på tvers av avdelinger eller etasjer i ett bygg. Skype tilfredsstiller dette kravet, sier Skaugen jr., som forteller at Skype er blitt en større suksess enn han hadde forestilt seg første gang han tok det i bruk.
Dette er Skype
Skype er tale over internett. Men man kan også kommunisere over video, benytte øyeblikksmeldinger og utveksle dokumenter.
Skype er i utgangspunktet en teknologi for kommunikasjon mellom to datamaskiner eller PDA-er. Programvaren lastes ned gratis fra www.skype.com. Brukerne må ha mikrofon, hodesett, høyttaler eller en spesiell telefonlur som er koplet til datamaskinen - gjerne trådløst via blåtann eller andre teknologier. Eneste kostnad er utstyret og bredbåndsabonnement.
Her ligger en begrensning med Skype. Den binder deg til en datamaskin, stasjonær eller bærbar, og kan kun benyttes så lenge du har bredbåndsforbindelse - gjerne via trådløse soner. Men det har også kommet nye løsninger, som reduserer begrensningene.
Skype
- Skype ble etablert 29. august 2003
- Nærmere 33 millioner brukere har lastet ned programvare over 92 millioner ganger, mot 9,5 millioner brukere 29. august 2004
- Selskapet får over 155.000 nye brukere hver dag
- Til nå er det skypet rundt seks milliarder minutter
- Skype kan benyttes med maskiner med operativsystemer fra Windows, Mac OS X, Linux og Pocket PC (pda)
- Skype-teknologien er proprietær
- Hovedkontor ligger i Luxembourg, med avdelinger i London og Tallinn - i alt rundt 90 ansatte.
Nylige artikler
– Styreledelse er ingen sjekkliste, men et lederoppdrag
Når sjefen gruer seg til julebordet
EUs jernrammer er dårlig butikk
Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?
Høyre vil gi prins Sverre Magnus fulltidsjobb i kongehuset
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen