Næringsliv
Skyr milliarder i nye EU-land
Boomen i byggebransjen var gullkantede nyheter. Norges største entreprenørselskap vokser i stort tempo. Men til de nye EU-landene vil det ikke, selv om milliardkontraktene flommer. - Altfor høy risiko, vi tør ikke, sier konsernsjef Terje Venold i Veidekke.
Den gamle Sjølysthallen forsvinner. I røyk og støv. Opp stiger et nytt boligkompleks og et lokk over motorveien. I løpet av noen måneder skal de første av 360 leiligheter være klare til innflytting.
Da Veidekke og OBOS kjøpte tomta for fem år siden var skepsisen stor. Var det marked for salg av så mange leiligheter i absolutt øvre prisklasse?
- Det er det, nesten alle leilighetene i de første byggetrinnene er solgt, sier Terje Venold, konsernsjef i Veidekke i 15 år. Prosjektet er et av de større og dyrere i landet, med opp mot 500 boliger og noen tusen kvadratmeter næringseiendom. Leilighetene koster fra rundt 29.000 kroner per kvadratmeter til 48.000.
LANGSIKTIGE
Ifølge Venold er langsiktighet svært vesentlig når det gjelder å beregne hva som lar seg selge og hva som er lønnsomt. Og boligmarkedet er i stadig endring, akkurat som konjunkturene er det. Selv kan han følge utbyggingen på Sjølyst fra sitt vindu i hovedkontoret noen meter lenger bort.
Sjølyststranda er ett av nærmere 600 prosjekter Veidekke driver i Norge i øyeblikket. Selskapet er landets største entreprenørselskap med vel 16 prosent av markedet og en forventet omsetning i Norge i 2004 på rundt 8,5 milliarder kroner. 6.500 ansatte bygger skoler, sykehjem, boligkomplekser, næringsbygg, motorveier, flyplasser, kraftanlegg og fornøyelsesparker. De er overalt.
OFFENTLIG MELKEKU
- Aktivitetsnivået i byggebransjen i Norge er høyt. Det gjelder særlig boligbygging og offentlig virksomhet som skoler, sykehjem og veier. Stillstanden når det gjelder utbygging av næringsbygg kompenseres delvis av økt aktivitet innen offentlige bygg, og av konkurranseutsetting av offentlige oppgaver, sier Venold.
1600 boliger er under bygging, i tillegg til at selskapet bygger for andre. Det er også inne i flere oppgaver knyttet til den landbaserte olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, og de har fått kontrakt på bygging av 38 km motorvei på Sørlandet, med driftsansvar i 25 år fremover.
SLUKTE DE ANDRE
Veidekke er blant de få selskapene i milliardklassen i landet som fortsatt er norsk. Mens andre selskaper i bygg- og anleggsbransjen i tur og orden har blitt svelget - hovedsakelig av svensker - har Veidekke gått motsatt vei. Da de store strukturendringene i bransjen skjedde på 80-tallet, sto valget mellom å la seg kjøpe, prøve å overleve som liten, eller prøve å vokse. De valgte det siste.
Mens Skanska og NCC plukket norske entreprenørselskaper over kjølen, startet norske Veidekke sine oppkjøp. Over 60 selskaper ble kjøpt opp, kapital ble blant annet hentet inn gjennom børsnotering av Veidekke i 1986. Den største utvidelsen skjedde da det kjøpte Aker Entreprenør i 1990.
- Mange av selskapene signaliserte at de ville kjøpes opp da de så de mange fusjonene i bransjen. Fra vår side var det vesentlig at våre oppkjøp ikke ble gjort på en uvennlig måte, sier Venold. Han har selv vært med på de fleste av dem.
Veidekke har en imponerende vekstkurve bak seg. Det har hatt en markant omsetningsvekst de siste årene, samtidig som det ikke har noen år å vise til uten at det har tjent penger.
LØNNSOMHET FØR VEKST
- Hva er strategien bak, konkurrentene er mange og store?
- Det er riktig at konkurransen er sterk, selv om det bare er noen få konkurrenter igjen om de største jobbene. Strategien er imidlertid klar: Ikke voks for fort, gå hele tiden inn i prosjekter der lønnsomheten er god. Jeg har sett nok eksempler på ledere som setter vekst foran alt annet. Dette ser man best på de mange store internasjonale prosjektene norske entreprenører har vært involvert i. De færreste har gått i pluss, og det er hovedårsaken til at Veidekke nå satser på videreutvikling i Skandinavia, sier konsernsjefen.
Veidekke har for lengst kastet seg inn i det skandinaviske markedet og er i dag Danmarks fjerde største entreprenør og har betydelig virksomhet i Sverige. Virksomheten i Danmark ble innlemmet i 2000. Venold hevder at det har vært en fornuftig investering, selv om et svekket marked på Jylland og et par store prosjektet har gitt dårlig inntjening i 2004. I Sverige går aktiviteten i Gøteborgsregionen bra, mens etableringene i Stockholm og Skåneregionen ikke har gått som forventet. Eiendomsvirksomheten i Sverige er derimot mer lukrativ, med økende resultater.
- Spesielt ved et oppkjøp for virksomheten i Skåne gjorde vi ikke en god nok jobb. Her har vi måttet nedskrive deler av verdiene, og oppgangen og etterspørselen var ikke som ventet. Vi vil gå i minus her i år og, men på sikt har vi tro på et pluss, sier han.
IKKE BILLIG-POLAKKER
Foruten fokus på lønnsomhet har Veidekke et kontinuerlig blikk for faglig utvikling og forbedringer innad i organisasjonen. Selv i oppgangstider er det hele tiden fokus på kostnadsbesparelser i alle ledd.
En tredel av kostnadene er lønn til de ansatte, en tredel er materialer og en tredel er bruk av underleverandører. Prisene til underleverandører presses hele tiden, prisene på råvarer kan presses gjennom stordriftsfordeler. Vanskeligere er det med lønnen til de ansatte.
- EU-utvidelsen åpnet døren for muligheten til bruk av billig arbeidskraft i bransjen din, for eksempel ved oppretting av datterselskaper i øst?
- Vi brukte ett år på å diskutere hva slags strategi vi skulle velge i forhold til EU-utvidelsen. Vi kom til at vi ikke ville starte med å engasjere billig arbeidskraft fra Polen og Baltikum for å få ned lønnsbudsjettet. På lengre sikt har vi mye mer igjen for å ha dyktige fagarbeidere som tar en utfordring enn å spare litt for å sitte igjen med folk uten den rette kompetansen og langsiktigheten, sier han.
Veidekke har i øyeblikket 45 polske og baltiske fagarbeidere av totalt 2.300. De har enten fast ansettelse eller er innleid gjennom vikarbyråer.
I SNEGLEFART
Veidekke bruker i stedet ressurser på en kontinuerlig forbedring av logistikken på byggeplassen. Ifølge bransjens egne beregninger kan så mye som en tredel av tiden gå med til venting, materialer som ligger på feil sted eller ikke kommer når de skal, at den ene ikke vet hva den andre gjør osv.
- Hvordan vinner dere en kontrakt, konkurransen er hard?
- Vi satser på kvalitet, og gjerne i nært samarbeid med kunden. For eksempel utviklet vi et konsept for bygging av leiligheter til ungdom der de kan leie ut deler av leiligheten de første årene, og på en enkel måte senere integrere de utleide rommene i egen leilighet når økonomien tilsier det. Det ble en suksess, sier han.
- Hvilke faktorer er viktigst når dere bestemmer dere for å satse på et prosjekt?
- At vi har tilstrekkelig kapasitet, den rette kompetansen og erfaringen. Dessuten en vurdering av og erfaringer med den aktuelle kunden, av risiki og av den formen for kontrakts- og samarbeidsform det legges opp til, sier Venold.
ANSATTE EIER
Ulikt de fleste andre større norske selskaper eier ansatte i konsernet en større del av selskapet, til sammen 16 prosent. Alle ansatte får hvert år tilbud om aksjekjøp til rabatterte priser, og i øyeblikket har 1900 aksjer for rundt 200.000 kroner i gjennomsnitt. Filosofien er at medeierskap fører til at den enkelte gjør en bedre jobb.
Venolds snart 16-årige karriere som konsernsjef i Veidekke er ikke unik. Det er liten utskifting i organisasjonen, de fleste blir lenge. Ansatte får også tilbud om faglig utdanning, samtidig som Veidekke har 200 lærlinger i jobb til enhver tid.
POLITIANMELDT
Den norske entreprenøren er heller ikke kjent for å ha noen høy skadestatistikk. Arbeidstilsynet gir selskapet god karakter når det gjelder sikkerhet og miljø på byggeplassen.
Et ras i forbindelse med bygging av en tunnel på Hasle i sommer satte imidlertid Veidekke på kartet. Byggingen ble gjort på oppdrag av Oslo kommune. Raset gikk en lørdag da ingen var jobb og ingen av arbeiderne kom til skade. Begge er nå politianmeldt av Arbeidstilsynet blant annet fordi foreliggende rapporter som viste at grunnen var dårlig burde vært lagt til grunn.
- Dette er en komplisert sak, og siden den er på vei inn i rettsapparatet skal ikke jeg forhåndsprosedere den her. Det skal likevel sies at den kontraktsformen vi arbeider etter her tilsier at byggherren har ansvar for de geologiske vurderinger og planer, derfor er vi noe overrasket over at Arbeidstilsynet anmelder oss også. Dersom prinsippet skal være slik at begge parter skal foreta forundersøkelser, vil arbeidet måtte bli dyrere. Jeg er uansett glad for at ingen kom til skade, sier sjefen.
Veidekke er også i medias søkelys etter at selskapet beskyldes for å ha satt i gang en større utbygging i Asker uten byggetillatelse.
- Dette tyder vel på at kvaliteten på arbeidet deres ikke er like god overalt?
- Vel, denne saken kjenner jeg ikke til. Jeg har full tiltro til folkene våre, men alle kan jo ta feil, sier han. I ettertid får ØR opplyst at byggetillatelsen kom dagen etter oppslagene i media.
IKKE KINA
Selv om Veidekke fokuserer på det norske og det nordiske markedet, gjorde det seg kjent da det tok oppdrag som rådgiver for utbygging av verdens største damanlegg, prosjektet Three Gorges i Kina. Det har imidlertid ingen planer om å kaste seg inn i markedet som så mange andre kaster seg inn i.
- Vi satser på ytterligere vekst i de markedene der vi er. Det skandinaviske markedet er mer enn stort nok, sier Venold.
- Men vil ikke beslutningen om å holde seg til Skandinavia gjøre at dere ikke blir store nok og dermed heller en oppkjøpskandidat?
- Nei, det viktigste for vår selvstendighet er å levere resultatene investormarkedet forventer, og gjennom det få den riktige prisingen av aksjen. Veidekke har en ledende posisjon i Norge som skal styrkes ytterligere. For videre utvikling har det vært naturlig å satse i markedene i vår nærhet, som Sverige og Danmark. Det har et volum på 200 milliarder kroner, vår markedsandel i dag er 6 %. Det innebærer et betydelig potensial.
- Hvorfor har dere ingen planer om å gå inn i infrastrukturutbyggingen i de nye EU-landene? Her er det snakk om milliardprosjekter?
- Det å gå inn i ukjente markeder krever mye. Med vår strategi om å satse i Skandinavia vil en satsing utenfor innebære en altfor høy risiko. Skal man lykkes som entreprenør og eiendomsutvikler i markeder man ikke kjenner, må man få det nødvendige fotfeste gjennom større oppkjøp lokalt. Både for å være konkurransedyktig og for å ha nok volum for virksomheten, sier Venold. Det har Veidekke ingen planer om.
Veidekke| Veidekke | |||
| Millioner kroner | 1) 2004 | 2003 | 2002 |
| Omsetning | 9 079 | 11 460 | 11 250 |
| Driftsresultat | 182 | 190 | 315 |
| 1) Tall for 3. kvartal |
Historie
Veidekke ble stiftet i 1936, men all virksomhet ble lagt ned under krigen. Det første store oppdraget var utbygging av rullebanene på Sola flyplass, deretter fulgte en rekke store flyplasskontrakter. Motorveier og vannkraftverk ble nye satsingsområder. På 80-tallet kastet det seg inn i bygg- og anleggsbransjen, blant annet gjennom oppkjøp og fusjoner av en rekke mindre selskaper. Et 60-talls selskaper er tilført. Nå bygger det næringsbygg, skoler bolig- og industriprosjekter landet rundt og er landets største entreprenørbedrift. Siden 1986 har Veidekke vært notert på Oslo børs.
Selskapet etablerte seg på det afrikanske markedet med god drahjelp av NORAD. Det har også vært rådgiver for bygging av verdens største dam i Kina.
Eiere
OBOS er den største eieren i Veidekke med 30,4 %. Andre store aksjonærer er Folketrygdfondet (13,5 %) og Storebrand (6,8 %). De ansatte har 15,6 % av aksjene.
Nylige artikler
Økt motstand mot Trumps feilslåtte Iran-strategi
Juridisk påskenøtt: Har ansatte krav på ekstra betaling i påsken?
Røde Kors: Flere har dårlig råd i påsken
Ny måling: Fire av ti norske menn sier de vil stemme Frp
Superharryhandel og rånertreff: Svenskene forbereder seg til skjærtorsdag
Mest leste artikler
Ingvill Kvernmo: Forstå psykososialt arbeidsmiljø - arbeidsgivers ansvar og vanlige misforståelser
Hvordan kontorløsninger påvirker sykefravær blant ansatte
Psykologisk trygghet i norsk arbeidsliv: NHH-forsker Bård Fyhn deler innsikt
Hybrid creep: Slik lokker arbeidsgivere ansatte tilbake til kontoret
Magne Lerø om hvordan håndtere mediepress: Lærdom fra Mette-Marits krisehåndtering