Sladrehank skal selv ha bank

Det er sensommer i Frankrike, Jacob Stolt-Nielsen er på landstedet sitt. 75 år gammel er han en av Norges rikeste menn, med fasjonable boliger i England, Frankrike og Norge og et selskap som er et av verdens største innen kjemikalietankfart. Men det hjelper ham ikke mye akkurat nå.Amerikanske myndigheter mener selskapet han er hovedaksjonær i har drevet omfattende kriminell virksomhet, og vil ha det dømt. Selv mener han de samme myndighetene ikke har lov til å dømme ham. Mens millionene renner ut i advokathonorarer og krav fra kunder som føler seg lurt, har sjefen selv fått munnkurv. Mannen som har bygget opp det hele, må drøvtygge hvitløk og oliven og stole på at folkene hans klarer å ordne opp.Og amerikanerne er ikke alene om å ville ta Stolt-Nielsen. Både EUs og Canadas konkurransemyndigheter har satt i gang etterforskning av rederiet.HEMMELIGE MØTERDet startet for åtte år siden, en tidlig høstdag på et hotellrom i London. Året hadde vært en dyster opplevelse for verdens kjemikalietankredere, markedet for frakt av kjemikalier er dødt, ratene elendige, altfor mange skip kjemper om de samme lastene. Inntjeningen går i bånn.«Industrien modnes, det blir flere konkurrenter, ... vårt forsprang fra tidligere år er borte.» Slik beskriver Stolt-Nielsen 90-årene på sine egne hjemmesider.Det er august 1998, sensommer i London, ennå varmt. Tre toppsjefer i det norske rederiet Stolt-Nielsen med amerikaneren Samuel A. Cooperman i spissen har kommet til storbyen i et helt spesielt ærend. De skal møte representanter for et annet norsk rederi, bergensrederiet Odfjell. Fra før er de to knallharde konkurrenter, nå ser de muligheten til å komme ut av uføret. Møtet er unikt - og hemmelig.Det de gjør, er å sette opp en avtale om at videre konkurranse legges brakk. Rett og slett. De avtaler å ikke konkurrere om kundene på spesielle frakter, blant annet til og fra USA. De avtaler også å utveksle kundelister slik at de ikke gjør noen feil. På den måten kan de unngå at prisene presses. De vinner, kundene derimot lures trill rundt.Fem måneder senere møtes de på nytt. Denne gangen er et tredje rederi med på møtet, også det norsk og fra Bergen, men denne gangen er de i Amsterdam. Formålet er å diskutere måter de tre kan opprettholde sine respektive markedsandeler på, kontrollere markedskapasiteten, hindre nye aktører i å komme inn på markedet og på andre måter hindre konkurranse i kjemikalietankmarkedet.RUNDLURER KUNDENEEtter hvert blir et fjerde rederi med i den hemmelige sammenslutningen. Fire selskaper som i utgangspunktet er beinharde konkurrenter, enes nå om å legge konkurransen død. De fire er Stolt-Nielsen fra Haugesund, Odfjell og Jo Tankers fra Bergen og japanske Tokyo Marine. Sammen har rederiene kontroll over majoriteten av dette markedet av væsker som skal fraktes over de store hav.De fire selskapene møtes og avtaler å holde prisene på et visst nivå, samtidig blir de enige om å dele kundene mellom seg geografisk sett.De avtaler også hvordan de skal oppføre seg dersom en av de andres kunder ber om et bud fra dem; la være å komme med bud eller komme med en så høy pris at det ikke er aktuelt for kunden å si ja. Resultat: Kunden skal lures til å tro at konkurransen er reell.Det er kundene som taper, og de vet ikke noe om at de føres bak lyset, og at det ikke lenger er noen reell konkurranse. Høyst ulovlig, men ytterst innbringende for selskapene.FADESENSamarbeidet utvikler seg, utad ser alt pent og pyntelig ut. Hos Stolt-Nielsen får man etter hvert utarbeidet en analyse med beregninger over hvor mye selskapet tjener på det ulovlige samarbeidet, sammenliknet med å fortsette den ordinære konkurransen. Konklusjonen er at det er mest lønnsomt å fortsette prissamarbeidet og dermed de kunstig høye prisene.Alt går glatt. Da gjør selskapet trolig en kjempetabbe. 11. april 2001 fakses analysen over lønnsomheten i den ulovlige virksomheten fra hovedkontoret i Greenwich i USA til Richard B. Wingfield ved avdelingskontoret i Europa. I seg selv er ikke det noe spesielt dramatisk, men faksen etterlater seg spor som skal vise seg å bli skjebnesvangre senere.Helt frem til vårparten 2002 skjer det lite, det ulovlige samarbeidet har pågått i tre og et halvt år, nå skjer det ting som skal bidra til at det hele begynner å rakne. I mars sier Stolt-Nielsens husadvokat Paul O’Brian opp etter å ha stilt spørsmål ved virksomheten og sagt seg bekymret. Samarbeidet mellom selskapene fortsetter imidlertid, O’Brian forlater Stolt-Nielsen.Ikke nok med det, kartellet er i ferd med å rakne innenfra; for i tillegg beskylder et av rederiene i kartellet Stolt-Nielsen for å svindle dem når det gjelder samarbeidet om å dele Mexicogolfen mellom seg.Høsten skal bli tøff. I Stolt-Nielsen skjønner de at løpet kan være kjørt og at virksomheten er i ferd med å bli kjent. 22. november tar Samuel Cooperman, som nå er konsernsjef i Stolt-Nielsen Transportation Group, kontakt med en av USAs fremste antitrusteksperter. Han møter en tidligere visegeneral i Justisdepartementets (DOJ) antitrustdivisjon, John M. Nannes, nå privatpraktiserende advokat. Nannes gjør det klart at kartellvirksomheten er kjent, blant annet fordi den tidligere husadvokaten deres har sagt fra. Stolt-Nielsens mann innrømmer at forholdene er slik at det kan være aktuelt å søke om amnesti under DOJs antitrustprogram.Advokat Nannes tar kontakt med ledelsen i antitrustprogrammet for å høre om det er planlagt noen etterforskning av mulig kartellvirksomhet innen kjemikalietankfarten. Det er det, er svaret.Stolt-Nielsen kaster kortene, varsler om prissamarbeidet og ber om amnesti. 15. januar 2003 signeres avtalen mellom Stolt-Nielsen og DOJ. Selskapet har angitt sine partnere, men håper selv å gå fri.KNEKKE KARTELLENEI USA har kartellsamarbeid, hemmelig prissamarbeid og andre midler for å oppheve konkurranse vært et gedigent problem. For å knekke kartellene, gikk myndighetene tidlig på 90-tallet til det skritt å tilby amnesti for den som meldte fra om slikt samarbeid. Det betydde at den eller det selskapet som kastet kortene, ville slippe straff. Grunnlovens paragrafer skulle settes til side. For den som var med, gjaldt det bare å komme først til mølla.For å oppnå straffefrihet var fullt samarbeid med myndighetene en forutsetning, noe som blant annet innebar å bidra til at alle fakta om egen og de andres virksomhet ble lagt på bordet. Målet skulle være å få tatt og straffet de involverte og knekke kartellvirksomheten. En egen antitrustdivisjon direkte under justisministeren ble bygget opp.Den jobbet meget effektivt - også når det gjaldt kartellsaken til Stolt-Nielsen.RAZZIAStarten på 2003 blir neppe blant de beste for Stolt-Nielsen. Hovedkontoret i Greenwich i Connecticut snus på hodet. Eposten til samtlige ansatte - fra topp til bånn - gjennomgås, alle møtebøker og referater sjekkes, alle fakser i de fire årene virksomheten hadde pågått, leses. Til sammen 25.000 sider med dokumenter fra Stolt-Nielsen fraktes til kontorene til antitrustdivisjonens kontorer i Independence Square West i Philadelphia. Kort tid etter går amerikanerne til razzia i kontorene til Odfjell. Stolt-Nielsen har angitt sine tidligere partnere. Basert på dokumenter fra Stolt-Nielsen og razziaer i kontorene til de to selskapene blir Odfjell-sjefene Bjørn Sjåstad og Erik Nilsen dømt til henholdsvis fire og tre måneders fengsel, og Odfjell får en bot på 300 millioner kroner. I selskapene raser man over at de er lurt trill rundt og forrådt av Stolt-Nielsen.Etter Odfjell kommer turen til Jo Tankers, selskapet får en bot på i overkant av 120 millioner kroner, som det godtar. Sjefen deres, Hendrikus van Westenbrügge, må sone tre måneder i fengsel.KONTRABESKJEDMens dette pågår, kommer meldingen som slår ned som en bombe i hovedkontoret til Stolt-Nielsen. Det er en kontrabeskjed fra de amerikanske justismyndighetene. Antitrustdisvisjonen varsler at de suspenderer avtalen om å samarbeide i henhold til amnestiavtalen, noe senere arresteres Wingfield i Stolt-Nielsen. 2. mars 2004 informeres Stolt-Nielsen om at amnestiet er trukket, og at det vil bli forberedt tiltale mot dem.Begrunnelsen er at Stolt-Nielsen ikke skal ha stanset den illegale virksomheten straks ledelsen ble kjent med den. Wingfield blir stilt ansvarlig for at den ulovlige virksomheten fortsatte etter at husadvokaten hadde slått alarm i selskapet om den ulovlige virksomheten. DOJ hevder at Stolt-Nielsen dermed ikke hadde samarbeidet fullt ut med dem.I avtalen Stolt-Nielsen har signert, står det følgende om når den ulovlige atferden opphørte:«... i forbindelse med den antikonkurransevridende virksomheten som det var meldt fra om handlet selskapet umiddelbart og effektivt for å stanse sin del av virkomheten ...»Plutselig stilles det spørsmål ved akkurat når virksomheten tok slutt, et tidspunkt Stolt-Nielsen tolker som dagen avtalen ble signert. Verden er snudd på hodet for Stolt-Nielsen. I et forsøk på å prøve lovligheten av å oppheve amnestiet går selskapet til distriktsdomstolen i området. Og der får de medhold i at det ikke er grunnlag for å trekke amnestiet.ALVORLIG KRIMINALITETLike fullt: 6. september i år er tiltalen klar, og den er omfattende:Selskapet tiltales for alvorlig antitrustkriminalitet, prisfiksing, kundefordeling og rigging av bud. Jukset skjedde på flere måter, selskapet avsto fra å inngå forretningsforhold med konkurrentenes kunder, diskuterte kunder og priser på kontrakter for å unngå konkurranse, forberedte, oppdaterte og utvekslet kundelister for å gjøre gjennomføringen av avtalen lettere, videreførte konspirasjonen gjennom møter og diskusjoner med konkurrentene, selv etter at Stolt-Nielsens juridiske hovedrådgiver hadde funnet bevismateriale.To av sjefene risikerer opptil tre års fengsel og bøter på 350.000 dollar, selskapet opptil 10 millioner dollar som hovedregel. Beløpet kan imidlertid bli langt større, det dobbelte av hva kundene tapte på jukset, eller det dobbelte av selskapets gevinst, dersom beløpet overstiger 10 millioner dollar.Dermed kan en dom bli svært smertefull for haugesundrederiet. Antitrustdivisjonen har beregnet at kundene er lurt og har tapt minst 100 millioner dollar eller minst 650 millioner kroner ved å holde prisene kunstig høye. Ifølge statsadvokat i justisdepartementets antitrustenhet, Thomas O. Barnett, er Stolt-Nielsen det første selskapet som får amnestiet trukket etter at amnestiprogrammet ble innført 1993. Noe han begrunner slik:- Dessverre var det nødvendig for å bevare programmets integritet, som krever at de involverte bidrar på en fullstendig og sannferdig måte, sier Barnett.Antitrustdivisjonen har regnet ut at kundene deres har tapt minimum 100 millioner dollar, eller cirka 650 millioner kroner, på at prisene ble holdt kunstig høye. - Det er en mørk dag når selskaper som selv melder inn aktiviteter, ikke kan stole på løftene fra påtalemyndigheten, het det i en pressemelding fra Stolt-Nielsen.Selskapet anker til Høyesterett, men venter fortsatt på svar på gyldigheten av tiltalen fra antitrustdivisjonen.SINTE KUNDERVerdens største kjemikalieselskaper er blant Stolt-Nielsens kunder. Dow Chemicals, Union Carbide, Huntsman, Sasol og flere andre har gått til søksmål mot rederiet, og mange har i stor grad vunnet frem med sine krav. Ifølge Stolt-Nielsens finansdirektør, Jan Christian Engelhardtsen, har selskapet allerede betalt ca. 300 millioner kroner til kundene.- Det er ikke tvil om at det har blitt dyrt for oss, sier Engelhardtsen.Blant de norske kundene på Stolt-Nielsens liste er Statoil og Borregaard. De har ikke gått til søksmål fordi det dreier seg om relativt små frakter. I Borregard er man imidlertid svært fornøyd med at konkurransen igjen håndheves. - Det er positivt at myndighetene går inn og avdekker prissamarbeid, slik at det blir konkurranse, sier informasjonssjef Dag Aasbø i Borregard. Selskapet er kunde av Stolt-Nielsen, men har ifølge Aasbø brukt dem så lite at de ikke har tapt noe særlig og dermed ikke har vurdert å gå til sak mot dem.- Hvor stor del utgjør transportutgifter av de totale kostnadene deres?- Mye, det dreier seg om lange frakter. Vi innhenter derfor tilbud fra flere aktører. Men det er ikke alltid så mange aktører i bildet, sier han.- Hvordan reagerte dere da dere ble kjent med prissamarbeidet?- Generelt vil jeg si at det er svært viktig med konkurranse, og at det var bra at de amerikanske myndighetene avdekket samarbeidet.- Vil dere bruke noen av de tre fraktrederiene etter det som ble avdekket?- Det at de har fått en dom mot seg, vil nok bidra til at de avstår fra noe liknende fremover. Man kan ikke utelate noen for alltid når de har fått sin dom og sonet sin straff, sier han.Finansdirektør Engelhardtsen i Stolt-Nielsen vil ikke si om selskapet venter fortsatt søksmål eller krav fra kundene.- Med bakgrunn i den foreliggende rettssaken mot DOJ kan jeg ikke svare på dette spørsmålet. Få av våre kunder har ønsket offentlighet om de forhandlingene som har blitt ført, så jeg kan ikke svare direkte, men jeg håper vi snart kan se lys i tunnelen, sier han. STILLE I BERGENI Bergen er de to rederiene Odfjell og Jo Tankers opptatt av å slikke sine sår. Med den positive utviklingen i fraktmarkedet den senere tid har Odfjell satset enormt på å modernisere og øke tonnasjen. Men rederiet vil for alltid ha den fellende dommen fra de amerikanske myndighetene over seg og en stygg skrape for at toppsjefen deres måtte i fengsel. Stolt-Nielsen vil neppe bli invitert i middagsselskap der i huset med det første.Da toppsjef Bjørn Sjåstad ble fengslet, ble Terje Storeng innsatt som ny toppsjef, noe han fortsatt er. Han er imidlertid ikke interessert i å rippe opp i det som skjedde, han vil helst slippe å si noe om hvorvidt rederiet mener at Stolt-Nielsen også bør stilles for retten, eller slippe fra.- Prissamarbeidssaken har vært en stor belastning for Odfjell og våre ansatte. Siden saken kom opp, har vi fullt ut samarbeidet med myndighetene i USA og EU. Vårt fokus nå er å legge dette bak oss og konsentrere oss om fremtiden. Vi ber derfor om forståelse for at vi ikke har ytterligere kommentarer utover det vi har sagt i tidligere pressemeldinger, års- og delårsrapporter, sier administrerende direktør i Odfjell Terje Storeng til Økonomisk Rapport.Heller ikke hos naboen, konkurrent og tidligere partner Jo Tankers, har man lyst til å rippe opp i den gamle straffesaken.- Jeg har ingen kommentar til saken, sier administrerende direktør og tidligere straffedømte Hendrikus van Westernbrügge til Økonomisk Rapport.HOS STEENSTRUP OG STORDRANGEDet er høst, markedet for kjemikalietankfart er på vei opp, men hos Stolt-Nielsen har man andre ting enn frakter og posisjonering å tenke på. Ifølge finansdirektør Engelhardtsen har selskapet til nå brukt rundt 550 millioner kroner i ekstra advokater i forbindelse med kartellsaken.- Det er bittert å se så mye penger gå ut av selskapet. Vi er veldig opprørt over at amerikanske myndigheter har brutt avtalen med oss om å gi amnesti, sier han på telefon fra London. Hovedkontoret er flyttet fra USA til Rotterdam og London. Jacob Stolt-Nielsens sønn Niels har tatt over som administrerende direktør, hans far er fortsatt styreformann. De har begge fått munnkurv i forhold til det som skjer. Selskapet vil likevel gjerne kommentere løftebruddet til de amerikanske myndighetene. De tar imidlertid ikke selv sjansen på å uttale seg og dermed kunne si noe feil, men har hyret inn eksterne advokater, i form av osloselskapet Steenstrup & Stordrange. Ikke rart pengene renner ut.Vi er invitert til å møte Stolt-Nielsens jurist Christian Mathiesen og advokat Bjørn Stordrange i lokalene til advokatselskapet i Stortingsgaten 23 i Oslo.KONKURRANSESKADELIG- Rederiet har besvart alle henvendelser fra mediene med et ønske om åpenhet. Man har redegjort for bakgrunnen for amnestiavtalen og innholdet i denne. Selskapet inngikk amnestiavtalen i januar 2003 etter at man året før valgte å rapportere til amerikanske myndigheter om den konkurranseskadelige virksomheten selskapet hadde vært involvert i. Etter råd fra amerikanske advokater og etter forhandlinger ble det inngått en amnestiavtale, sier Stordrange, på vegne av rederiet.- Ett år etter besluttet myndighetene at det til tross for amnestiet var grunn til å ta ut tiltale mot Stolt-Nielsen. Begrunnelsen var at det ulovlige samarbeidet hadde fortsatt etter at det ble kjent. Kommentar? - I avtalen står det ingen spesifikk dato for når samarbeidet skulle stoppe. Stolt-Nielsen gjorde det så fort det lot seg gjøre, med utgangspunkt i at det skulle være stanset innen avtalen ble signert, det vil si i januar 2003, sier Stordrange.- På hvilken måte?- Vel, vi velger å ikke kommentere de faktiske forholdene som er beskrevet i tiltalen utover det jeg nå har sagt, siden saken står for amerikanske domstoler, sier han.- Hvordan kommenterer dere tiltalen?- For så vidt var det greit med en avklaring. Her er intet nytt, verken med hensyn til tid, personer eller hendelser. Den er klargjørende, sier Stordrange.INGEN KONKURRANSE- Men hvordan kommenterer dere selve tiltalen, med avtale om prissamarbeid, deling av markeder osv.?- Den vil vi ikke kommentere, sier Stordrange.- Men dere la alle kortene på bordet da dere gikk til myndighetene. Da kan dere vel kommentere om det stemmer at dere bedrev prissamarbeid osv.- Selskapet har lagt alle kortene på bordet, samarbeidet med amerikanske myndigheter og oppfylt sin del av amnestiavtalen. Vi registrerer at dette nå kan bli brukt mot selskapet. Noen gjentakelse av hva som passerte mellom rederiet og amerikanske myndigheter i 2002 og 2003, vil vi ikke gjennomføre nå, sier Stordrange.- Hvordan vurderer dere sjansene for at apelldomstolen gir dere rett i at dere ikke kan tiltales på grunn av immuniteten?- Vi har stor tro på at vi vinner frem. Men rederiet er opprørt over at amerikanske myndigheter har brutt løftet til selskapet. Man skulle aldri tatt ut tiltale, sier han.- Hvor store konsekvenser får en dom?- Hovedregelen er 10 millioner dollar. Hvis de skal ha mer, må de bevise at noen har tapt mer enn det. Det er vanskelig, da må de spørre alle kundene om hva de har tapt, det har aldri vært gjort noe liknende. Slik vi ser det, beskriver myndighetene rettsreglene av bøtestraff på en korrekt og nøktern måte i tiltalen.- Hvordan reagerer Jacob Stolt-Nielsen?- Han er meget opprørt over dette, og over at to av hans nære medarbeidere gjennom 30 år risikerer fengsel, formidler Stordrange.- Men han selv går fri fra tiltale, han er vel heldig?- Vel. Det har aldri vært forventet at Jacob Stolt-Nielsen skulle bli holdt personlig ansvarlig, selv om han er øverste tillitsmann for rederiet.- Men han var involvert, han var sjef for virksomheten.- Deler av tiden var han det, frem til 2000. Det stemmer at han tok beslutningen om å gå til myndighetene med saken, sier advokaten.INNTJENINGEN TIL BUNNSIngen i selskapet Stolt-Nielsen vil fortelle hvorfor det hele startet, heller ikke gi noen vurdering av markedet på det tidspunktet.Skipsmeglere vi har vært i kontakt med, er imidlertid klare når det gjelder å beskrive markedet fra prisjukset startet:- Fra 1998 og frem til 2004 var det dårlige greier. Kapasitetsutnyttelsen var rimelig begredelig, inntjeningen gikk til bunns. Det sier administrerende direktør Finn Engelsen jr. i Lorentzen & Stemoco. Han mener overkontrahering tidligere på 90-tallet kombinert med negativ utvikling av fraktvolumene etter asiakrisen var hovedgrunnen til det dårlige markedet.I dag er situasjonen en helt annen. Særlig Kinas og Indias vekst gjør at markedet vokser og behovet for spesialiserte fraktskip igjen øker. Både innen kjemikaliebasert industri og vegetabilske oljer er markedet, og dermed behovet for frakt, økende.Strengere internasjonale regler for frakt av kjemikalier, animalske og vegetabilske oljer fra neste år gjør også behovet for ny tonnasje stort, sier Engelsen.Stolt-Nielsen Transportation og Odfjell er de to desidert største rederiene i verden innen kjemikaliefart. Ifølge Engelsen har Odfjell gjennomgått et omfattende fornyingsprogram og er veldig godt posisjonert i forhold til de nye kravene.- Stolt-Nielsen har også en stor flåte, men rederiet har samtidig mange gamle skip og et stort fornyingsbehov, sier han.Men mens markedet utvikler seg, venter Stolt-Nielsen. En avgjørelse trenger ikke å bli tatt på denne siden av nyttår.USA er imidlertid ikke alene om å etterforske Stolt-Nielsen og det ulovlige prissamarbeidet.- Det stemmer at selskapet etterforskes av EUs og Canadas konkurransemyndigheter for ulovlig prissamarbeid. Det stemmer også at selskapet har vært under etterforskning av Korea og Australia, men de to landene har henlagt saken, sier finansdirektør Engelhardtsen. Dette er saken:

• Fire rederier: Norske Stolt-Nielsen, Odfjell og Jo Tankers, og japanske Tokyo Marine, tas for ulovlig prissamarbeid m.m. i tidsrommet august 1998-november 2002. De fire hadde majoriteten av kjemikalietankmarkedet.
• Stolt-Nielsen sier fra om den kriminelle virksomheten i november 2002 og får amnesti i januar 2003. I USA får den som sier fra om kartellvirksomhet, slippe straff for at det skal bli mulig å knekke kartellene.
• Odfjell erkjenner seg skyldig og får 300 millioner kroner i bøter, toppsjef Bjørn Sjåstad og befraktningssjef Erik Nilsen må sone fire og tre måneder i fengsel.
• Jo Tankers får bøter på 130 millioner kroner. En av sjefene, Hendrikus van Westenbrügge, får fengsel.
• Amnestiet til Stolt-Nielsen trekkes, begrunnelsen er at selskapet fortsatte den ulovlige virksomheten etter at den ulovlige virksomheten ble kjent.
• Stolt-Nielsen får medhold i en distriktsdomstol i at amnestiet ikke kan trekkes.
• 4. september 2006: Det amerikanske justisdepartementet tar ut tiltale mot rederiet Stolt-Nielsen for omfattende prisjuks sammen med Odfjell, Jo Tankers og Tokyo Marine Japan. I tillegg til selskapet ønskes sjefene Sam A. Cooperman og Richard Wingfield på tiltalebenken. Jacob Stolt-Nielsen går fri.
• Stolt-Nielsen ber retten vurdere om tiltalen er lovlig. Avgjørelsen er ikke klar.
• EU og Canada etterforsker nå Stolt-Nielsen for prissamarbeid. Korea og Australia har henlagt en liknende sak mot selskapet.