Slakteren på Sørlandet

Lillesand: Det lukter pølser, og spekeskinke. I Eides slakterbutikk henger det spekeskinker og pølser på rekke og rad. Du finner dem i E 18-senteret rett før Lillesand. Lett å se for alle og enhver som kommer innom for å handle. Lett å la seg friste av for de som stikker nesa innenfor.

- Du skjønner, folk vil vite hvor kjøttet kommer fra. Særlig er hytteturistene nøye. Sier slakter og nytenker Jens Eide. Han viderefører sin fars virksomhet fra 1946, men det er lite som minner om oppstarten fra det første året etter krigen.

Kjøttet i disken har egen logo med navn på produsent og gården dyret kommer fra. Slakteriet innenfor drives effektivt, og baksiden, der dyrene har sin siste tur, er av mer moderne art enn fortidens avlivningslokaler. Det går i strøm eller pistol.

Nå tar Eide et nytt skritt fremover. For et års tid siden var han så frekk å kjøpe Gildes nedlagte slakteri rett over motorveien. Lokalene i senteret ble for små for den ekspanderende slakteren, dessuten er her nytenking på gang.

BØNDENES INNTOGSMARSJ

75 bønder fra Aust- og Vest-Agder er med på slakter Eides nye prosjekt. Det går ut på full markedsføring av sitt eget slakt, med egne logoer og eget salg og markedsføring. Lokalene er innredet slik at hver bonde får sitt eget tilhold, der han eller hun kan kutte og pakke kjøtt og pølser og selge det selv.

I forkant får hver bonde tilbud om et todagers skoleringskurs hos Eide. Mens det bare er godkjente slaktere som får ta seg av selve slaktingen, gir kurset om hygiene og kjøttkvalitet bøndene mulighet til å gå inn i sluttfasen.

Tanken er videre at den enkelte bonde skal kunne selge sine egne produkter på salgsbodene på «Bondens marked». Markedet kan arrangeres i den enkelte by en gang i måneden, og systemet ble satt i verk for et års tid siden. Hver bonde har sin stand, med produkter med sine egne logoer på.

KAPITALRISIKO

Hvorvidt det nye markedsføringsprosjektet vil falle heldig ut for den enkelte bonden i Norge, er for tidlig å si. Systemet er lite kjent i landet, og bøndene i Lillesand er ennå ikke i gang.

Eide har selv investert 10 millioner kroner i å tilrettelegge det nye slakteriet og produksjonsstedet. Det er en halv årsomsetning. Blant annet har han investert i nytt datautstyr som gjør det mulig å følge det enkelte dyret fra det kommer inn og til det ligger som pølse eller kotelett på disken. Logoen som da påføres skal ha alle opplysninger om kvalitet, opprinnelse, fôr osv.

- Kundene er opptatt av mattrygghet. Det får de nå. Når jeg kan si at i dag kommer lammet fra Storegra gård, blir folk fornøyd. En helt annen sak er om bøndene kommer til å gjennomføre hele produksjonskjeden, slik det legges opp til, sier han.

MULIG RETRETT

Dersom det viser seg at egen kutting, pakking og salg på månedlige markeder eller fra egen gård ikke vil lønne seg, er det mulighet til retrett. Lokalene er bygget slik at Eide selv kan ta over det de 75 bøndene eventuelt ikke vil fortsette med. Det vil likevel fint la seg gjøre å selge kjøtt profilert fra hver enkelt gård. Men da fortsatt i pølsemannens eget utsalg.

- Vi har brukt flere år på å tenke ut dette. Vi har investert mye og vi kalkulerer med tredobling av omsetningen for at det skal bli lønnsomt, sier han.

Selv om konseptet «Bondens marked» er ny, er ikke ideen om egne logoer med kjøttets opprinnelse nytt. Eide og en gruppe andre produsenter har holdt på i ti år med et felles logosystem. De markedsfører seg under merket Angus, for Eide blir det da Angus-Eide. Etikettene er like, med bilde av Angus-oksen og med opplysninger om kjøttet på.

Resultatet av samarbeidet var at omsetningen til Eide gikk radikalt oppover. I 1996 lå den på 7,3 millioner kroner med et lite minusresultat. I 2003 er omsetningen økt til over 18 millioner kroner og et solid overskudd.

SOYAKRIGEN

Det er snart ingen private slaktere med kjøttforretning igjen i landet. Det var særlig soyaproteinets inntog på 80-tallet som knekte de fleste pølsemakerne. Med ett var det mulig å kjøpe pølser for ned til 10 kroner pakken. Soya er sunt og kan således sies å ha mye for seg, det er i tillegg en billig ingrediens. Og når soya erstattet kjøtt i pølsene ble det lett å sette ned prisen.

Mens pølseprisen stupte og RIMI og REMA annonserte med nærmest gratis pølser, følte sørlandsslakteren at han måtte ta et valg.

- De fleste ødela hele pølsebegrepet og mange klarte etter hvert ikke å holde følge med priskrigen. Vi valgte å satse på kvalitet og fortsatte å lage pølser av kjøtt, til mangedobbel pris, og vi utvidet repertoaret kraftig, sier Eide.

I dag kan Eide tilby 23 forskjellige pølsesorter til høy kvalitet og dertil pris. Pølsene er minst dobbelt så dyre som de du får hos RIMI, men de selger. For omleggingen førte ikke til at kundene forsvant, snarere tvert imot. På kort tid doblet kjøttforretningen omsetningen og staben måtte utvides.

I dag selges kjøtt og pølser til restauranter og hoteller landet rundt, foruten i deres eget utsalg. Den siste spesialbestillingen kom fra restaurant «Bølgen og Moi» i Kristiansand. Restauranten ville ha sin egen pølse, og det fikk den.

Staben teller 16 fast ansatte pluss to lærlinger. Bedriften har vært svært åpen i forhold til å ta imot de fremtidige pølsemakerne, og har også fått en egen pris for det.

Mens Eides sIaktere fortsatte med sine kvalitetsprodukter, satte sjefen inn støtet rent markedsmessig. Bedriften meldte seg på i NM i kjøtt og det som ellers var av konkurranser i kjøttbransjen. Produktene ble markedsført og bedriften tok den ene prisen etter den andre. I 1998 ble den Årets kjøttbedrift, i 2002 tok den Lillesand-prisen. I dag er den tungt lastet med medaljer av forskjellige valører og arrangerer selv NM i grilling.

IMAMEN KOMMER

Eides slakteri er også godkjent halalslakteri. Hver 14. dag kommer et religiøst overhode fra muslimene til slakteriet for å overvære dagens saueslakt. Mens selve slaktingen foregår etter norske godkjente regler, får imamen ta ut blodet direkte etterpå, samtidig som han velsigner det enkelte dyr. Alle er fornøyde.

Jens Eide er det eneste slakteriet i Aust- og Vest-Agder og Telemark. Sammen med broren Hans Eide har han organisert det som fire virksomheter, der de eier 50 prosent hver. Foruten hovedselskapet Jens Eide A/S, er det Eide Slakteri, Eide Eiendom, Jens Eide Mat og Agder Matforedling.

I tillegg driver de KIWI-butikken vegg i vegg på franchise, der broren er daglig leder. Der finner du ingen Eide-pølser. For det første gir ikke KIWI dem lov.

- For det andre ville det ødelagt hele imagen vår om kvalitet til høy pris, smiler pølsemakeren.

Virksomheten er delt i fire selskaper, som alle er eid av brødrene Jans og Hans Eide.