Slik ser Storebror deg i banken

Kommer du i banken med en bag full av sedler du gjerne vil ha overført til en utenlandsk konto, så skjønner de fleste at det vil bli stilt spørsmål. Men bankene og myndighetene bruker langt mer sofistikerte metoder for å avsløre kriminalitet, som hvitvasking av penger eller finansiering av terror.Dette er i stor grad et spørsmål om datakraft. Et ledende firma når det gjelder dataprogrammene som gjør dette mulig, er amerikanske SAS Institute. Navnet står for Statistical Analysis System, og selskapets statistikkprogramvare egner seg blant annet til å oppdage spor etter ulovligheter i de enorme transaksjonsmengdene som kvernes gjennom bankenes datasystemer, for eksempel hos Nordea og DnB NOR, som har investert i en slik løsning.Økonomisk Rapport har snakket med David Stewart, som leder en gruppe i SAS International som jobber med hvitvaskingsbekjempelse i USA, for å få et innblikk i hva man egentlig ser etter.Det enkleste er selvsagt å se etter helt konkrete hendelser, som for eksempel store kontanttransaksjoner, men Stewart påpeker at man må gjøre overvåkningen mer sofistikert enn det. For det første vil forbrytere, enten de er ordinære kriminelle eller terrorister, unngå slike åpenbare transaksjoner. For det andre: Hvis man lager et system som reagerer på alle transaksjoner som isolert sett kan være suspekte, genereres det uhorvelig mange meldinger.Og nettopp det siste har vært et problem etter at vestlige land de siste årene har innskjerpet lovgivningen og pålagt finansinstitusjoner å varsle myndighetene om mistenkelige transaksjoner - blant annet som en reaksjon på terrorangrepene i USA høsten 2001.I Norge har det vært fokusert på Økokrims problemer med å få gjort noe fornuftig med de mange meldingene fra bankene om mistenkelige transaksjoner. Stewart sier man har det samme problemet i USA.- Politiet kommer nå tilbake til finansinstitusjonene og ber dem om ikke å rapportere så mye, sier han.Derfor mener han trenden vil gå mot mer sofistikert overvåkning, hvor mange ulike risikofaktorer settes i sammenheng, og her er noe av det man ser etter.LAND OG PERSONERFor det første dreier det seg om å fokusere der risikoen er størst.-En kunde med adresse Cayman Islands er for eksempel en mye høyere risiko, sier Stewart.Det er også andre land enn skatteparadiser som får varsellampene til å lyse, for eksempel Nord-Korea og de tidligere Sovjet-republikkene, for eksempel Ukraina.Men det er ikke bare land som kan gi mistanke, for bankenes varslingssystemer kan nå kobles sammen med enorme databaser over mistenkelige personer. En av leverandørene av slik informasjon er britiske World-Check, som har bygd opp en omfattende database over hundretusenvis av personer som av ulike grunner kan indikere at en transaksjon er suspekt.Her finnes åpenbart råtne epler, som kjente terrorister, bedragere, hvitvaskere, våpenhandlere og andre forbrytere. Men også høytstående politikere og byråkrater, som i bransjesjargongen omtales som PEP - Politically Exposed Persons. Familiemedlemmer er også inkludert i databasen, og kan slå ut i bankenes varslingssystemer. Man kan også oppdage at en ellers ukjent person har samme adresse som en person som står på listen over risikopersoner, påpeker Stewart.MISTENKELIGE MØNSTREI tillegg ser man etter uvanlige mønstre i transaksjonene. Hvitvasking, hvor penger fra kriminell virksomhet føres inn i den legitime økonomien, kjennetegnes ved tre faser: Plassering, oppdeling og integrasjon. Dette innebærer at pengene deles i små beløp og overføres flere ganger for å gjøre det vanskelig å følge strømmen. Derfor er overføring av mange små beløp suspekt, spesielt hvis man ser at beløpene til slutt samles på en konto. Innskudd som raskt overføres til flere ulike kontoer likeså.Hvis man sjekker saldoen uvanlig ofte, for eksempel flere ganger om dagen, er det også et rødt flagg for varslingssystemene. Internasjonale pengeoverføringer overvåkes naturlig nok ekstra nøye. Nye betalingsformer, som internettbaserte mikrobetalinger og ulike kort som lastes opp med kontanter står også høyt på overvåkernes agenda, forteller Stewart.Når det gjelder terrorister, er det en del særegne ting man ser etter. Stewart påpeker for eksempel at man har sett at terrorister ofte har hatt perioder uten aktivitet på sine personlige kontoer. Hvorfor? Fordi de har vært i terroristtreningsleire. I ettertid så man dette hos terroristene som utførte angrepene på World Trade Center, ifølge Stewart.Generelt vil en markant endring i transaksjonene knyttet til en konto kunne vekke mistanke, for eksempel en sterk økning i antallet internasjonale pengeoverføringer til en ellers vanlig konto.Etter at en kriminell konto blir avslørt, vil man også kunne bruke den som mal og kverne gjennom bankenes logger for å se etter andre kontoer som har vist lignende mønstre, selv om disse ikke har slått ut på varslingssystemene.Stewart medgir at man alltid vil oppleve at terrorister og hvitvaskere tilpasser seg kampen for å oppdage dem, for eksempel ved å bruke andre kanaler enn tradisjonelle banker.- Ja, det er en vanskelig kamp, men det er en kamp du må ta, sier han.OVERVÅKEREN SOM BLE MISTENKTGranskningen av bankkunder har naturlig skapt skepsis fra dem som mener overvåkingen i samfunnet går for langt. I Norge protesterte Datatilsynet da den såkalte hvitvaskingsloven ble innført.Og ironisk nok har Stewart selv fått merke ubehagelige følger av Storebror-samfunnet. Han har feilaktig havnet på en liste over personer som ikke får reise med amerikanske fly på grunn av terrormistanke, en skjebne han deler med en rekke personer, blant annet den velkjente senatoren Ted Kennedy, bror til avdøde president John F. Kennedy.Men Stewart vil ikke være med på at han kan ha det så godt når han selv jobber med overvåkingssystemer.- Nei, vi bidrar ikke til problemet. Vi bidrar til å gjøre det mindre sannsynlig at man peker ut feil person, sier David Stewart i SAS Institute. Dette gir røde flagg i banken

• Store kontanttransaksjoner
• Mange små overføringer
• Innskudd sendes raskt videre
• Saldo sjekkes uvanlig ofte
• Perioder uten aktivitet på konto
• Markant større transaksjonsvolum
• Internasjonale pengeoverføringer
• Risikable land og personer