Slik skaffer du deg skattefrie aksjeinntekter

Du kan skaffe deg skattefritt aksjeutbytte og aksjegevinst ved å registrere et selskap i Storbritannia. Aksjekapitalen behøver ikke være mer enn et pund.

Aksjeselskaper betaler ikke skatt på aksjeinntekter

Aksjeselskaper betaler ikke lenger skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster. (Og tap er ikke lenger fradragsberettiget.) Skattefrie utbytter og gevinster kan reinvesteres for ytterligere verdiutvikling. Inntektene beskattes først når de deles ut til private aksjonærer. Private som investerer i aksjer skattlegges derimot med 28 prosent for utbytter og gevinster.

Minstekapital i norske aksjeselskaper er 100.000 kroner

Minstekapital i et norsk aksjeselskap er 100.000 kroner. Er det noen mulighet for å benytte reglene dersom du verken har 100.000 kroner å satse eller ønsker å investere sammen med venner? Vegard Tronhus, daglig leder i selskapet Firmahjelp, så en mulighet.

Andre land stiller lavere krav til aksjekapital

I Storbritannia kan et selskap etableres med så lite som ett pund i aksjekapital. Kunne et slikt selskap, ledet fra Norge og som kun drev aksjeinvesteringer her, omfattes av reglene? Firmahjelp formidler etablering av slike engelske selskaper. Hvis et slikt selskap kunne anvendes, ville det være mulig for den som hadde mindre enn 100.000 kroner å investere å komme inn under skattefritaksreglene. Tronhus ønsket å prøve dette selv.

EU-domstolen har talt

EU-domstolen avgjorde i 1999 en sak om diskriminering av et engelsk selskap. Selskapet var ledet fra Danmark. Danske myndigheter mente derfor at selskapet måtte anses å være dansk fordi det bare var registrert i Storbritannia, ettersom kravet til aksjekapital var lavere der enn i Danmark. Selskapets virksomhet var i Danmark. EU-domstolen fastslo imidlertid at myndigheter ikke har lov til å diskriminere selskaper etablert etter reglene i andre EU-land, selv om årsaken er at aksjonæren ønsker å unngå danske kapitalkrav.

Etter dette er det klart at heller ikke norske myndigheter kan avvise et slikt selskap. Norge er forpliktet av EØS-avtalen og EU-rettens regler om likebehandling.

Uttalelse fra Skattedirektoratet

For å være sikker på at fritaksmetoden ville gjelde for det engelskregistrerte selskapet, ba Vegard Tronshus gjennom undertegnede Skattedirektoratet vurdere spørsmålet. Skatterettslig er det andre vurderinger som skal foretas enn de selskapsrettslige. Den 25. mai 2005 forelå uttalelsen fra Skattedirektoratet.

Skattedirektoratet konkluderer med at et engelskregistrert selskap, som ledes fra Norge, og som kun driver aksjeinvesteringer herfra, regnes for å høre hjemme i Norge for så vidt gjelder skattereglene. Aksjeinntekter fra virksomheten i Norge omfattes av fritaksmetoden og utbytter og aksjegevinster er skattefrie. (Det gis ikke fradrag for tap.) Slike selskaper kan derfor brukes som aksje-investeringsselskaper for småinvestorer. Den private aksjonæren betaler skatt (28 prosent) når han mottar utbyttet fra selskapet. På samme måte som når han mottar utbytter fra norsk aksjeselskap.

Hvis du mener å se en selvmotsigelse mellom EU-domstolens avgjørelse og det norske skattedirektoratets uttalelse, tar du feil. EU-domstolens avgjørelse gjelder selskapsrett, mens Skattedirektoratets uttalelse gjelder skatterett. Du får altså det beste fra to verdener.

Utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge betegnes som NUF-er (norsk registrert utenlandsk foretak). De skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapene får norsk organisasjonsnummer. Blant de NUF-er som er registrert i Foretaksregisteret finnes både store multinasjonale selskaper som driver filialvirksomhet i Norge og små virksomheter som kun driver aktivitet i Norge.