Slik skal ­bankene vokse igjen

For tiden er det tilpasning til nye regler det handler om for norske banker, og ikke vekst i utlån. Bakgrunnen er at Finanstilsynet frykter at et kraftig fall i oljeprisen vil svekke Norges fordelaktige bytteforhold med utlandet som kan gi bråbrems i norsk økonomi med katastrofale følger for blant annet boligmarkedet. Og da må norske banker kunne tåle tap (se tekstboks).

Betydelige utfordringer

Det mangler ikke på utfordringer for banknæringen. Lave internasjonale renter, lav ledighet og sterk inntektsvekst har bidratt til rekordhøye boligpriser og gjeld hos husholdningene, og gjelden vokser raskere enn inntekten. I fjerde kvartal 2012 var den totale gjelden om lag dobbelt så høy som inntektene. Beregninger SSB har utført for Finanstilsynet, viser at husholdningenes rentebelastning er svært følsom for renteøkninger. En utlånsrente på 9,6 prosent, vil føre til at 18 prosent av husholdningene får en rentebelastning på over 30 prosent av inntekten. Også næringslivet kan komme til å påføre bankene større tap. Beregninger viser at tapene kan komme opp i samme omfang som de gjorde under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

I tillegg viser siste utgave av Norsk Kunde-barometer at blant annet DNB sliter med kundetilfredsheten.

– Jeg er ikke enig i mange av valgene DNB tar når det kommer til kundevennlighet. Flere ganger har de endret strategisk kurs kort tid etter at den er staket ut. For tre år siden sa de at de skulle være prisledende, det gikk de tilbake på nå. De har gått fra å bygge ned de lokale kontorene det ene året, til å satse lokalt noen år senere med flere ansatte, og nå legger de ned lokalkontorene igjen, sier Pål Rasmus Silseth, prosjektleder for Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI.

Bankanalytikere sier til Agenda at de har vanskelig for å se hvordan norske banker skal vokse i dagens klima. Analytikerne er mer opptatt av om det blir strengere krav i Norge enn i andre land.

– Det råder en usikkerhet hos mange norske banker om hvorvidt nye regler for regulering vil harmoniseres på tvers av land, eller hvorvidt nasjonale tilsyn vil innføre nye regler raskere og med tøffere krav, sierIren Tranvåg, direktør i konsulentselskapet Cicero som retter seg mot banksektoren. Hun viser til at bankene for tiden er mer opptatt av å styrke kapitalbasen.

– Med finanskrisen fortsatt friskt i minne og med langt strengere regulering og kapitalkrav, vil bankenes forventning til vekst og krav til avkastningskrav reduseres, sier hun.

En konsekvens av dette er at bankene ikke vil kunne gi den økonomiske drahjelpen som et kriserammet Europa nå er avhengig av for å kunne skap ny og nødvendig vekst.

Skal bli rik på de rike

Det er ventet at tilpasningene vil få hovedprioritet for bankene i de kommende periodene. Likevel er det noen områder som peker seg ut som fremtidige brødvinnere for banker som tør å tenke på vekst. Aktører Agenda har vært i kontakt med skisserer hvordan fremtiden kan se ut for norsk banknæring.

• Økende polarisering: De store forretningsbankene vil bli mer selektive og restriktive. Mens de store vil konkurrere på både pris og bredde i utvalgte segmenter, må de mindre bankene fokusere på nærhet og relasjon til kunden for å skille seg ut.
• Jakt på velstående kunder: En stor del av massemarkedet vil oppleve redusert tilbud, og økte priser. Cicero tror mange banker vil nedprioritere vekst i antall kunder, og heller utvikle forholdet til kundene de allerede har. Gruppen «velstående» er i dag sterkt voksende i Norge og er et attraktivt og prioritert segment hos alle banker.
• Satser på ungdom og familie: Ung-segmentet består av kunder som vil være lønnsomme over tid. Samtidig er familien en spennende kundegruppe, der ingen norske banker har tatt en tydelig posisjon.
• Mer til de små: Små og mellomstore bedrifter har historisk vært underbetjent av mange banker. Cicero forventer en sterkere satsing mot dette segmentet. Men betjeningsmodellene må effektivt tilpasses selskapenes størrelse, behov og kompleksitet.

Svensker banker satser lokalt

Internasjonalt søker bankene forskjellige strategiske veivalg. Etter mange år med ekspansiv vekst i Baltikum, Russland og Øst-Europa søker de svenske bankene seg tilbake til kjernen av bankfaget. Ifølge konsulentselskapet McKinsey stammer halvparten av verdens banker inntekter i dag fra «gammeldags bankhåndtverk», altså utlån til privatkunder og småselskaper – gjerne i hjemmemarkedet. Og det er hit svenskene nå søker seg. Swedbank har stengt ned kontorer i Baltikum, og forlatt Russland og Ukraina, SEB har forlatt Tyskland og går forsiktigere frem i Baltikum. Det ryktes at Nordea skal forlate Polen. Avvikeren er Handelsbanken som vokser med samme forsiktige takt som de alltid har gjort.

Swedbank er et godt eksempel på den nye, gamle strategien. De siste årene har banken, som har ord på seg for å være den svenske folkebanken, tonet ned satsingen som investeringsbank og valgt å fokusere enda tydeligere på de lokale kontorene.

Investorene har satt pris på omleggingen. Siden 2011 har verdien av svenske bankaksjer økt med 60 til 70 prosent.

Amerikanske banker satser på mindre tap

Også i USA er bankaksjer tilbake på moten. Sist uke noterte den amerikanske KBW Bank-indeksen sitt høyeste nivå siden 2008. Indeksen er opp 20 prosent hittil i 2013, og 40 prosent de siste 12 månedene. I en rapport utgitt av Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) sist uke fremgikk det at antallet banker med problemer var det laveste siden sommeren 2008.

Bildet er likevel ikke krystallklart. Flere av bankenes gode resultater skyldes blant annet regnskapstekniske engangshendelser som gjør at resultatene virker bedre enn de virkelig er. FDIC-rapporten viste til flere røde flagg. Det rødeste omhandler bankenes viktigste resultatmål, netto renteinntekt, som måler hva banken tjener på utlån etter å ha betalt ut renter på innskudd. I første kvartal 2013 falt renteinntekten med 2,2 prosent. Den gjennomsnittlige rentemarginen falt fra 3,51 i 2012 til 3,27 prosent i 2013, sitt laveste nivå siden 2006.

Et annet rødt flagg viftes for avsetninger til tap på utlån, et mål som bankene i stor grad styrer selv. Dersom bankene vurderer risikoen i porteføljen som mindre enn tidligere kan de redusere hva de må ha i bakhånd for å dekke eventuelle tap, og det gjør at de rapporterte resultatene ser bedre ut. Avsetning til tap gikk ned med hele 23 prosent fra samme periode i fjor. Dette er det laveste nivået siden tidlig i 2007, da boligboblen var på sitt høyeste. 53 prosent av bankene i undersøkelsen til FDIC kunne melde om reduksjon i avsetning til tap på utlån.

Men det er slett ikke sikkert risikoen i porteføljen faktisk er lavere. På lån som har gått 90 dager over tiden er det tvilsomt om banken får pengene igjen. I første kvartal utgjorde disse 3,41 prosent av de totale utlånene. For et par år siden var dette målet over 5 prosent, men i 2007 lå det på kun 0,83 prosent, så det er fortsatt et stykke igjen til trygge farvann for amerikanske banker.

Dansk bank satser på media

Den danske investeringsbanken Saxobank går helt andre veier. Mens investorer rømmer gamle medier, startet banken forrige uke en ny TV-kanal. Bankens grunnlegger Lars Seier Christensen har en klar, politisk agenda å fremme. Han vil ha Danmark ut av euro-samarbeidet. Saxobank har vært omdiskutert i dansk presse for å ha styrt det unge partiet Liberal Allianse, sponset et dopet sykkellag, og blitt anklaget om spekulasjon mot egne kunder. Nylig hanket Saxobank inn den tidligere nyhetsreporteren fra Bloomberg TV, Owen Thomas, til å lede den nye satsingen. TV-kanalen blir integrert i handelsplattformen, som er et av Saxobanks svar på sosiale medier for finansfolk.

Norske banker har foreløpig en noe mer lavmælt stil. Likevel, Sparebank 1 søker for tiden etter personer som kan lage TV.

Et paradoks for norske banker vil være at de fleste vil få store overskudd de nærmeste årene, blant annet på grunn av høye utlånsmarginer. Samtidig kommer de til å låne ut mindre penger, for å kunne møte de nye kapitalkravene. De er altså rike - men har ikke råd til å låne ut penger. Det kan bli en tøff PR-messig nøtt å knekke.