Næringsliv
Slik sparer du skatt: La barna arve i år
Nye regler om skatt og arveavgift gjelder til neste år. Foreldre kan spare arvingene for store beløp i arveavgift ved å foreta tilpasninger i år. Skatteadvokat Gunhild Buestad gir de mest brennhete tipsene.Fra 2006 må arvinger og personer som får aksjer i gave overta giverens skattemessige inngangsverdi (kostpris) dersom den er lavere enn gave-/arveavgiftsgrunnlaget. Det betyr at mottakeren overtar giverens skatteforpliktelser.
Riktignok får mottakeren fradrag for 20 prosent av latent skatt ved beregning av gave-/arveavgift.
Men dette gir ikke full kompensasjon for 28 prosent skatt. De som ønsker å unngå dette, kan overføre aksjer til neste generasjon i 2005.
Børsnoterte aksjer - mye å spare på å overføre i 2005?
Mor og far har en aksjeportefølje med børsverdi 10 millioner kroner. Meningen var å ha noe i bakhånd som pensjonister. Det behovet er ikke lenger til stede. De har hørt om de nye reglene og lurer på om de bør overføre aksjene til sine to barn i 2005.
Det kan sannsynligvis spares mye gave-/arveavgift dersom aksjene overføres til barna i 2005.
Hvis aksjene overføres i 2005 betaler barna gave-/arveavgift av børsverdien på aksjene. Dette blir barnas inngangsverdi når de senere selger aksjen. Når aksjen selges må barna betale gevinstskatt på 28 prosent av verdiøkning som overstiger inngangsverdien.
Dersom aksjene overføres i 2006 må barna overta de skattemessige inngangsverdiene foreldrene hadde dersom disse er lavere enn gave-/arveavgifts-grunnlaget. Det betyr at barna overtar foreldrenes latente skatteforpliktelser. For å kompensere for dette, får barna fradrag ved beregning av gave-/arveavgiften for 20 prosent av latent skatt. Dette gir imidlertid ikke full kompensasjon fordi gevinstskatten er på 28 prosent.
Hvis foreldrene har lav inngangsverdi på aksjene sine, vil det lønne seg å overføre til barna i 2005. Ved store aksjeporteføljer kan man spare store beløp i skatt og gave/arveavgift. Det kan også lønne seg å overføre aksjer til barna i 2005 når foreldrene har høy inngangsverdi på aksjene. Hvor lønnsomt det er, avhenger av hvor lenge barna har tenkt å eie aksjene. Dess kortere tid dess mer å vinne.
Dersom foreldrene har negativ inngangsverdi på aksjene sine, er det en klar fordel å overføre i 2005. Negativ inngangsverdi kan ha oppstått fordi det er delt ut store utbytter eller foretatt kapitalnedsettelser i selskapet. Ved overføring i 2005 får mottaker markedsverdien på aksjen som
gave/arveavgiftsgrunnlag. Ved overføring fra 2006 må mottaker overta givers negative inngangsverdi og latente skatteforpliktelser.
Dersom foreldrene har latente aksjetap, bør de vente med å overføre til 2006. Helst bør foreldrene selge selv, dersom de kan benytte aksjetapet mot egen inntekt.
Foreldrene kan også vurdere å overføre aksjene ved gavesalg til en verdi lik skattemessig kostpris. Denne verdien kan foreldrene motta uten å betale skatt.
Ikke børsnoterte aksjer - mer komplisert
For ikke børsnoterte aksjer blir vurderingen annerledes og betydelig mer komplisert. Årsaken er at arve-/gaveavgiften ikke settes til markedsverdi, men til 30 eller 100 prosent av aksjens skattemessige formuesverdi.
Dersom foreldrene har lave skattemessige inngangsverdier, kan det lønne seg å overføre i 2005. Det må foretas en konkret beregning basert på de skattemessige verdier som er knyttet til aksjen og hvorvidt barna skal selge eller beholde aksjen. Dersom det er rimelig sikkert at aksjene ikke skal selge på mange år, kan det lønne seg å vente med generasjonsskifte til etter 2006
Har foreldrene negativ skattemessig inngangsverdi på aksjene, vil det klart lønne seg å overføre i 2005. Etter 1.1. 2006 må barna overta den latente skatteforpliktelsen.
Dersom foreldrene har høy skattemessig inngangsverdi taler dette for at det er lite å vinne på å overføre aksjene i 2005. Dersom foreldrene har høy inngangsverdi og selskapet skal selges, bør de som regel ikke overføre aksjene til barna før salget.
Den latente skatt mottakeren skal få fradrag for i gave-/arveavgiftsgrunnlaget skal beregnes i forhold til markedsverdi på aksjen. For ikke børsnoterte aksjer kan det være vanskelig å fastsette markedsverdi på aksjene fordi det sjelden foretas omsetning av disse. Taksering kan bli kostbart. Foreta generasjonsskifte i 2005 dersom det kan bli kostbart å taksere aksjen.
Vurder verdiutviklingen
på aksjene
De skattemessig formuesverdiene på aksjene i et ikke børsnotert selskap kan variere betydelig alt etter verdiutviklingen på eiendelene i selskapet. Også dette må selvfølgelig tas hensyn til.
Andre forhold enn skatt må
vurderes
Men det er mange forhold som skal vurderes ved overføring av aksjer i ikke børsnoterte selskaper. Noen eksempler:
Ikke børsnotert investeringsselskap - fast eiendom og aksjer
Foreldrene har et investeringsselskap for fast eiendom og aksjer. Selskapet skal ikke selges. Mor og far ønsker å trekke barna med på eiersiden. Aksjene har lav skattemessig formuesverdi og verdiene i selskapet stort potensial. Selskapet eier bl.a. en tomt som skal utvikles.
Her vil det være klokt å overføre mens gave-/arveavgiftsgrunnlaget er lavest mulig, slik at barna kommer inn som aksjonærer uten å måtte betale for mye for det. Foreldrene kan opprettholde kontroll ved at det innføres to aksjeklasser, A og B-aksjer. Barna får B-aksjer uten stemmerett, mens foreldrene beholder A- aksjer med stemmerett og således beholder kontrollen over selskapet. Det kan også vurderes å knytte ulik utbytterett til aksjene.
Mellomstor produksjonsbedrift
Familien Hansen eier en mellomstor produksjonsbedrift. Sønnen som er aktiv i driften skal overta som daglig leder. Datteren skal kun være med som aksjonær og styremedlem. Familien har ingen planer om å selge bedriften. Den skal utvikles videre. De har planer om å splitte selskapet i et drifts- og et eiendomsselskap. Begge barna skal eie eiendomsselskapet. Det kan være aktuelt å selge noen av aksjene i eiendomsselskapet. Sønnen skal overta driftsselskapet. Dette viser at det er flere hensyn enn de skattemessige som får betydning for vurderingen av når aksjene bør overdra. Dette kan være en bedrift det kan være kostbart å fastsette markedsverdien på, det gjelder særlig driftsdelen. Dette kan tale for at barna bør få aksjer i 2005.
Skattefri omdannelse før
generasjonsskifte
Far eier en sentralt beliggende forretningseiendom med betydelige leieinntekter. Han ønsker å overdra den til sine tre barn, men er bekymret for at gaveavgiften kan bli høy. Det foreligger ingen planer om å selge eiendommen.
Her kan det lønne seg å omdanne til aksjeselskap før far overfører til barna. Slik omdannelse kan gjøres skattefritt, men vil utløse dokumentavgift. Barna betaler gaveavgift av 30 eller 100 prosent av skattemessig formuesverdi av aksjene i stedet for av markedsverdien på forretningseiendommen. Dersom selskapet trenger finansiering lønner det seg å overføre penger til selskapet forut for overføring til barna.
Fordel arven på flere generasjoner - men pass på uskiftefella
I mange tilfeller kan det ligge vel til rette for å overføre arv til både barn og deres barn (barnebarna). Dersom mottakeren er mindreårig skal Overformynderiet inn i bildet. Giver har imidlertid mulighet for å bestemme noe annet.
Ved å fordele arven på både barn og barnebarn kan avgiften reduseres. Så lenge begge besteforeldrene er i live kan hver av barnebarna motta kr 500.000 uten å betale avgift (kr 250.000 fra hver av dem). For de neste kr 600.000 betales det 10 prosent i avgift. Verdier for kr 1.100.000 kan således overføres til hvert barnebarn mot kr 60.000 i avgift.
Pass opp for uskiftefella. Dersom kun en av besteforeldrene er i live og sitter i uskifte, regnes gaven å komme fra den gjenlevende. Da kan hvert barnebarn bare motta kr 250.000 avgiftsfritt. For de neste kr 300.000 betales 10 prosent avgift.
Man kan også oppnå fordeling av arv ved at foreldrene gir avkall på arv eller gave i forbindelse med at de selv mottar verdier.
Gunhild Buestad er partner i Bull & Co. Advokat og spesialist i skatt og generasjonsskifter.
Satser for arveavgift | |
Barn, fosterbarn, stebarn | |
Av de første 250.000 | 0 |
Av de neste 300.000 | 8 % |
Overskytende | 20 % |
Andre eks. barnebarn | |
Av de første 250.000 | 0 |
Av de neste 300.000 | 10 % |
Overskytende | 30 % |
Mye å spare
Eksempel på hvor mye man kan spare ved å overføre arv før nye regler trer i kraft.
Aksjenes børsverdi er 10.000.000. Far og mors inngangsverdi er 500.000. Latent skattepliktig gevinst er 9.500.000. 20 prosent av latent skatt er 1.900.000.
Gave i 2005
Arvingen mottar gave til verdi: 10.000.000. Arveavgift blir 1.828.000
Arvingen kan selge aksjene for 10.000.000 uten skatt
Netto til arvingen etter salg: 8.172.000
Gave i 2006
Arvingen mottar gave til verdi: 10.000.000
Arveavgift beregnes av (10.000.000 - 20 % latent skatt;1.900.000) = 1.448.000
Arvingen selger aksjene og betaler skatt 10.000.000 - 500.000 (fars inngangsverdi) x 28 % = 2.660.000. Tilsammen = 4.108.000
Netto etter skatt og avgift 10.000.000 - 4.108.000 = 5.892.000
Konklusjon:
Spar 2.280.000 (8.172.000 - 5.892.000) ved å overføre i 2005 i stedet for i 2006.