Samfunn
Små forskjeller mellom juryordning og meddomsrett
Forslaget om å fjerne juryordningen har vært opp i flere sammenhenger. Sist var det NOU 2011: 13 Når sant skal skrives som ble utformet av det såkalte juryutvalget.
Juryutvalget ble nedsatt av den rødgrønne regjeringen og ble ledet av senterpartipolitiker og jurist Per J. Jordal.
Utvalget var delt i hovedspørsmålet om dagens juryordning bør virdereføres. Særlig vanskelig ble spørsmålet om hva slags domstolssammensetning som bør behandle saker som i dag går for en jury.
Halvparten ville videreføre juryordningen, mens den andre halvparten gikk inn for meddomsrett bestående av flere dommere.
Også skrevet om denne saken:
-
Skal legge frem alternativ til juryordningen i høst - ingen vet hvordan den skal se ut
-
Observert om Hemsedal-saken: Dagsrevyen bommer på to fluer i en smekk
Små forskjeller
Utvalget konkluderer med at lekdommere har lettere for å frifinne enn fagdommere, men påpeker at forskjellene ikke er store.
Forskning gjengitt i NOUen har ikke kunne påpeke forskjeller i hvem som frifinner oftest i det hele tatt.
Men kanskje mer interessant er hva som har skjedd de gangene dommerene har satt til side en juryes avgjørelse, enten den førte til dom eller frikjennelse.
I perioden mellom 2005 og 2010 ble 19 fellende kjennelser tilsidesatt. Av disse ble seks henlagt, åtte resulterte i ny frifinnelse og fem resulterte i domfellelse.
Hele 41 saker hvor juryen hadde frikjent siktede ble også satt til side i denne perioden. Av disse ble resulterte hele 32 i domfellelse og kun ni i frifinnelse.
Over halvparten av tilsidesatte nei-kjennelser, altså at siktede ikke ble kjent skyldig, gjaldt seksuallovbrudd.
I utgangspunktet skulle det tyde på at juryer og meddommere kommer frem til ganske forskjellig resulat. Utvalget advarer fra å trekke for klare konklusjoner basert på statistikken, men faller ned på at juryer noe oftere frifinner enn meddomsretter. Og at det virker å være spesielt vanskelig i voldtekstsaker hvor bevisvurderingen ofte baseres på troverdighetsvurderinger.
Lagrettefraksjonen
Advokat John Christian Elden var sammen med utvalgsleder Jordal i den såkalte lagrettefraksjonen som ønsket å bevare dagens ordning i de mest alvorlige sakene.
De mente at en slik ordning ville "best sikre allmennhetens tillit til domstolene, lekdommernes selvstendighet, en streng håndhevelse av det strafferettslige beviskrav og en oversiktelig og forståelig prosess."
Lagrettefraksjonen i utvalget gikk også inn for at dommernes mulighet til å sette til side juryens kjennelse burde innskrenkes.
Meddomsrettsfraksjonen
Den såkalte meddomsrettsfraksjonen ville innføre en meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere ved ankeforhandlingen i alle fullstendige ankesaker.
Det er denne modellen som virker å ha sterkest politisk støtte for tiden. Advokatforeningen har ved flere anledning pekt på at så lenge man tar inn tilstrekkelig med lekdommere i en meddomsrett, vil prinsippet om å bli dømt av likemenn opprettholdes.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen