Små globale selskaper er fremtidens vinnere

De stuper rett ut i eksportmarkedet. Fra oppstarten av selskapet til det eksporterer til internasjonale markeder, går det gjerne bare 2-3 år. 50 prosent av omsetningen er i utlandet. De omtales som «født globale» – bedrifter som er født globale. Disse selskapene dukker nå opp overalt i stort antall, i alle typer bransjer, både i lavteknologiske og høyteknologiske, i industriland så vel som i fremvoksende økonomier som Kina og India.

Den store og økende mengden av slike globale selskaper vil revolusjonere internasjonalt næringsliv og bidra til å forandre den globale økonomien, mener eksperter og internasjonale aktører.
– Det er oppsiktsvekkende mange «født globale» i Norge, sier førsteamanuensis Arild Aspelund ved Institutt for industriell økonomi ved NTNU. Det høye antallet i Norge vekker oppsikt blant forskerkolleger i utlandet. Disse selskapene er viktig for norsk næringsliv. De oppstår ofte i industriklynger rundt om i landet og smører disse industrimiljøene med ny kunnskap og kompetanse, og bidrar til omstilling og fornyelse. De bærer meg seg endring som smitter partnerbedriftene.
– Dette er noe vi er gode på. Vi har langt flere slike selskaper enn svenskene. Det skyldes nok at de har et større hjemmemarked for industrielle produkter enn vi, sier Aspelund.

Forskning ved NTNU viser at en av tre norske internasjonale bedrifter er «født globale». Hvis man inkluderer selskapene som går ut internasjonalt tidlig, men i mindre utstrekning, blir tallet nærmere 80 prosent.
– Dette viser at hvis norske bedrifter skal komme seg ut på internasjonale markeder, må de komme seg ut tidlig. Ellers kommer de seg ikke ut i det hele tatt. Det er forferdelig vanskelig for etablerte bedrifter å bli globale aktører, sier Aspelund. Han tror fremveksten av «født global»-selskaper er en megatrend som bare vil fortsette.

Norske selskaper må bli internasjonale, og det gjelder de aller fleste bransjer. Aspelund viser til eksempler i den norske leverandørindustrien som sliter med å komme seg ut på det internasjonale markedet, nettopp fordi de har hatt blikket rettet mot norsk sokkel i for lang tid.
– Markedet blir oppstykket i spesialiserte nisjer. Bedriftene satser på det de er gode på, og da må de ekspandere geografisk fordi de norske markedene blir for små, sier Aspelund.

Rajneesh Narula, professor i internasjonalt næringsliv ved Henley Business School i England, mener både norske myndigheter og små og mellomstore bedrifter fortsatt har mye å gå på når det gjelder internasjonalisering.
– Det er helt avgjørende at norske myndigheter retter oppmerksomheten mot internasjonalisering av norske små og mellomstore bedrifter i nye næringer, hvis de skal overleve, sier Narula, som har forsket på norsk næringsliv.

Små og globale vinner frem

Tidligere og inntil ganske nylig var internasjonalt næringsliv i all hovedsak sammensatt av store multinasjonale selskaper med store ressurser. Men ny og effektiv kommunikasjonsteknologi som har blitt overkommelig i pris for små og mellomstore selskaper, som for eksempel den internettbaserte telefontjenesten Skype og videokonferanseteknologien til Tandberg, gjør det nå mulig for små selskaper å ta i bruk ny teknologi. Dermed kan bevege seg ut på et verdensmarked som historisk sett har vært forbeholdt store selskaper. De teknologiske kommunikasjonsmulighetene kombinert med reduserte transportkostnader åpner døren for små bedrifter, og det fører til at små og mellomstore bedrifter står for en stadig større del av verdiskapingen.
– Det tidlige 21 århundret vil bli æraen til små, globale selskaper eller «født globale», sier Neal Gandhi, gründer og direktør i selskapet Quickstart-Global, som har 600 ansatte på fire kontinenter. Gandhi kom nettopp med boken Born global, en praktisk guide til alle små og mellomstore bedrifter som vil bli ekspandere internasjonalt.

Siv Marina Flø Karlsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo har en doktorgrad om norske «født globale», og mener norske bedriftsledere må bli mer opptatt av internasjonale markeder.
– Når nye teknologier gjør at små bedrifter kan produsere for et globalt marked, blir stadig flere industrier globale.

Utviklingen gjør at norske små og mellomstore bedrifter vil møte tøff konkurranse også på hjemmemarkedet fra utenlandske konkurrenter. Da er det bedre å gå ut i verdensmarkedet for å angripe konkurrentene direkte.
– Når industrien blir global, har bedriftene ikke noe valg. Da må de ut i verdensmarkedet, og de må ut mye raskere enn før, sier hun. I globale industrier er det nemlig ikke noe poeng å følge den gamle formelen om gradvis ekspansjon. For mens du bruker tid på å etablere deg i hjemmemarkedet, er dine internasjonale konkurrenter i ferd med å etablere seg på verdensmarkedet. Og du taper tid og terreng.

Neal Gandhi sier til Mandag Morgen at små og mellomstore bedrifter, også i Norge, må bli internasjonale. Før det første er det mye lettere å vokse i markeder med sterk vekst. For det andre vil internasjonale konkurrenter komme fra alle steder. Ingen er trygg, noe sted.
– Vekstorienterte selskaper fra BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina) som tidligere hadde blikket rettet mot hjemmemarkedene, vender i stadig økende grad blikket mot verden og internasjonale markeder, sier Gandhi til Mandag Morgen.
– Disse selskapene er sultne. De er ambisiøse og vekstorienterte. I dag kan vestlige selskaper plutselig få en kinesisk konkurrent i fanget som tilbyr samme produkt til en billigere pris. Hvis det skjer og du ikke er forberedt, vil det ramme deg. Da er det bedre å være den bedriften som havner i fanget på kineserne, sier han.

Han fremhever at dette skjer stadig oftere. Kinesiske konkurrenter forandrer markedet over kort tid, de erobrer markedsandeler raskt. Kina vil ikke lenger nøye seg med å være verdens fabrikk. De vil bli et senter for innovasjon.
– Den store utfordringen for vestlige selskaper er å forstå og omfavne denne nye virkeligheten, sier Gandhi. Han mener at denne utviklingen skaper store muligheter for små land som Norge. Dagens og fremtidens vinnere er ikke avhengig av et stort hjemmemarked for å lykkes internasjonalt. Små hjemmemarkeder er ikke lenger en begrensing.

Internasjonal forskning viser at ledere av vekstbedrifter med oppmerksomheten rettet mot internasjonale markeder, kombinert med en tilpasset forretningsmodell, har en betydelig høyere vekst enn gjennomsnittet, uansett bransje.

Selv om konkurransen er hard, mener innovasjonseksperten Marcello Eusani fra det EU-støttede rådgivningsfirmaet Innovint at belønningen for å gå ut i internasjonale markeder for noen selskaper kan være enorm. Tilgangen til nye markeder fører ikke bare til økt salg, men internasjonal konkurranse og økt kjennskap til nye teknologier og ledelsespraksiser skaper også ny innovasjon og høyere produktivitet i egen bedrift.

Norske «født globale»

Førsteamanuensis Karlsen har forsket på hva som kjennetegner de norske bedriftene som går raskt ut på verdensmarkedet. Gründerne i norske «født globale» har som regel erfaring og kontakter fra næringslivet. De har store nettverk, og de referanser som kan gå god for produktene sine. Når bedriften ikke har et hjemmemarked å vise til, trenger man referanser som kan gå god for produktet.
– Disse gründerne kjenner og har erfaring fra næringen. De har sett hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, før de starter opp selv, sier hun. Selskapene tilbyr komplekse og unike produkter, men de konkurrerer ikke først og fremst mot andre produkter, men mot gamle metoder, som for eksempel Titech med sin gjenvinningsteknologi (se tekstboks).

De har en unik kompetanse og befinner seg i industrier som er globale i sin karakter. De satser først og fremst på nisjeprodukter, og de velger ofte nisjer som de store multinasjonale selskapene ikke bryr seg om.
– De unngår å tråkke de store selskapene på tærne, men satser i stedet på å være et supplement og tilby produkter som de store ikke produserer.

Et viktig norsk unntak er Opera Software som ikke har satset på et nisjeprodukt, men har hatt suksess med å konkurrere direkte med giganter som Microsoft på det globale markedet for søkemotorer.

Fordelen med å være liten i et globalt marked, er at du er fleksibel og kan snu deg fort rundt sammenliknet med store byråkratiske selskaper. I slike globale industrier er det også mindre nasjonalisme knyttet til valgene til forbrukerne. I lokale næringer møter du ofte proteksjonisme og nasjonalisme. Kundene er vant til lokale merkevarer, det gjør det vanskelig å slå gjennom i slike markeder. For eksempel visste ikke den tyske matvaregiganten Lidl hvor sterkt knyttet norske forbrukere var til norske matprodukter.

Globale i tankegangen

Selv om internasjonale markeder åpner seg for små, norske selskaper, påpeker professor Rajneesh Narula at norske myndigheter stort sett er oppatt av de største selskapene og er lite opptatt av de mellomstore bedriftene som trenger hjelp og bistand for å satse internasjonalt. Det norske innovasjonssystemet er bundet opp i tradisjonell industrier som igjen er dominert av store selskaper. Han mener det er helt avgjørende at norske myndigheter retter oppmerksomheten mot internasjonaliseringen av norske bedrifter. Norske myndigheter henger etter sine nordiske naboer, ifølge Narula.
– Både Sverige, som har en rekke ordninger for økt internasjonalisering, og Danmark har et mye mer bevist forhold til internasjonalisering av bedriftene enn Norge. De er mer global orienterte og har et mer pragmatisk forhold til det, mener han.

Narula mener norske små og mellomstore bedrifter ikke er gode på internasjonalisering: De trenger en global tankegang. Førsteamanuensis Aspelund ved NTNU er uenig i den diagnosen. Men han er klar på at rammebetingelsene for spesielt «født globale» som satser på ny fornybar energi, er for dårlige i Norge.
– Vi må bare venne oss til at disse selskapene forsvinner ut av landet, og slutte å gråte over dette. De er mobile og fleksible, og de har ikke tid til å drive lobbyvirksomhet slik som de gamle og store industribedriftene for bedre rammevilkår. «Født globale» flytter bare etter de beste rammebetingelsene.