Næringsliv
Småaksjonærer ofte oversett
Advokat Thomas Aanmoen i Schjødt mener dommen i Norway Seafood-saken har lagt føringer for at underliggende verdier skal benyttes ved tvangsinnløsning.
På et seminar i regi av Aksjonærforeningen i midten av november trakk advokat Thomas Aanmoen i Schjødt frem saker som har berørt aksjeinvestorers rettsstilling det siste året. Temaene som ble berørt var tvangsinnløsning, børsnoterte foretaks gjennomføring av rettede emisjoner og aksjemegleres bevisplikt om innlagte ordrer.
Aanmoen trakk spesielt frem rettssaken til tvangsinnløsning i Norway Seafood saken. Det har vært tvil om man skal ta utgangspunkt i børskurs, tenkt børskurs eller underliggende verdier. Hvis man benytter børskurs vil majoritetsaksjonærene vil ha et incitament til å drive kursen før innløsing skjer. Manglende likviditet vil også kunne påvirke kursen.
MINORITETSAKSJONÆRENEs Seier
Høyesterett mente i saken om Norway Seafood at det ikke skulle tas utgangspunkt i børskurs eller tenkt kurs ved tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærene. Det skal ta utgangspunkt i de underliggende verdiene og denne dommen legger føringer for fremtidige tvister om tvagsinnløsning. Det finnes ulike verdsettelsesmetoder som kan anvendes. En avkastningsmodell kan være det beste, men en slik modell er beheftet med en rekke problemer når saken kommer opp i retten etter 3-4 år. Selskapets børskurs kan også være et riktig verdsettelsesprinsipp. Det vesentlige er at det må gi et riktig bilde av de underliggende verdiene i selskapet. Et eksempel kan være hvis en eier kjøper seg opp fra 0 til 90 prosent i et selskap. i løpet av kort tid, og innløsing skjer kort tid deretter Da kan børskurs være riktig å anvende siden det i de fleste tilfeller har foreligget tilstrekkelig likviditet. Det er majoritetsaksjonærene som har bevisføingsplikt, så vel tvilsrisikoen.
Rettede emisjoner mot eksisterende aksjonærer har også vært et tema hvor enkelte selskaper har vært på kant med loven. Ifølge Allmennaksjeloven skal alle aksjonærer ha lik rett til å tegne seg for nye aksjer. Hvis ikke skal unntak ha minst 2/3 flertall på generalforsamlingen. Enhver forskjellsbehandling skal ha saklig grunn i selskapet interesse. Det er derfor naturlig å foreta en interessevurdering.
Kursnivået i den rettede emisjonen er av vesentlig betydning. Er kursnivået i den rettede emisjonen over markedskurs er det ofte forsvarlig. Er tegningskursen under keves det ekstra sterke saklige begrunnelser for øvrig i henhold til selskapets og aksjonærfellesskapets interesser.
- Hvis en aksjonær går over en kritisk eiergrense, for eksempel fra 1/3 til 50 prosent, vil det føre til forflytning av aksjonærmakt. Da kan den rettede emisjonen etter omstendighetene være i strid med loven, sier Aanmoen.
BEVISSIKRING AV ORDRE
Bevissikring av ordrer på meglerbordet har vært et aktuelt tema det siste året som følge av noen uheldige episoder. Meglerforetakene begynte for flere år siden med lydbåndopptak av samtaler med kunder, men ikke alle meglerhus har hatt rutiner på dette. Disse lydbåndopptakene ble regnet som et hjelpemiddel for å finne ut hva som faktisk ble avtalt med kunden i fall det i ettertid skulle oppstå tvil om kunden og megleren kunne ha misforstått hverandre.
Saken omhandler megleres plikt til å oppbevare lydopptak. Det kan være at det dukker opp problemer om uenighet om inngitt ordre til megler. Slike eksempler er kjøp eller salg, uenighet om hvilket instrument som skulle kjøpes eller uenighet om antall. Fondsmeglerforbundet har anbefalt lydopptak av samtaler i lengre tid, men lite har blitt gjort. Inntil i sommer. I juni kom det en ny forskrift som sier at alle lydopptak på meglerbordet skal beholdes i ti år.
- Krav om lydopptak i corporate-avdelingen er ikke avklart, men til vurdering, avslutter Aanmoen.
Nylige artikler
– Styreledelse er ingen sjekkliste, men et lederoppdrag
Når sjefen gruer seg til julebordet
EUs jernrammer er dårlig butikk
Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?
Høyre vil gi prins Sverre Magnus fulltidsjobb i kongehuset
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen