Smarte og dumme reformer

Du har myndighet over en organisasjon i offentlig sektor, og du vil virkelig snu opp ned på organsiasjonen. Derfor setter du i gang radikale tiltak.

Og bommer.

- Det er langt fra sikkert at en radikal reform fører til radikale endringer i organisasjonens praksis, ifølge BI-stipendiat Anne Flagstad. Hun tar doktorgrad på norske reformer. Konklusjonen fra hennes funn er at det vil være en god strategi å velge en moderat fremfor en radikal reform i en norsk sammenheng dersom du vil få til en varig endring.

Anne Flagstad har i sitt doktorgradsarbeid gjennomført en omfattende casestudie av reformene i veisektoren og elektrisitetsforsyningen i Norge. Begge er aktuelle eksempler på reformer som tar mål av seg til å endre en offentlig organisasjon fra å være en integrert del av den offentlige forvaltning til å bli selvstendige virksomheter som utsettes for markedslignende mekanismer. Flagstad har vært opptatt av å finne ut hvordan og i hvilken grad reformer i offentlig sektor faktisk endrer organisasjoners praksis over tid.

- Det er lite som tyder på at elverksjefene er blitt mer konkurranseorienterte i praksis som følge av den radikale reformen som har skjedd i deres sektor, hevder Flagstad på bakgrunn av en undersøkelse av 122 norske elektrisitetsverk. Skal du få en reform til å virke, må reformen være fleksibel og laget for å bli justert underveis, er hennes konklusjon.

Det er ingen overraskelse at markedsorientering «smaker dårlig» i en offentlig organisasjon når den presenteres for første gang. Markedsorientering representerer risiko, utfordringer, insentiver, resultatmåling og bunnlinje, mener Flagstad.