Smultring-urbanisering

Til tross for politikernes satsing på distriktene, flytter folk fremdeles til byene, og folketallet i de sentrumsnære områdene vokser opptil åtte ganger raskere enn for landet som helhet. Dette er spesielt, for i de fleste europeiske land har nemlig flyttingen til byene stoppet opp. Norge, Sverige, Finland, Polen og Romania representerer unntakene. I disse landene fortsetter byene å vokse, viser tall fra Europarådet og SSB.

- Norske byer vokser etter smultringmodellen. I sentrum av byene holder folketallet seg stort sett konstant. At befolkningsveksten i sentrum er liten, eller at det enkelte år er netto utflytting fra storbyene, betyr ikke at folk ønsker seg bort fra sentrum, heller tvert imot, forklarer Lars Østby som er forsker ved SSB. Familieforhold og ledige boliger forklarer mye av flyttingen inn og ut av bysentrum.

- Unge mennesker flytter inn til sentrum for å få utdanning, kjæreste samt kultur- og utelivstilbud. Når innflytterne kommer opp i 30-årene og gjerne har stiftet familie, flytter de gjerne ut i smultringbeltet omkring sentrum, sier Østby.

Veksten i denne sonen omkring byene skyldes et større tilbud av tilgjengelige boliger med et prisnivå som folk har råd til. Kommer man utenfor vekstområdet, blir boligene mye billigere, men folk ønsker likevel ikke å bo der.

- Vekstbeltet strekker seg ut i dagpendleravstand fra de største byene. Og byene fungerer som magneter, jo større de er, desto kraftigere trekker de. Oslo-området vokser i en radius på opptil ti mil, mens veksten i Bergen skjer i en radius av cirka fem mil, sier Østby.

Innflytterne til byområdene kommer fra distriktene og utlandet.

- Forgubbingskommunene, som har høy utflytting av yngre mennesker, finnes i hovedsak langs kysten av Troms og i skogsbygdene Østafjells. I tillegg er det en nettoinnvandring til Norge på 8-20000 personer årlig, sier Østby.