Samfunn
«Smykkeloven» splitter det politiske Norge
Debatten raser etter at Danmark tirsdag vedtok den såkalte «smykkeloven».
«Smykkeloven» innebærer at dansk politi kan beslaglegge kostbare gjenstander og pengebeløp på over 10.000 kroner for å betale for asylsøkernes opphold.
Unntatt fra regelen er gifteringer og andre ting med stor affeksjonsverdi. For å bevise at gjenstandene har følelsesmessig betydning, må asylsøkerne fortelle en personlig historie.
– Dette er helt rimelige krav som er i tråd med prinsippet om at man må betale for seg når man har anledning til det, før man får hjelp fra det offentlige. Mennesker som for eksempel søker om økonomisk sosialhjelp, må realisere verdier de har før de kan få hjelp, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Mazyar Keshvari, til NRK.
Keshvari sier at hans parti mener Norge bør innføre lignende innstramminger, men får blankt nei fra statsministeren.
– Det er ikke aktuell norsk politikk. Du kan være rik og forfulgt ifølge flyktningkonvensjonen. Den skal være et grunnleggende prinsipp for vår behandling, sier Solberg til NTB.
Men hun understreker at asylsøkere i Norge ikke nødvendigvis skal ha tilgang på alle gratistjenester i Norge hvis de har evne til å betale for seg.
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti tar alle avstand fra «smykkeloven».
Nylige artikler
Diesel-aksjonistene varsler ny protest
Iranere klynger seg til rutinene i bombet by
Belgisk statsbesøk til Norge: Ny giv for regionale ledere i splittet land
Ny rapport: Halvparten av nordmenn sliter med å forstå matprisene
Krigen i Midtøsten: NHO-bedriftene påvirkes negativt
Mest leste artikler
Ingvill Kvernmo: Forstå psykososialt arbeidsmiljø - arbeidsgivers ansvar og vanlige misforståelser
Hybrid creep: Slik lokker arbeidsgivere ansatte tilbake til kontoret
Hvordan kontorløsninger påvirker sykefravær blant ansatte
Psykologisk trygghet i norsk arbeidsliv: NHH-forsker Bård Fyhn deler innsikt
Magne Lerø: Stortinget korrigerer Jaffery: Debatt om Bufdirs kjønnsveileder