Snart blomstrer kirsebærtrærne

Japanerne har feiret kirsebærtrærnes blomstring i tusenvis av år. Feiringen er en del av en buddhistisk tradisjon. Opprinnelig symboliserer blomstringen selve livet – den er vakker, men kort – slik livet også er. Også for den stolte, men krigerske samuraikulturen i Japan har kirsebærblomstringen vært viktig – en samuraikriger er også forventet å ha et kort liv.

I år bli feiringen av kirsebærblomstringen i Japan spesiell. Naturens vakre, spektakulære og fargesprakende under overgås av de ragnarok-kreftene naturen bød på da jordskjelvet og tsunamien traff for en drøy uke siden. Den påfølgende faren for en atomkatastrofe i tillegg gjør scenene i Japan ufattelig uvirkelige. Heller ikke jordskjelvfaren er over. Det er ikke usannsynlig at nok et kraftig skjelv er i emning. Og nå begynner mangel på mat og drikke å gjøre seg gjeldende. Situasjonen er prekær, forferdelig og ufattelig.

Verden har opplevd flere rystende naturkatastrofer de seneste årene. Men katastrofen i Japan har en ekstra dimensjon over seg. Alle trodde at ingeniørkunsten som bygget atomkraftverket i Fukushima hadde overgått naturen og var sterk nok til å beseire elementene. Der tok de feil. I dag er kraftverket utfordret av alle de fire elementene – - jordskjelvet førte til tsunamien som slo ut sikkerhets- og kjølesystemer, ekstrem varme har antent flere eksplosjoner, faren for nedsmelting er overhengende, og et eventuelt utslipp av radioaktivt materiale vil kunne spres over uante områder av lunefulle vinder.

I verste fall må kanskje Tokyos 12 millioner innbyggere evakueres. Er slike scenarier den prisen mennesket må betale etter sin langvarige kamp for å temme naturkreftene?

Men krisen ved kraftverket i Fukushima kan også ses på med rasjonelle, forretningsmessige briller. På kort sikt fører den med seg økt skepsis og krav om enda strengere sikkerhetstiltak for kjernekraftvirksomhet verden over. EU har allerede startet debatten om kjernekraftens fremtid, og Tyskland har vedtatt å stenge ned sine sju eldste kraftverk (se egen sak på side 18). Verden er avhengig av kjernekraft i lenge ennå. Alternativet på kort sikt er kull. Så olje og gass. Og etter hvert kan man forhåpentligvis få fortgang i utbyggingen av mer fornybare energikilder.

En god ting med markedskreftene er at de snur seg raskt dersom det lønner seg. Om sikkerhetskravene til utbygging og produksjon av atomkraft blir så strenge at kjernekraft ikke lenger blir særlig lønnsomt, vil man se etter andre energikilder å tjene penger på.

Tilbake i Japan beundrer en hel verden måten japanerne takler denne katastrofen på. Selv om det rapporteres om tilløp til panikk, er det lite hyling og skriking og rasende menneskemasser som preger tv-bildene fra katastrofeområdene, men mennesker som sørger i stillhet og forsøker å starte et nærmest umulig oppryddings- og gjenoppbyggingsarbeid. Plyndring av forretninger og ødelagte hjem på jakt etter mat og klær skjer ikke i Japan, selv om det har vært vanlig andre steder etter katastrofer – både i Haiti, Chile og New Orleans.

En forklaring på dette er at japanerne har en sterk kollektiv kultur, der gruppefølelsen er sterkere enn individualismen.

Snart blomstrer kirsebærtrærne atter en gang over hele Japan. Da kommer japanerne igjen til å feire det korte og skjøre livet. I år vil feiringens symbolikk være tydeligere og viktigere enn på veldig, veldig lenge.