SND og SIVA uten mål

Under den forrige arbeiderpartiregjeringen kom beslutningen om å opprette nok et statlig investeringsselskap, Argentum. Det investerer kommersielt, hovedsakelig i de etablerte venturefondene. Det skal spesielt fokusere på utvikling av områder der Norge har gjort seg internasjonalt bemerket.

For syv år siden vedtok regjeringen en storstilet satsing på utvikling av mikroteknologi og tilretteleggelse for industri basert på dette. Mikroteknologi skulle bli et av Norges store satsingsområder. Daværende næringsminister Lars Sponheim ut mikroteknologi som en av fire nasjonale prioriteringer når det gjaldt utvikling av næringslivet. «Norge har mulighet til å spille en betydelig rolle i denne utviklingen gjennom koordinert satsing på industriell verdiskapning», var analysen. Det ble pekt på at norske bedrifter har kommet langt på dette området og at teknologien har store anvendelsesområder.

Vel og bra, til nå hadde det vært lite debatt rundt hva slags næringspolitikk Norge skulle ha ved siden av oljen, eller når oljebrønnene gikk tomme. Næringsministerens næringsanalyse ble hilst velkommen.

1,5 MILLIARDER

Etter debatt om hvor et senter for slik forskning og teknologiutvikling skulle ligge, ble det vedtatt en tredeling. SINTEFs avdelinger i Trondheim og Oslo skulle utvikle forskningen. Horten skulle stå for den industrielle utviklingen av teknologien, først og fremst gjennom Mikroteknologisenteret i Vestfold (som da var navnet). Her var det allerede mange mikroteknologibedrifter og et industrimiljø, med bedriften SensoNor som motoren.

Totalkostnaden for hele satsingen ble vurdert til 1,5 milliarder kroner. Pengene skulle bevilges først og fremst gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, dvs gjennom SND, SIVA og Norges Forskningsråd.

Det startet bra. Et stort og kostbart laboratorium ble bygget opp av SINTEF og universitetet i Oslo. Dette kostet 150 millioner kroner, betalt av Forskningsrådet og Næringsdepartementet.

– Det ble virkelig tatt et krafttak, noe som også er nødvendig for å utvikle mikroteknologien. Det er et tidkrevende og kostbart forskningsarbeid teknologien baserer seg på. Det sier Jan Eric Elleri. Han arbeidet tidligere for SND Invest, nå er han daglig leder for MicroTech Innovation i Horten.

PRIORITET NORD-NORGE

Syv år etter lanseringen er det svært mye som gjenstår. Innovasjonssenteret i Horten er ganske beskjedent, de store summene er ikke blitt bevilget. Meningen var at SND, SIVA og Forskningsrådet skulle ta sin del av utbyggingen. Så har bare skjedd i svært beskjeden grad.

- Det virker som om det er lettere å få 50 millioner kroner til næringssatsing i Nord-Norge enn å få noe penger til senteret vårt. Det til tross for at det er pekt ut som et nasjonalt satsingsområde. Virkemiddelapparatet er heller ikke samkjørt, det er ingen ansvarlig som styrer det hele. Det er ingen øverste ansvarlig for SND, SIVA og Forskningsrådet. Dermed kan det virke høyst tilfeldig hvor pengene går, og dermed blir det heller ingen felles næringslivssatsing, sier Elleri. Han legger til at SND, SIVA og Forskningsrådet strekker seg langt for å bidra under de rådende rammebetingelsene de har.

Elleri har selv brukt utrolig mye tid på å fylle ut søknadsskjemaer og å diskutere med offentlige instanser om penger til utvikling av prosjektet. Han får også høre at SND ikke har midler til å bygge senteret i Horten.

BONDEVIK UTEN APELL

Elleri var derfor ikke særlig imponert da statsminister Bondevik under NHOs årskonferanse i januar slo fast at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Samtidig opplevde også SIVA å få kutt i sine budsjetter til innovasjonssatsing.

– Det er fortsatt et stort gap mellom Norge og OECD-gjennomsnittet når det gjelder satsing på forskning og utvikling. Derfor er det ikke lett å ta Bondevik høytidelig. Verre er det likevel at det ikke spørres hva det skal satses på, hva Norge kan bli ledende på. Hvorfor trenger vi et næringsdepartement når det likevel ikke styrer, sier Elleri.

Uansett hva næringsminister og statsminister sier og vil, så utøves en finanspolitikk som begrenser mulighetene. Da må man prioritere å bygge opp utvalgte næringer for å få nødvendig nyskapning. Vår satsing krever store investeringer i avansert infrastruktur, hovedsakelig i utstyr som kjøpes fra utlandet. Jeg tør påstå at en del oljepenger med fordel kan brukes til dette, uten at dette virker inflasjonsdrivende. Jeg mener slike investeringer vil være nødvendig for å nå regjeringens mål, legger han til.

POLITIKERSKIFTE

Til tross for at det var utarbeidet en samarbeidsavtale mellom partene og også nedsatt et samarbeidsutvalg, ble det ikke satt av de nødvendige midlene til hele prosjektet. Siden den store lanseringen til Sponheim har vi hatt tre regjeringer og like mange næringsministere. Det har helt sikkert gjort sitt til den manglende kontinuiteten i satsingen. Ingen har følt ansvaret for å følge det opp.

- Den nasjonale planen ble ikke fulgt opp med levedyktig virksomhet. Årsaken var at finansieringskildene ble kuttet, samt at industrien i vår region hittil ikke har maktet betydelige investeringer av egne midler. SND har fått betydelige kutt i sine budsjetter de siste årene, SND skal i tillegg ha en distriktsvennlig profil. Det var meningen at SIVA skulle inn med 350 millioner kroner til bygningene som skulle oppføres. Også de har fått mindre å rutte med, og vi har nærmest ikke fått noe fra dem, sier Elleri. Men vi har god dialog, og de er fortsatt interessert i å bidra, så sant de kan.

- Men var det ikke mulig å få inn privat kapital i større grad, slik at dere ikke trengte å satse bare på offentlig støtte?

- Meningen var at SIVA skulle komme inn som investor der det ikke var mulig å få inn private investorer. Vi bygger opp et senter som en sentral felles infrastruktur. Det er ikke mulig å satse på privat kapital i større omfang i en slik startfase. Det samme gjelder oppstartsbedrifter innen mikroteknologi. Det er ofte langt frem mot industrialisering og salg av produktene, svært få private er interessert i å gå inn på et slikt tidspunkt. Det er her myndighetens rolle er så viktig, sier Elleri.

- Men hvorfor investerer ikke de eksisterende bedriftene selv i mer til utvikling?

- Bedriftene i vår region må fokusere stadig sterkere på sin kjernevirksomhet og prosjekter som vil gi lønnsomhet på kortere sikt. De er nødt til opptre tilsynelatende kyniske, de fleste kan derfor ikke betale inn betydelige midler til oppbygging av et senter som skal komme fellesskapet til gode. Eksempelvis har SensoNor investert 1 milliard kroner for å komme i posisjon som en ledende leverandør av sensorer til bilindustrien. Da blir det vanskelig samtidig å ta den forutsatte lokomotivrollen i forhold til et felles senter.

Mange av de internasjonalt eide bedriftene har sine egne forskningssentre i utlandet, de kan derfor ikke forsvare å investere stort for et fellesgode i Vestfold. – Alle bedriftene bidrar imidlertid ved å stille utstyr og kompetanse til dispensasjon. Flere bidrar gjennom å legge forskningsvirksomhet til det nye senteret.

HORTENBEDRIFTER I VEKST

Det er likevel ikke stillstand i utviklingen av Hortenindustrien eller satsingen på utvikling av mikroteknologisk forskning og industri i området. MicroTech Innovation ble formelt åpnet av næringsminister Ansgar Gabrielsen i fjor høst. Beliggende i Kirkebakken rett sør for Horten sentrum, har det gode muligheter til utbygging.

Senteret ble bygget for å stimulere bedriftene i området innen elektronikkmiljøet og bidra til økt kompetanse, verdiskapning og også til etableringer av nye bedrifter innen elektronikkbasert industri i Vestfold. Gjennom det spesielle tilbudet MicroTech Inkubator, skal nystartede selskaper få hjelp med råd om finansiering, billig leie av kontorlokaler i senteret og ikke minst mulighet til å benytte deres laboratorier til å jobbe med ideene sine.

Sensorene lages blant annet av silisium ved svært avanserte og kostbare prosesser. Pengemangel har imidlertid gjort at senteret ikke har kunnet sette i gang slik laboratorievirksomhet.

TEKNOBYEN

Mens Horten tidligere var mest kjent som marinebyen og en periode på 80-tallet som «IT-byen», har det i det stille utviklet seg en rekke bedrifter med svært avansert teknologi innen mikroteknologi. De rundt 50 bedriftene utgjør om lag 3.000 arbeidsplasser.

AME (Akers Mikro Elektronikk) var den første store. Det er i dag kjøpt opp av et stort amerikanske selskap og børsnotert. Det leverer mikroteknologi som gjør det mulig å måle stråler til fly.

SensoNor, Alcatel Space Norway og Kongsberg Maritime, G.E. Vingmed, Jotron og MemsCap er blant andre store. De bygger alle på utviklingen av bitte små sensorer og komponenter basert på avansert teknologi. Dette er teknologi som kan brukes som måleapparater i nærmest enhver sammenheng. Vi venter at slike systemer vil bli bygget inn i stadig flere produkter i fremtiden.

SensoNor, som tidligere var en divisjon i AME, var med i MicroTechs satsing fra starten. Sammen med de andre store er det med på aksjonærsiden. Selskapet har nå spesialisert seg på mikroteknologi til bilindustrien.

SensoNors datterselskap Capto ble for en tid tilbake solgt til et fransk selskap, MemsCap, og mye av kompetansen til franskmennene kommer nå fra Horten. Det har blant annet utviklet sensorer til jagerfly som kan måle turbulens i luften for å sikre riktig avstand til fly på rullebanen.

- Flere av bedriftene her er verdensledende innen sine felt. De har funnet sin nisje. Som for eksempel GE Vingmed Ultrasound som utviklet teknikken til å bruke ultralyd i medisinsk sammenheng og som har en omsetning i milliardklassen, sier Elleri.

Alcatel Space er et annet eksempel. Det utvikler kommunikasjonsløsninger til satellitter og har nå en markedsandel på 80 prosent.

Mange andre regnes som lovende, selv om enkelte sliter. Flere av dem er ikke inne i en moden fase enda.

- Hvordan er situasjonen for bedriftene nå?

- I øyeblikket er minst 200 av rundt 3000 ansatte permittert. Teknologibedriftene er i høyeste grad eksportorienterte, og dermed påvirket av høy kronekurs, høy rente og nedgang i verdensøkonomien. Mange av dem sliter med manglende kapital, noen av dem har også måttet gå til oppsigelser.

- Hva gjør dere nå?

- Vel, vi må forholde oss til at SND ikke har penger til å bygge senteret ferdig. Vi må derfor ut på lånemarkedet for å få bygget opp et laboratorium. Nå har forskningsrådet betalt forskerstillinger ved den tekniske høyskolen her med tanke på å utvikle mikroteknologien. Senteret har et godt og nødvendig samarbeid her. Vi har også et godt forhold til Horten kommune, som har bidratt med betydelige midler til selve bygget og til driften.

- Det største problemet?

- Manglende tilgang på kapital. Dette gjelder både til etableringen av senteret og ikke minst til våre brukere som i stor grad vil satse på nyetableringer. De må ha det for å komme gjennom den tidlige fasen. Ventureselskapene satser i økende grad internasjonalt i stedet for å satse på norske teknologiprosjekter i tidlig fase. I «såkornfasen» er det helt tørt. Derfor er vi glade for at vi nå kan tilby lovende prosjekter et inkubatorstipend på inntil 800.000 kroner.

- Hva er målet deres, i industriell sammenheng?

- Det har vært at vi i hvert fall skal bidra til å skape et par bedrifter med flere hundre ansatte og med milliardomsetning. Det kan vi få til ved fødselshjelp, eller ved å ta hånd om lovende bedrifter i en tidlig fase som ikke har penger til å satse.

- Og interessen for dere?

- Vi har allerede hatt fem, seks søknader fra interesserte bedrifter, og vi mener å ha noe unikt å tilby dem, sier Elleri.