Samfunn
Solberg om koronasmitten: – Vi trodde vi hadde mye mer tid
Kun to dager før det historiske vedtaket om å stenge ned Norge torsdag 12. mars, forsto regjeringen virkelig alvoret, sier statsminister Erna Solberg.
Før dette levde statsministeren og resten av regjeringen i troen på at smitten var mye mindre, ville gå saktere og ville kunne håndteres på en mye enklere måte enn det som var tilfellet, forteller Solberg (H) i et intervju med VG.
– Vi visste at det var alvor i slutten av januar, da vi besluttet å gi fullmakt til Helsedirektoratet for å sette i gang smitteverntiltak. Men vi trodde vi hadde mye mer tid enn vi fikk, sier Solberg.
– Jeg tror tidspunktet da jeg merket det store skiftet, at nå kommer det til å gå mye raskere, var i helgen 6., 7. og 8. mars. Da kom alle de store tallene på folk som hadde vært i Østerrike og blitt syke.
Først da fikk hun vite at folk ble syke uten at man klarte å spore spredningen.
– Det var da vi ble enige om at vi måtte sette i gang kraftfulle økonomiske tiltak, for vi tenkte at her vil det bli større ledighet, forteller Solberg om helgen for to uker siden.
– Det andre tidspunktet er selvfølgelig dagene mellom 10. og 12. mars, da vi gikk ut med de strenge kravene om at man måtte stenge ned mer og begrense fysisk samvær mer i Norge. Det skyldes at vi hadde begynt å få spredning som vi ikke kunne føre tilbake til smittekilden. Det var et knekkpunkt.
Hun sier beslutningen om å innføre de strengeste krisetiltakene ble tatt like før pressekonferansen 12. mars, etter at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte det.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv