Søppel gir to millioner EU-jobber

Sirkulær økonomi omhandler både resirkulering (gjenbruk) av alle typer avfall hvor ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft leverte nylig Norges høringsinnspill til Europakommisjonen.

– Norge og EU har et felles overordnet mål om økt grønn konkurransekraft. EUs satsing på sirkulær økonomi har også betydning for Norge. Derfor må vi delta aktivt i prosessene frem mot en ny handlingsplan, understreker klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en pressemelding.

Det norske utvalget består EUs forrige klimakommissær, danske Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Finans Norge. Forbrukerrettigheter, at produkter skal ha lengre levetid og redusert klima- og miljøfotavtrykk er noen av de norske prioriteringene. Særlig viktige sektorer for å fremme klima- og miljøhensyn i hele verdikjeden er transport, mat og bygg. Norge har også vektlagt nødvendigheten av tiltak for å fremme nye forretningsmodeller, blant annet når det gjelder leasing og deling av produkter.

Høringen til EU omfatter tiltak knyttet til hele verdikjeden fra utvinning av råmaterialer, produksjon, forbruk og gjenvinning. Både sektorspesifikke og sektorovergripende virkemidler skal vurderes. En sirkulær økonomi skal bidra til å oppfylle flere EU-mål knyttet til energiunionen, klimapolitikken og ressurseffektivitet, og skal gi økt grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser. I følge EU-kommisjonen kan denne satsingen øke produktiviteten med 30% innen 2030, og BNP med nesten 1 prosent.

Spesifisert på produktgrupper er målet slik:

I tillegg skal EU redusere matavfallet med 30 prosent innen 2025. For å oppnå dette må EU også her harmonisere regelverket og kvalitetssikre statistikk-rapporteringen.

Forbilde

I EU er Tyskland nå et forbilde for avfallshåndtering, og i perioden mellom 1990 og 2006 ble de skadelige utslippene redusert med rundt 56 millioner tonn. Nylig gikk EU også ut og signaliserte at de vil forby utdeling av tynne plastposer, som er tynnere enn 50 mikrometer. I 2010 brukte hver EU-innbygger ca. 198 plastposer i året. De tynne forurenser mer enn de tykke. Samme år ble anslagsvis åtte milliarder plastposer søppel i EU. EUs 508 millioner innbyggerne bruker rundt 100 milliarder plastposer i året, hvorav 89 % brukes bare en gang.

I følge regjeringen har Norge de siste 23 årene hatt en svært positiv utvikling på avfallsfeltet: i 1992 ble 90 prosent av husholdningsavfallet deponert. I dag gjenvinnes mer enn 80 prosent av avfallet.

Nytt, grønt næringsliv

Etter som resirkulering og avfallshåndtering for alvor har kommet på den politiske dagsorden i store dele av den industrialerte verden, har begrepet «sirkulær økonomi» blitt en egen industri, med betydelig industrielle aktører fra privat sektor, som Norsk Gjenvinning. På årsbasis håndterer 1,8 millioner tonn avfall for 40.000 kunder. I 2014 hadde de 1.400 ansatte og driftsinntekter på 4,2 milliarder kroner. De deler markedet i to: Oppstrømsmarkedet som er privat og offentlig sektor og private husstander som kjøper deres tjenester i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia og Nedstrømsmarkedet som er prosessindustri i Skandinavia, Europa og Asia som kjøper deres avfallsbaserte råvarer som returpapir, plast, metaller og brensel. Et viktig element er såkalt vertikalt samarbeid, et samarbeid mellom bedrifter og aktører (forskning, sosiale entreprenører, det offentlige, m.fl.) på tvers av hele verdikjeden. Selskapet mener dette kan forløse helt nye forretningsmodelle på en helt annen måte enn i den tradisjonelle kunde-leverandør sfæren.

Tilsvarende nyskaping popper nå opp over hele Europa. En artikkel i engelske Financial Times forteller historien om Newlife Maling i England, etablert i 2009, som resirkulerer økologisk maling. Den egenutviklede teknologien fjerner maling fra gamle bokser for å produsere ny maling, som selges på nettet og gjennom forhandlere. I 2013 begynte selskapet med lisensiering av teknologien, hvor avfallsselskapet Veolia nå har begynt å produsere den i stor skala.

Et annet prosjekt går ut på at gjenbruke uniformer. Hvert år kastes tusenvis av tonn med arbeidstøy som ender opp på søppelfyllingen før de er utslitt. En ny teknologi, Wear2, utsettes plaggene for mikrobølger, slik at de kan dras fra hverandre og gjøres om til nye plagg. Selskapet Bio-Bean har som forretningside å samle sammen gammel kaffegrut og gjøre den om en varme-pellets som brukes til oppvarming. De samler avfallet fra kaffeprodusenter, restauranter, cafeer, kaffekjeder og kiosker.

Det avgjørende for økonomien i slike sirkulære systemer, skriver Financial Times, er at teknologien og prosedyrene for gjenvinning og utvinning er godt planlagt.

«Norge og EU har et felles overordnet mål om økt grønn konkurransekraft. Derfor må vi delta aktivt i prosessene frem mot en ny handlingsplan.»
Klima- og miljø-minister Tine Sundtoft