Samfunn

I gang: Her er finansminister Siv Jensen endelig i gang med sin finanstale. Statsbudsettet 2017 er lagt fram.

Statsbudsjettet: Her er skrytelista

Finansminsiter Siv Jensen presenterer Statsbudsjettet for 2017. Her er tiltakene regjeringen selv ønsker å fremheve.

Publisert Sist oppdatert

–Jeg vil legge fram et budsjett godt tilpasset den økonomiske situasjonen, sa finansminister Siv Jensen (Frp)oppskriftsmessig torsdag morgen, noen få timer før hun gikk på talerstolen i Stortinget for å legge framstatsbudsjettetfor2017torsdag morgen.

Det hadde jo vært mer oppsiktsvekkende om hun ville legge fram et budsjett som ikke var tilpasset den økonomiske situasjonen.

Men det blir nok bråk like vel. For virkelighetsoppelsen er hva politikerne strides om. Det er nok de som har en annen oppfattelse enn finansministeren om hva som er «tilpasset den økonomiske situasjonen».

Siv Jensens eneste sjef, statsminister Erna Solberg, har den siste uken – både i intervjuer og under Stortingets Trontaledebatt, med bred penn malt sitt bilde av situasjonen.

Solberg sier vi er inne i en lengre periode med magrere tider og at vi har mindre penger til rådighet. Nå skal kunnskapssamfunnet vokse, heter det.

– Etter tjue år med en helt uvanlig vekst i levestandard, må nordmenn vente seg minst ti år med omstilling og magrere tider, ifølge statsminister Erna Solberg.

Klokken 10.000 i formiddag entret Siv Jensen Stortingets talerstol.

«President,.På vår vakt er vi blitt stilt overfor et av de største omslagene i norsk økonomi i nyere tid», sa hun.

Finanstalen var i gang. Sattsbudsjettet 2017 er endelig offentlig.

Skryteliste

Så hvordan møter da regjeringen «den økonomiske situasjonen» i statsbudsjettet for 2017?

Regjeringens egen skryteliste – de sakene de selv legger vekt på i sin presentasjon fra Finansdepatemenet – er som følger:

En målrettet tiltakspakke mot ledighet på 4 milliarder kroner

Som en del av budsjettet for 2017 prioriterer regjeringen fortsatt tiltak mot ledighet. Tiltakene er hovedsakelig rettet mot de områdene og næringene som er rammet av fallende oljepriser og sterk vekst i ledigheten.

En god og forutsigbar økonomi er viktig for at kommunesektoren skal kunne ivareta sine oppgaver.
Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2017 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir blant annet rom for økt velferd for pleietrengende, og et bedre tilbud til personer med rusproblemer. Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på opp mot 4,1 milliarder kroner, høyere enn varslet i kommuneproposisjonen.

Den sterke satsingen på veier, bane og kollektiv fortsetter.

Reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet. Regjeringens budsjettforslag innebærer en overoppfylling av rammene i første fireårsperiode av NTP, og reduserer bompenge­belastningen for trafikantene. Vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres også i 2017. I tillegg gir budsjettforslaget rom for oppstart av to nye store veiprosjekter under Statens vegvesen. Ny vei over Sollihøgda mellom Bjørum og Skaret vil legge til rette for en raskere forbindelse på E16 mellom Oslo og Hønefoss. Midler til oppstart av Rogfast er et viktig steg for ambisjonen om ny fergefri E39.

Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.

Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og bedre løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. For ytterligere å korte ned ventetider for behandling i spesialisthelsetjenestene, foreslås det økte bevilgninger for å behandle flere pasienter i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten på om lag 2,1 prosent, som er en fortsatt høy vekst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regjeringen foreslår videre å utvide ordningen med pleiepenger, slik at de som har barn som er varig syke og barn som har et kontinuerlig pleiebehov, også inkluderes i ordningen.

Regjeringen vil ha et tryggere samfunn.

Budsjettforslaget legger til rette for at kapasiteten i politidistriktene økes og at alle nyutdannede fra Politihøgskolen i 2017 skal kunne tilbys jobb i politiet. Dette vil bidra til et mer synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Dagens politihelikoptre er gamle og må skiftes ut. Regjeringen har besluttet å kjøpe to nye politihelikoptre som vil være operative fra 2019, med opsjon på et tredje helikopter. Regjeringen opprettholder et høyt måltall for tvangsreturer på innvandringsfeltet, og øker innsatsen for frivillige returer. Regjeringen følger samtidig opp integreringsmeldingen. Et strengt regelverk, rask retur og vellykket integrering er nødvendig for å trygge det norske velferdssamfunnet.

Forsvarsevnen fornyes og forsterkes.

Regjeringen følger opp ny langtidsplan for forsvarssektoren med en bevilgningsøkning på 1,1 milliarder kroner til flere sentrale kapasiteter i forsvarssektoren. Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i alle forsvarsgrenene. I budsjettforslaget legges det opp til å bestille ytterligere tolv kampfly med planlagt levering i 2021 og 2022.

Satsingen på kunnskap fortsetter.

Regjeringen fortsetter det store lærerløftet. Det legger til rette for at over 5000 lærere kan få tilbud om videreutdanning også i 2016. Regjeringen vil fra 2017 også innføre nye, femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå. Dette vil styrke kompetansen til lærerne og gi bedre læring i skolen fremover. For å fange opp elever med utfordringer, foreslår Regjeringen 150 millioner kroner til kommunene for å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gjennom blant annet 120 nye rekrutteringsstillinger og ny forskningsinfrastruktur. Med dette forslaget vil 492 av de 500 stillingene i langtidsplanen være finansiert allerede i 2017. Bevilgningene til forskning og utvikling anslås å utgjøre 1,05 prosent av anslått BNP i 2017, eller 1,15 prosent når Skattefunn inkluderes. Elleve måneders studiestøtte innføres gradvis, og det utbetales støtte for en kvart måned mer i 2017.

Powered by Labrador CMS