Stemmerettsalderen på vei ned

En fersk analyse fra Institutt for samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret, som skal evaluere forsøket med stemmerett for 16-åringer etter høstens kommunevalg, viser at 18-åringer avgir stemme i valg i betydelig større grad enn 19-åringer. Mens den gjennomsnittlige valgdeltagelsen for 19-åringer er i underkant av 30 prosent, deltar i overkant av 40 prosent av 18-åringene. Først i slutten av 20-årene er de andre unge velgerne på lik linje med 18-åringene (se figur 1).

Tidligere forskning har vist at valgdeltagelsen synker med synkende alder. De nye analysene fra de norske valgundersøkelsene viser altså at 18-åringene bryter med dette mønsteret, og forskerne mener det er grunn til å forvente at 16- og 17-åringer vil legge for dagen den samme valgiveren som 18-åringene. De mener livssituasjonen kan forklare den høye valgdeltakelsen blant de aller yngste stemmeberettigede.

– 18-åringer går i større grad enn 19-åringer fortsatt på videregående skole, bor hjemme og er etablert i et stabilt sosialt miljø. Dette er forhold som virker positivt inn på valgdeltagelsen, sier forsker Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun presiserer at de ennå ikke vet hva som kan bli de mer langsiktige konsekvensene ved en senket stemmerettsalder.

– Et av de sentrale spørsmålene er om 16-åringer vil ta med seg det høye deltagelsesmønsteret senere i livet eller ei. Er det snakk om en livsfaseeffekt, så vil dette i liten grad påvirke fremtidig valgdeltagelse. Men dersom denne generasjonen tar med seg stemmevanen videre i livsløpet - er det grunn til å tro vi vil få en økning i den generelle valgdeltagelsen på sikt.

Et av de viktigste ankepunktene mot å gi 16-åringene stemmerett, er at de ikke har nok kunnskap og er for umodne til å kunne ta stilling i en såpass alvorlig sak. Men i land hvor nedsatt stemmerettsalder er blitt prøvd ut, har «alle» vært fornøyd i ettertid. Det viser seg at 16-åringene ikke stemmer så ulikt resten av befolkningen, og dermed har det vært vanskelig for de politiske partiene å fortsette å hevde at de tar umodne valg.

Store, globale trender vil bidra til å skyve aldersgrensen for å delta i valg nedover i årene fremover.

• Eldrebølge: Befolkningen eldes, og antall eldre kommer til å skyte til værs om kort tid i en rekke land. De betyr at unge vil komme i stort mindretall og risikerer å bli enda mindre hørt enn i dag. Ved å senke stemmerettsalderen vil flere unge kunne stemme. Balansen mellom unge og eldre velgere kan opprettholdes, og det vil bidra til å motvirke en økende marginalisering av unge.
• Demokratiseringsbølge:Nedsatt stemmerettsalder oppfattes av stadig flere som en naturlig utvidelse av demokratiet og et svar på den synkende valgdeltakelsen som har preget valg i en rekke land over flere tiår. Det vil involvere flere velgere i demokratiet, noe som vil kunne øke representativiteten og gi de valgte myndighetene og beslutningene deres større legitimitet. Dessuten dannes gode vaner i ung alder, og erfaringen viser at hvis de unge tidlig lærer seg å bruke stemmeretten, vil de gjøre det også senere i livet.
• 16-årsbølge: Østerrike innførte 16 år som stemmerettsalder i 2007 som det første europeiske landet, og siden har temaet stått høyt på dagsordenen i en rekke europeiske nasjonalforsamlinger.
• Europarådets parlamentarikerforsamling skal drøfte saken i høst. Forsamlingens komité for politiske anliggender har allerede bestemt seg. Den oppfordrer medlemslandene til å vurdere 16 år som stemmerettsalder.

– Det kan fortsatt ta noen år før mange land har 16 år som stemmerettsalder. Men det er ingen tvil om at det er noen internasjonale strømninger nå som går i den retningen, og toneangivende land går foran, sier Guro Ødegård, som mener FNs barnekonvensjon fra 1989 har mye av æren for at strømningene ble satt i bevegelse. Synet på barn og ungdom som meningsbærende aktører med rett til å bli hørt, ble lovfestet i Norge og en rekke andre land i kjølvannet av konvensjonen.

I det ferske kunnskapsnotatet «Ungdom, valgdeltakelse og stemmerett» har Ødegård og kollega Jacob Aars oppsummert status for debatten om stemmerettsalder. Der går det frem at det per i dag er sju europeiske land som lar sine 16-åringer stemme i valg (se tekstboks). I Tyskland og Sveits gjelder det i enkelte delstats- eller lokalvalg, mens det i Slovenia, Bosnia, Serbia og Montenegro er betinget av at man er i arbeid. I Europa er det bare Østerrike som har innført allmenn stemmerett for 16-åringer.

Men debatten går høyt i langt flere land, og forskjellige varianter av lav stemmerettsalder testes ut. Danmark gjennomførte et frivillig prøvevalg med 16 års aldersgrense i 2009 hvor 31 av 98 kommuner deltok, og Finland hadde et tilsvarende prøvevalg to år tidligere. Både i Danmark og Finland er det nå nedsatt valgrettskommisjoner som utreder temaet. Også den irske regjeringen har nedsatt en kommisjon for å vurdere konsekvenser av å senke stemmerettsalderen ved kommunale valg.

Storbritannia er et av landene hvor saken har vært mest debattert, med steile fronter. Debatten startet allerede i 1999, og både Labour og Liberaldemokratene ønsker nå 16-åringene velkommen til valgurnene, men de konservative har så langt satt foten ned. Labour vedtok så sent som i fjor å styrke demokratiutdanningen i skolen med sikte på å forberede 16-åringer til å stemme i valg.

Fornøyd i Østerrike

I Østerrike har de gode erfaringer med å la 16-åringer stemme. Valgdeltakelsen blant 16- 18-åringene viste seg å bli like høy som i resten av befolkningen. Førstegangsvelgerne var litt mer tilbøyelige til å stemme på fløypartiene enn de andre velgerne, men ikke i så stor grad at det ga dramatiske utslag på valgresultatet. Det var en heftig debatt om nyordningen før den ble innført, men i dag er debatten lagt død.

– Der hvor dette er blitt innført, har det vært mye debatt og kritikk i forkant, men etter valget har det vært helt tyst. Erfaringene fra Tyskland og Østerrike er at majoriteten av de unge stemte som majoriteten av de godt voksne. Fløypartiene fikk litt mer oppslutning blant de unge, men ikke så mye at det endret valgresultatet. Når det i ettertid har vært såpass lite kontrovers rundt 16-årsgrensen, så er det nettopp fordi det gikk «så bra», sier Guro Ødegård.

Dr. Steve Schwarzer var prosjektleder for en studie som ble gjennomført ved SORA Institute for Social Research and Consulting i etterkant av det østerrikske valget i 2008. Han oppsummerer erfaringene i tre punkter:

Det er ingen indikasjoner på at unge folk vet mindre om politikk enn eldre velgere.

Politisk interesse og engasjement er antagelig på samme nivå eller høyere blant de unge som i resten av befolkningen.

De unge opptrer slik de er opplært til av foreldre, lærere eller andre personer i omgivelsene deres. Lav valgdeltakelse blant de unge vil være en indikasjon på en trend som gjelder hele samfunnet.

Innføring av stemmerett for 16-åringer ble i Østerrike supplert med et omfattende undervisningsopplegg i skolen som skulle sette de unge i stand til å forstå det politiske systemet, vise hvordan politiske beslutninger berørte dem og gi dem kunnskap til å ta egne valg. En slik opplæring kunne alle velgerne trengt, tror Steve Schwarzer, som avviser påstanden om at 16-åringer er for umodne til å stemme i valg.

– Hvorfor stiller vi spørsmål bare om modenhet til de unge og ikke om andre grupper i samfunnet? Vi antar at en 25-åring, eller en 35-åring eller 65-åring kan mer om politikk enn en 16-åring. Men det er ikke sant. Vi vet at velgeratferd formes av politisk interesse og politisk engasjement, og dette er sterkest i de yngste årsklassene. Så du kan like godt snu argumentet og si at de yngste er de som er mest nysgjerrige og interessert i politikk, og da er sannsynligheten desto større for at de sørger for å være informert før de avgir stemme.

Schwarzer forteller at interessen for Østerrikes valgreform er enorm. En rekke organisasjoner, og ministre fra land som Finland, Danmark, Tyskland, Sveits og Frankrike, har valfartet til Wien for å høste av deres erfaringer.

SV vil tjene mest

Hvis vi innfører allmenn stemmerett for 16-åringer i Norge, vil etter alt å dømme de politiske konsekvensene bli små. I skolevalgene får vanligvis SV og Frp større oppslutning enn i stortingsvalgene, mens Ap taper velgere på skolene (se figur 2). Men skolevalg er én ting. Noe annet er det, kanskje, hvis det er snakk om et ordentlig valg. Det er derfor ikke gitt at 16-åringene vil stemme likedan som ved et skolevalg. Dessuten er det ikke sikkert de vil klare å forandre stort på det totale valgresultatet i noe fall. Til det er de antagelig for få.

I mange av landene som diskuterer lavere stemmerettsalder, er det først og fremst frivillige ungdomsorganisasjoner og barneombudene som har løftet saken opp på den politiske dagsordenen. Slik har det vært også i Norge. Her til lands er det så langt bare Venstre og SV av partiene på Stortinget som har flagget at de vil la 16-åringer få stemme. Men forsøket med nedsatt stemmerettsalder i 20 kommuner i kommunevalget til høsten vil bli fulgt med argusøyne fra alle partiene, og også internasjonalt er det stor interesse for det norske forsøket.

Leder av Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, peker på mange forhold som taler for at 16-åringene skal få stemmerett.

– Engasjementet er stort nok til at de bør få være med i demokratiet. Vi ser i andre land at når man får stemmerett mens man fortsatt er i en stabil livssituasjon, så er det større sannsynlighet for at de bruker stemmeretten også senere. Hvis det er noe som er ideell stemmerettsalder, så er det 16 år. Vi ser også at det ikke er noen store forskjeller mellom det ungdom og andre stemmer. Det er en indikasjon på at de er modne nok. Dessuten sier samfunnet at de er modne nok til å forstå kriminallovgivningen, stifte familie og gå ut i arbeid. I og med at den kriminelle lavalderen er 15 år, den seksuelle lavalderen 16 og de er ferdige med den obligatoriske skolegangen når de er 16, da er de også modne nok til å stemme, sier han.

Rotevatn vedgår imidlertid at det er en jobb som må gjøres for å få både 16- åringer og 18-åringer til valgurnene. Mandag Morgen har utfordret Unge Venstre-lederen og de andre ungdomspartilederne til å foreslå to tiltak hver som kan bidra til å øke den politiske interessen blant ungdom (se tekstboks). Et av forslagene som går igjen, er å la både ungdomspartiene og andre interesseorganisasjoner få slippe mer til i klasserommene. I dag er skoledebattene ofte elevenes eneste møte med levende politikere, og ungdomspolitikerne er ikke helt fornøyd med hvordan disse har utviklet seg.

– Skoledebattene som blir arrangert i hele landet er stort sett vås og sirkus. Det blir ofte useriøst og lite relevant for ungdommene, og det ødelegger mye for ungdommers politiske engasjement, mener 1. nestleder Øystein Sørvig i KrFU.

Valgforsker og professor Hanne Marthe Narud vil avvente prøveordningen i kommunevalget før hun vil ta stilling til om hun synes stemmerett for 16-åringer er en god ide.

– Det blir spennende å se hvordan det slår ut på valgdeltakelsen. I andre land viser forsøk at hvis skolen er aktiv med å gi informasjon, så stemmer 16-åringene like mye som andre. Men det må gjøres en jobb på forhånd, poengterer hun.

– Informasjon, informasjon, informasjon. Det er det som må til. Det blir viktig å overbevise de unge om at det spiller en rolle hva de stemmer.

Hun tror ikke det er vanskelig politikerspråk og uskjønne politiske krangler som får unge til å vende ryggen til politikk.

– Det er ikke der det ligger. De yngste er ikke engasjert på samme måte som de litt eldre. Det er gjerne når man blir etablert og får barn selv at man begynner å se betydningen å stemme og får interesser man vil ivareta i valg, sier Narud.