Internasjonalt
Sterk vekst i psykisk sykefravær
Tallet på svensker som er sykmeldt på grunn av psykisk sykdom har økt med nesten 50 prosent på to år. Fire av ti sykmeldte svensker har nå en psykisk diagnose.
71 000 svensker var sykmeldt med en psykisk diagnose ved utgangen av 2014. To år tidligere var 48 000 svensker borte fra jobben med en slik diagnose. Det betyr sykefraværet på grunn av psykisk sykdom økte med hele 48 prosent i løpet av de to årene.
Også sykefravær av andre årsaker har økt, men langt fra i samme tempo. Mens fravær på grunn av psykisk sykdom utgjorde 35 prosent av alle fraværstilfeller i 2012, var andelen økt til 40 prosent i 2014.
Innstramminger i uføreordning
– At fravær med psykiske diagnoser øker mest, er en trend vi har sett gjennom lang tid. Økningen fra 2012 til 2014 er i tråd med denne trenden, sier Jan Larsson, som er sjef for oppfølging og evaluering i Försäkringskassan, Sveriges motstykke til Nav.
Larsson peker på innstramminger i reglene for uførepensjon (sjukärsattning) som en viktig årsak til det økte antallet sykmeldte.
– Det har blitt vanskeligere å få uførepensjon, og man har tatt bort ordningen med tidsbegrenset uførepensjon. Det betyr at folk som før ville fått uførepensjon, nå blir gående lenger på sykepenger. Det gjelder blant annet mange med psykiske diagnoser, sier han.
Mens man i Norge bare kan motta sykepenger i maksimalt ett år, kan svensker få sykepenger i inntil 980 dager.
Kjønnsforskjeller
Psykiske helseproblemer er mer utbredt blant kvinner enn blant menn, og det gir seg utslag i den svenske statistikken over sykefravær. Mens 32 prosent av alle sykmeldte menn hadde en psykisk diagnose i 2014, var andelen 44 prosent blant kvinnene.
– Kvinner i offentlig sektor, som helse, omsorg og skole, har generelt stor risiko for å bli sykmeldt med psykiske diagnoser, sier Jan Larsson.
Les hele artikkelen i magasinet Velferd 4-2015. Klikk her for elektronisk utgave.
Nylige artikler
Børge Brende – en liten synder
Muligheter for fjernarbeid øker viljen til å flytte til distriktene
Hvordan kunne så mange maktpersoner se forbi Epsteins forbrytelser?
EØS-avtalen blir utvidet med nesten 90 nye EU-regler
Trump-administrasjonen vil gjøre det lettere å sparke toppledere i staten
Mest leste artikler
Jan Ketil ARnulf om politisk maktpornografi: Hvorfor lærer vi aldri av skandalene?
Magne Lerø om kronprinsesse Mette-Marit og Epstein-skandalen: Monarkiets fremtid i fare?
Magne Lerø: Forsvarsministeren bommer når han advarer mot russisk propaganda i norske medier
Advokat Nicolay Skarning krever innsyn i LO- og Ap-møter
Hvordan lykkes i arbeidsmarkedet etter 50: Tips for erfarne jobbsøkere