Stjernelag skaper ny vekst i Larvik - 15 milliarder skal gi ekstrem forvandling

Et uvanlig samstemt lag av politikere og næringslivsaktører er nå i ferd med å sette småbyen Larvik på kartet igjen. «Målet med det arbeidet som pågår nå, er å gjøre Larvik til selve navet i en ny østnorsk region», sier Mille Marie Treschow, eier av hjørnesteinsbedriften Treschow-Fritzøe til Mandag Morgen. Også kommuneledelsen i Larvik mener at byen nå har langt lysere fremtidsutsikter enn for få år siden. Kort sagt handler det om å bygge en ny by, med et nytt innhold og en ny fremtid. Levekårene for befolkningen i Larvik sentrum har vært dårligst i landet, og befolkningsutviklingen var en stund alarmerende.

Det er lenge siden Larvik var sentrum for noe som helst. Men godt hjulpet av landets tyngste investorer kan Larvik manøvrere seg i posisjon til å definere seg som sentrum i en region med 400.000 mennesker (se figur 1). At en slik region ikke aspirerer til å bli en administrasjonsregion, men «bare» en region uten grenser der sentrum i vesentlig grad har sin tiltrekningskraft knyttet til kommeriselle funksjoner, bekymrer verken politikere eller næringsdrivende i Larvik.

Innen ti år skal den nye byen ha tatt form. Optimismen har steget i takt med milliardene som nå strøs utover distriktet, og alle ser ut til å få ta del i utviklingen. Satsingen er både offentlig og privat, og ordfører Øyvind Riise Jenssen (H), mener at kommunen nå er i ferd med å skape et produkt som «holder vann – som ikke lurer folk». Kommunen får igjen for å ha arbeidet langsiktig. Nå går alt den veien befolkningen har lengtet etter, ifølge ordføreren.

* Rød løper for investorene: Larvik kommune ser at det lønner seg å slippe investorene til. Ofte både vil og kan de mye, og har midler til å delta i utviklingen av infrastrukturen som må på plass før nye planer kan realiseres. For Larvik fungerer nye E18 fra Oslo til Vestfold som en rød løper for investorene.

* Solskinnshistorier: Thor Heyerdahl, Larviks kontakt med solguden Ra, skal utnyttes for alt han er verd. Regionforskere peker på Larviks gode klima som underkommunisert i næringslivssammenheng. Byens nye badehotell blir det ultimale symbol på det gode liv.

* Ikea-faktoren: Ikea vurderes av flere som den viktigste enkeltaktøren i etableringen av Nye Larvik. I Nord-Sverige har Ikea alene gjort provinsbyen Haparanda til en destinasjon, og ført til kommunal vekst i fantasiklassen.

Bjørnøy velsignet Nye Larvik

Ifølge Larvik-ordfører Riise Jenssen kom gjennomslaget da miljøvernminister Helen Bjørnøy i fjor ga Mille Marie Treschow og Stein Erik Hagen grønt lys til å bygge Farris Bad, et spektakulært spahotell i den omstridte strandsonen midt i byen, på en tomt deler av befolkningen i Larvik ville ha som friområde. Gamle klassekonflikter kom til overflaten, og det ble demonstrert mot «at pengemakta rår», men hotellet gikk overraskende raskt fra å være stridstema til å bli fyrlykt for den videre seilas mot det gode liv i Larvik.

Både ordføreren og rådmann Arve Semb Christophersen mener at også andre kommuner kan ha noe å lære av Larviks transformasjon. Riktignok kan ikke alle kommuner trekke veksler på rike lokalpatrioter som Mille Marie Treschow/Stein Erik Hagen, men rådmannen mener enkelte erfaringer kan overføres til andre kommuner: «Kommunene må ikke være redd ivrige, interesserte investorer som har både kompetanse og midler til å bidra med den grunnleggende infrastrukturen som må på plass for at utbyggingsprosjekter skal kunne realiseres,» sier Semb Christophersen til Mandag Morgen.

Kommunen har arbeidet parallelt med et stort antall investorer i flere år, og hatt en mer eller mindre hemmelig dialog med Ikea om en etablering i Larvik siden 2004. Bare vrange grunneiere kan nå forhindre Ingvar Kamprad i å komme inn på kommunens investorliste sammen med Treschow og Hagen – en liste alle norske kommuner akkurat nå misunner Larvik (se figur 2).

Mandag Morgens analyse viser at det er en rekke faktorer som gjør Larviks gjenoppstandelse mulig. Selv om enkeltinvestorer spiller nøkkelroller, er det den samlede aktiviteten fra offentlig og private aktører som gjør at Larvik kan realisere mange av sine drømmer nesten samtidig. Kommunen var tidlig ute med å innse at bare ved å forsøke å fremstå som en troverdig merkevare, ville byen og kommunen kunne få vind i seilene.

Arbeidet startet med prosjektet «Branding Larvik» som ble født etter politisk og folkelig engasjement for fire år siden. Det ble utmeislet felles verdier, basert på det Larvik ønsket å bli assosiert med. Kulturarven som Norges første by, Kaupang, sto sentralt. Også Larvik som kilden til det gode liv var nærliggende under henvisning til Farris-kilden (se også Mandag Morgen nr 17, 2003).

Fra statist til hovedrolle

Drømmebildet av Larvik anno 2017 står i sterk kontrast til bildet av en nedslitt industriby slik vi blant annet møtte byen i fjorårets suksessfilm «Gymnaslærer Pedersen».

At prosjektet «Branding Larvik» skulle utvikle seg til en ekstrem forvandlin betalt av et kobbel av pengesterke investorer, både med og uten lokal forankring, var mer enn selv de største patrioter og optimister hadde håpet på. At tungvektere som Ikea-grunnlegger Ingvar Kamprad og Rema-gründer Odd Reitan har bestemt seg for at Larvik er et sted penger kan yngle, gir selvtillit. Og fører til at lokale investorer som Thore Liverød og Dag Rune Huse befinner seg i selskap med de ypperste.

Slik forsterkes investeringsiveren. Liverød har allerede sikret seg evig liv i Larvik som den tredje private million-donatoren til byens etterlengtede kulturhus etter Mille Marie Trewschow og Stein Erik Hagen. I tillegg tar Color Lines Olav Nils Sunde i bruk flåtens raskeste skip for å kutte reisetiden til Danmark og forsterke byens bånd til Europa, og Olav Thon tar grep om byens handlegater sammen med Hagen, Huse og en rekke andre. Slik ønsker investorene at Larviks birolle i filmen om AKP(ml)s anti-kommersielle fremtidsdrømmer, bare blir en fotnote i byens historie.

På parti med statistikken

Fremgangen for Larvik begynner å synes på statistikkene. Ennå er det problematiske levekår i Larvik sentrum, flere sosialhjelpstrengende enn i andre Vestfold-kommuner og flere pleie- og omsorgstrengende enn landsgjennomsnittet. Men rådmann Semb Christophersen konkluderer med at Larvik har vært på bunnen, og nå er på vei oppover. At folketallet stiger igjen, er det tydeligste tegnet på at tidene snur. Den oppadgående befolkningskurven er et positivt signal som Semb Christophersen tillegger stor vekt (se figur 2). Larvik har slitt med fallende barnetall, noe som har truet kommunens rammetilskudd, men nå tror og håper Semb Christophersen på en stabil og positiv befolkningsutvikling. Kommunen har et eldreoverskudd, men allerede nå viser nyetableringene at Larviks unge ser arbeidsmuligheter i hjembyen.

Markedssjef Laila Aarstrand ved Farris Bad, sier til Mandag Morgen at hotellet trenger 100 nye medarbeidere til åpningen i mars neste år. På litt lenger sikt vil Ikea trenge 350 ansatte, og utviklingen av de nye handelskvartalene i sentrum forventes å skape minst 300 nye arbeidsplasser. Rådmann Semb Christophersen kan bekrefte at ambisjonene er skyhøye; men innrømmer at selv en by med nyfødt optimisme og gjenvunnet stolthet kan få for mange baller i luften.

Det krever edruelighet for å lykkes på mange fronter samtidig, og hittil har han ikke falt for fristelsen å bygge ut planavdelingen i kommunen til en king-size-enhet, selv om politikerne helst vil ha alt gjennom systemet på null komma niks. Når det gjelder arealdisponeringen, er det ulike syn, og landbruksinteressene i kommunen hever nå røsten for å unngå å blir overkjørt av handelsnæringen og boligutbyggerne

Den nye E18, med firefelts motorvei fra Oslo gjennom Vestfold, fungerer allerede som en rød løper for investorene. Både Ikea og eiendoms-utviklere i Reitan-systemet, peker på at etableringene i Vestfold må times med ferdigstillingen av E18. Kommunikasjonsrådgiver Christen Røhnebæk i Ikea Norge sier til Mandag Morgen at E18-utbyggingen er svært viktig for Ikeas tempoplan. Ordfører Riis Jenssen peker også på E18 som Larviks pulsåre, men understreker at byen har flere sentrale livsnerver: Color Lines rute til Danmark, som nå gjøres raskere, med nye skip som skal seile på dagtid, overfører dermed overnattingsbehovet til land – til blant annet Larvik, noe kommunen noterer seg som et pluss. Et annet stort pluss er flytilbudet som blir stadig bedre på Torp. Flyplassen ligger i nabokommunen Sandefjord, med halve flystripen i en kommune lenger vest, Stokke, men i salgssammenheng betrakter Larvik-ordføreren Torp som sin egen flyplass.

Sol, bad, Heyerdal og Ikea

Når byen nå nærmest flyter over av milliarder, tas både levende og døde i bruk for å bygge opp Larvik som handelsby, ferieby, skoleby, kulturby, idrettsby og bransjeoverskridende businessby. Sørafrikanske Guillian Hockly skal utvikle «Heyerdahlbyen» som en merkevare i merkevaren Larvik. Heyerdahls navn er allerede knyttet til fylkets største skoleutbygging, og til ønsket om tiltrekke seg nye fag til Larviks flik av Høgskolen i Vestfold, og på mange måter skal Heyerdahl nå innlemmes i bildet av «det gode liv», som Larvik nå anstrenger seg for å skape. Hedyerdahl assosieres med hav og sjø, og hans brunbarkede profil kan passe som agn for både privatpersoner og bedrifter som vil etablere seg på et sted det er lett å leve.

Førsteamanuensis Grete Rusten ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen forsker på norsk regionsutvikling, og mener at Larvik og omegn nå utvikler en tilgjengelighet til Europa som gir fortrinn i forhold til tidskostnader. Hun understreker også at man her til lands har fokusert lite på de fordelene som godt klima gir. «Vi ser at de europeiske regionene som lykkes, utenom hovedstedene og de største byene, som regel har klimamessige fortrinn,» sier Rusten til Mandag Morgen.

Dette må være som musikk i ørene på Jørgen Johansen som leder Larvik innovasjon-, nærings- og kompetansesenter (Link Larvik). Link er eid av Larvik kommune, byens næringsforening og LO i Larvik, og Johansen er svært fornøyd med aktiviteten og fremdriften. Som alle andre ser han at Ikea som har vært med i kulissene lenge, men ikke offisielt vært «partner» i Larvik-prosjektet før nå, kommer til å bli viktig brikke for byen og regionen. Men Johansen peker på at Nye Larvik blir produktet av en helt spesiell dugnad.

Verken Johansen eller andre i Larvik har studert Ikeas siste satsing i en småby med i utgangspunktet dystrere fremtidsutsikter enn Larvik. I den sammenhengen kan det være interessant for politisk ledelse å se nærmere på hva Ikea har ført med seg i Haparanda i Nord-Sverige. Der oppe, øverst i Bottenviken, har Ingvar Kamprad bidratt til at Haparanda på tre år klatret 189 plasser opp på rankingen over svenske kommuners økonomiske prestasjoner. Byen troner i tillegg på førsteplass på Affärvärdens årlige ranking av lønnsøkingen i svenske kommuner. I tråd med Ikeas etableringsmønster ligger varehuset i Haparanda rett ved regionens viktigste vei, E4, og byen som har 10.000 innbyggere, forventer seg en befolkningsvekst på 1.500, og en økonomisk vekst på 15 prosent de kommende fem årene, ifølge kommunalsjef Christina Lugnet.

Ikea-Haparanda betjener en spredt befolkning i fire land, og er Ikeas mest spesielle satsing, og ikke direkte sammenlignbar med Ikea-Larvik. Men Kamprads hjertebarn i Nord-Sverige er et eksempel på at en næringsetablering faktisk kan definere en ny region. Larvik har et A-lag av investorer som nå forsøker å gjøre det samme. Og for flere av aktørene er Larvik et hjertebarn.

Tekstboks

Vestfold-mesterskap i investering

Oversikt over planlagte utbyggingsprosjekt i Larvik-området.

I flokk og følge finner toneangivende investorer veien til Larvik. Ny E18 fungerer som rød løper. Tallene her er både eksakte og estimerte. Størrelsen på Ikeas investering er et anslag. Kilder Mandag Morgen har snakket med anslår den totale inverseringe frem til 2017 til minst 15 milliarder. Flere prosjekter mangler fortsatt en prislapp.

Igangsatte prosjekter ferdigstilte i løpet av 2009

Super Speed (Color Line)

Ny hurtigferge mellom Larvik og Hirtshals

Eid av Olav Nils Sunde og fam.

kr 1 000 000 000

Fergeterminal (Color Line/ Larvik Havn)

kr 385 000 000

Farris Bad Hotell (Treschow Fritzøe/ Canica)

Nytt spa hotell - driftes av Choice

Eid av Mille Marie Treschow og Stein Erik Hagen

kr 300 000 000

Larvik Arena (Vestfold fylkeskom./ Larvik kommune) Ny topp moderne multiarena m/ intill 4000 sitteplasser

kr 1 000 000 000

Kulturhuset Bølgen (Larvik kommune)

kr 200 000 000

Ny firefelts E18 Langåker - Bommestad høsten 2009

kr 5 100 000 000

Andre prosjekter

Hammerdalen (Treschow Fritzøe)

Ny bydel m/ Næring og bolig, kulturfokus

kr 1 000 000 000

Sjøparken Agnes (Agnes utvikling)

Nytt område m/ næring, undervisning og bolig

Eiere: Grendahl Holding (50%), Alfa Eiendomsdrift (50%) kr 2 000 000 000

Grand Kvartalet (Inter Eiendom)

Hotell, bolig og handel

kr 650 000 000

Hovlandbanen (Steen & Strøm)

Bolig og næring

Eiere: Tvist 5 As (49,93%) , Storebrand (12,90%),

Orkla Asa (10,26%), Stein Erik Hagen (5,92%)

Bryggerikvartalet (Amfi/ Vestfold PU.)

Nytt kjøpesenter i sentrum

Eiere: Olav Thon (58,02%), Coop (13,96%),

Reitan Eiendom (11,03%), LI Holding (9,09%)

Ikea

Nytt IKEA varehus ved Danebo

Eid av Ingvar Kamprad

kr 600 000 000

Yttersø Business Park (HG Eiendom)

35.000 m2 næringsareal, 10.000 m2 er allerde bebygd

Eiere: Tvedt (43,54%), Dolphin (43,54%), Samp Retail (6,15%)

Ringdalskogen (Nordiske handelsparker)

Nytt næringsområde ved E-18. Åpner samtidig som ny E-18

Reitan Eiendom (34,91%), Ursus Eiendom 34,91%),

Persson Invest (18,18%), Heglund Holding (9,09%)

Indre havn (Larvik kommune)

Framparken (Fram IF)

Nytt idrettsanlegg, bl.a. fotballstadion og skøytehall

kr 250 000 000

Soria Moria (Bergene Holm)

kr 100 000 000

Alfred Andersen (NLI Anders Andersen/ Ambra)

Nytt næringsområde

kr 400 000 000