Annonse
nyheter
Stoler ikke på aksjer
Nordmenn er Nordens desidert dårligste aksjesparere. Til tross for rekordlav rente, sparer nordmenn nesten ti ganger så mye i banken som i aksjefond.
Annonse
Det viser tall Verdipapirfondenes forening har hentet inn fra våre naboland. Svensker sparer tre ganger mer i aksjefond enn nordmenn, dansker nesten dobbelt så mye, skriver det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.- Vi har ikke så lang erfaring med å spare i aksjefond. Mange nordmenn forbinder fremdeles aksjer med spekulasjon. Hos våre naboer ser de på slik sparing som deleierskap i næringslivet, sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening til Newswire.For ti år siden sparte heller ikke dansker og finner noe særlig i aksjefond. Etter årtusenskiftet har de tatt helt av, mens nordmenn er blitt liggende langt etter. Våre nordiske naboer økte sparingen i aksjefond i fjor. Norske småsparere gikk motsatt vei, og innløste 3,5 milliarder kroner mer enn de tegnet for.Det skjedde til tross for en rekordhøy avkastning. Hver nordmann med penger i aksjefond oppnådde i gjennomsnitt en avkastning 37 prosent i fjor.AKSJEFOND-TOPPEN (pr. innbygger):Sverige: 47 231* kronerFinland: 40 708 kronerDanmark: 27 226 kronerNorge: 15 697 kroner (de som faktisk sparer har i snitt plassert 72 000 kroner hver.)(Tallene er i norske kroner og hentet inn av Verdipapirfondenes forening og er fra 31.12.05.)
- I tillegg plasserer svenskene en del av årlige folketrygdinnbetalinger i fond.
Nylige artikler
Må man formalisere egen avtale om hjemmekontor?
Sannsynligvis mer bombing av Iran
Hvordan sikrer staten seg den beste sjefen?
Advokat: KI-råd og lav varslingsterskel skaper unødige konflikter i arbeidslivet
Første streik i årets lønnsoppgjør et faktum
Mest leste artikler
Jobb & karriere: Hvordan vite om du skal bli i jobben eller gå videre som leder
Konsekvenser av innleie-innstramminger i bygg- og anleggsbransjen
Hvordan unngå å overbelaste dine mest motiverte ansatte
Trine Larsen om å forberede seg på sorte svaner: Uforutsigbarhet i dagens verden
Hvordan norske toppledere bruker LinkedIn – og lykkes med det