Store bedrifter skaper sultne gründere - Misfornøyde medarbeidere slutter og tar med seg gode ideer

Solide bedrifter ikke ser potensialet i mange av sine medarbeidere før de tar med seg en urealisert idé, bryter ut og blir gründere. Denne trenden gjør seg gjeldende i en rekke bransjer, men fenomenet skaper samtidig vellykkede gründere. Dette paradokset kommer frem i en omfattende studie av norske gründere, gjennomført av professor Hans K. Hvide ved Norges Handelshøyskole (NHH) og University of Aberdeen.

Kombinasjonen av erfaring og personlige ambisjoner som ikke lar seg realisere som ansatt, er vesentlige komponenter i den norske gründerens DNA. Selv om bedriftene kjenner disse utviklingstrekkene, viser de liten evne til å fange opp den boblende, interne kreativiteten. Dermed aksepterer de at potensielle nøkkelmedarbeidere forsvinner ut og blir konkurrenter. Og at gode ideer som kunne blomstret i eksisterende miljøer, nå kommer til å spire i nye omgivelser

Hans K. Hvide har i «The Quality of Entrepreneurs», som er en kvalitetsanalyse av norske gründere, sett på forholdet mellom gründerne og veletablerte firmaer. Hvide mener at store firmaer nærmest dytter utålmodige og ambisiøse medarbeidere ut i en gründertilværelse, rett og slett fordi de ikke får øye på de smarteste av dem. De har i liten grad ordninger og systemer som premierer innovasjon i egen bedrift, og i store bedrifter virker det, etter det Hvide har funnet ut, som om det er svært vanskelig å forhindre at bedriftene føder et stort antall gründere. Lønnsordninger og manglende muligheter for å bli medeier i bedriften, gjør også sitt til at medarbeidere med sterk trang til å lykkes med sitt prosjekt, velger å forsøke seg som sin egen lykkes smed.

Med disse funnene tar Hvide livet av myten om at de som står for forretningsmessige nyskapninger her hjemme er særlinger som har gjort banebrytende oppfinnelser ved kjøkkenbenken eller i garasjen. Det store gründerbildet inneholder selvsagt også noen klassiske oppfinnere, men hovedvekten av norske gründerne har relativt god utdannelse, god råd, et velutviklet nettverk og ikke minst solid erfaring fra fagfeltet de arbeider innenfor – ofte fra store veldrevne bedrifter. Bedrifter der et vell ideer til enhver tid er i omløp. Og siden ideene er mange, og i forskjellige utviklingsfaser, lar gjerne bare et fåtall seg realisere.

Det er noen av disse urealiserte ideene uten klare opphavsrettigheter – ideene bedriftene ikke har juridisk dekning for å si tilhører dem –gründerne ofte tar med seg. Og siden dette skjer i stor skala, blir det en viktig mekanisme i den norske gründervirksomheten. Et bilde som er gjenkjennelig også internasjonalt.

Men norske arbeidstakere er mer villig til å ta sjansen, og tørre å realisere «egne ideer» når de selv mener at tiden er moden, enn arbeidstakere i andre land med høy levestandard og høy inntekt. Dette kommer frem i fjorårets Global Entrepreneurship Monitor (GEM), en målig av internasjonal gründeraktivitet som forskerne Niels Bosma og Rebecca Harding har foretatt på vegne av Babson Collage i USA og London Business School. Norge er et av de landene i verden som har flest «mulighets-drevne» gründere, og nyetableringene vokser og finner sted i svært mange sektorer (se figur 1).

De genuine oppfinnelsene – de banebrytende prosjektene, de som er resultatet av at den lokale Petter Smart fikk en lys idé, blir gode gründerhistorier, men i det store bildet er disse historiene svært få. Det store gross av nyskapere i norsk næringsliv bygger på gode ideer som gir bedrifter som overlever, men i liten grad geniale ideer som fører til at gründeren blir rik og berømt. «Norske gründere skaper bedrifter som etter tre-fire år blir en del av underskogen i det norske næringslivet. Gründerne skaper trygge bedrifter for seg og et mindre antall medarbeidere. For norske gründerne handler det i svært liten grad om «boom» og «bust»,» sier Hans K. Hvide til Mandag Morgen. Etter hans mening er humankapitalen gründerbedriftenes viktigste egenkapital.

* Drømmer ikke om å bli rike: De færreste gründerne drømmer om at bedriften de skaper skal bli gasellebedrifter.

* Pengesterke gründere med solid CV har lettest tilgang til kapital: Men penger kan drepe kreativiteten, og virke mot sin hensikt.

*Kombinasjon av ulike gründertyper gir handlingsrom: Når «oppfinneren» også finner en partner som kan bygge en bedrift – kommer resultatene.

Analysert 10.000 nyetableringer

Selv om begrepet gründer ikke lenger er en nyskapning i det norske språket, ser Hans K. Hvide at kunnskapen om gründernes rolle i et langt økonomisk perspektiv fortsatt er mangelfull. I et forsøk å kartlegge gründernes bakgrunn opp mot deres selskapers resultater, har han analysert 10.000 norske nyetableringer fra 1992 til 2002. Ut fra Hvides materiale er den norske gründeren i gjennomsnitt 39 år når han velger å bryte ut fra en etablert arbeidssituasjon og forsøker å realisere seg selv. Han har 12 års skolegang bak seg, kommer fra en bedrift som har i underkant av 30 ansatte, og har en bruttoformue på opp i mot en halv million – betydelig mer en det norske gjennomsnittet.

Hvide viser at disse lyse hodene, som bedriftene har en tendens til å overse, har råd til være med på å finansiere sin egen gründervirksomhet. «Mange er villige til å ta et lønnskutt når de forsøker seg på egenhånd, og de færreste har som mål å skape gasellebedrifter. Mange har heller en målsetting om ha få bedre grep om sin egen arbeidssituasjon, og søker større tilfredshet,» sier Hvide til Mandag Morgen. «To tredeler av de norske gründerbedriftene klarer seg, og blir lønnsomme i løpet av to år. Etter tre-fire år har de et stabilt overskudd og et fundament å stå på,» sier Hvide.

Hvide har som utgangspunkt at gründerne i stor grad selv kan finansiere oppstarten av en ny bedrift, men når prosjektene er kapitalkrevende er det svært nyttig å ha bakgrunn fra et stort firma. Dersom de som skal bidra med kapital har liten risiko-toleranse, mener Hvide å se at gründere med bakgrunn fra småbedrifter får dårligere vilkår enn de med mer prestisjetung bakgrunn. Han peker også på at venture-kapital er mer tilgjengelig for de som kommer fra store bedrifter.

Penger dreper kreativitet

Vi har alle hørt historiene om gründer-prosjekter som strandet på grunn av for dårlig kapitaltilgang. Hvide stiller spørsmålet om for lite penger kan ta livet av gründere og deres gode ideer. Og han svarer selv, med støtte fra både Adam Smith og Platon, at bildet er mer sammensatt, og at for mye penger faktisk kan komme i veien for den store tanken. Hvide viser til at en gründer med en formue på fem millioner gjerne starter en dobbel så stor gründerbedrift som en med formue på 500.000 kroner. Men Hvides analyser viser athøy egenkapital ved oppstart ikke automatisk gir bedriften lenger levetid enn gründerbedrifter som starter opp med mindre penger. Han peker også på at de mest velstående gründerne i mindre grad enn andre selv arbeider i bedriften.

Motivene for å bli gründer er mange og sammensatte, men i sin internasjonale kartlegging av gründere viser Bosman og Harding til to hovedgrupper; «opportunity entrepreneurs» – de gründerne som ser en forretningsmulighet her og nå, og de som «tvinges» ut i gründervirksomhet på grunn av en lite tilferdsstillende jobbsituasjon. I europeisk sammenheng faller flertallet inn i den første kategorien, mens den andre gruppen – «necessity entrepreneurs» er mer utbredt i land med lavere levestandard og lønn enn Norge.

Norge fostrer «her og nå»-gründere som ønsker å realisere business-muligheter, og i global sammenheng er vi på andreplass i antall gründere i denne kategorien, etter Danmark, og med Nederland på den siste pallplassen. Over 90 prosent av de norske gründerne jakter på den store muligheten til å bli sin egen sjef, mens de mulighets-motiverte gründerne bare utgjør 60 prosent i land som Tyskland, Frankrike og Hellas.

Timing, timing, timing

Ofte er gründerbedrifter resultatet av at flere personer med ulik bakgrunn finner sammen for å utvikle en idé, som etter det Hvide påviser, svært ofte har sitt utspring i etablerte virksomheter. Det utvikles også ny kunnskap utenfor de etablerte rammene, men for at ny kunnskap skal kunne omsettes til business, kan det være hensiktsmessig å fusjonere to ulike gründertyper. BioWaz som er et ferskt teknologiselskap som skal omdanne metangassen fra kumøkk til energi, et system som i teorien kan gjøre bønder selvforsynt med strøm, er et slikt nyetablert firma. Og resultatet av at en oppfinner Thor Olav Rørheim og Jens Måge, med erfaring fra selskapsutvikling og patenthåndtering, fant hverandre. Rørheim er ikke lenger i selskapet, men er involvert i andre nyskapningsprosjekter, mens Måge er den drivende kraft i Biowaz som ble etablert i 2006, og som regner med å være i kommersiell driftsfase i løpet av de nærmeste to årene.

Måge sier til Mandag Morgen at selv om ikke teknologien i BioWaz tilfelle er et direkte resultat av arbeidet i større bedrifter, så ser han at gründere ofte tar med seg kunnskap fra tidligere arbeidsplasser. I hans tilfelle har han stor nytte av å ha arbeidet som salgssjef i Patenstyret, og av å være det han selv kaller for «seriegründer», med flere levedyktige etableringer bak seg. BioWaz har søkt om nasjonal patent for sin teknologi, og i likhet med Hvide ser Måge at kunnskap som nyetablerte bedrifter bygger sin eksistens på i mange tilfeller har vært et uavklart felleseie i store bedrifter.

I etableringen av BioWaz har Måge opplevd god kapitaltilgang, og med Tormod Hermansen, tidligere konsernsjef i Telenor, som styreformann er BioWaz bra posisjonert, selv uten drahjelp fra noen stor tidligere arbeidsgiver på teknologisiden. «For alle gründere er timing nøkkelordet, og i vårt tilfelle ser vi en voksende interesse for de problemstillingene vi arbeider med,» sier Måge. Miljøteknologi er in for øyeblikket, men likevel fordrer det at Måge leverer resultater, samtidig som han holder en nøktern stil med hensyn til investeringer. Måge er enig med Hans K. Hvide i at mange penger ikke nødvendigvis er et must for en gründerbedrift. «Det viktigste er å være fokusert, og å innrømme at etableringsfasen kan bli dobbelt så lang som først tenkt. For romslige budsjetter kan være forstyrrende i en tidlig fase, mener Måge.

Slik Hvide ser det er BioWaz kompetansekombinasjon spennende. «Den typiske gründerbedriften har gjerne for ensidig bakgrunn, selv om det er flere gründere bak selskapet,» sier Hans K. Hvide.

I dag er begrepet gründer stuerent, men Måge minner om at flere ordbøker fortsatt definerer en gründer som en lurendreier, en person som ikke har rent mel i posen. Internasjonalt er gründerne en voksende ressurs, og det foregår mange diskusjoner om hvilken rolle forskjellige offentlige virke-middelapparat skal kunne være et pluss, både for den enkelte gründer, og samfunnet som helhet.

Hvide etterlyser større målbarhet, blant annet for å finne ut hvor vellykket tilskuddsordninger som blant andre Skattefunn er. I BioWaz har Måge gode erfaring med det offentlige, men han sier til Mandag Morgen at det er viktig å ha realistiske forestillinger om hvor stor drahjelp det offentlige kan gi.