Strammer grepet om statlige arbeidsplasser

– Vi må unngå at enkeltsteder rammes urettmessig hard når statlige arbeidsplasser flyttes eller legges ned. Fra nå av skal vi sikre bedre koordinering av hvor statlige arbeidsplasser skal, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en pressemelding.

Bedre enn Stoltenberg

I sommer gjennomførte Dagens Perspektiv «Regjeringskonkurransen – NM i desentralisering», der konklusjonen var denne:

«Solberg-regjeringen gruser den rødgrønne i konkurransen om å flytte og etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Kjell Magne Bondevik er uansett vinneren.»

Det er altså ingen tvil om at øvelsen etablering og lokalisering av statlige arbeidsplasser er viktig for Mæland.

Skal sikre god fordeling

Retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenester ble fredag 7. november endret i statsråd i dag. Retningslinjene skal bidra til en god fordeling av statlige arbeidsplasser i alle deler av landet. De setter opp tydelige mål for den statlige lokaliserings­politikken og gir klare spilleregler for hvordan målene skal nås.

Endringene som nå er vedtatt skal sikre at enkeltsteder ikke rammes hardt når statlige arbeidsplasser omorganiseres, flyttes eller legges ned.

Dette er de viktigste endringene:

• Alle lokaliseringsbeslutninger skal tas av det ansvarlige departementet og dermed løftes opp på politisk nivå. Framover kan direktorater og andre underliggende etater ikke legge ned statlige kontorer på egen hånd. Regjeringen vil ikke at lokaliseringsbeslutninger skal gå «under radaren.»

• Ved reorganiseringer i staten skal ulike vedtak om lokalisering ses i sammenheng, for å redusere samlede negative virkningene for enkeltkommuner.

• Departementene skal vurdere om statlige virksomheter og oppgaver kan flyttes ut av Oslo, eller ut av sentrale kommuner i Oslo-området, når statlige etater er under reorganisering. Dette skal bidra til å flytte flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo-området

• Ansvarlige myndigheter skal som hovedregel informere kommuner og fylkeskommuner som kan bli berørte av reorganiseringer i statlig sektor når utredningsarbeid starter opp. Slik kan berørte parter få mulighet til å gi sine innspill i en tidlig fase.

• Departementene skal stille tydeligere krav til etatenes utredninger av lokaliseringspolitiske hensyn når det tas initiativ til reorganiseringer.

– De nye reglene gir departementene et enda tydeligere mandat til å følge opp lokaliseringspolitikken i eget hus. Det innebærer at de også må ta hensyn til endringer som har skjedd i andre sektorer. Gjør fagdepartementene og etatsdirektørene en skikkelig jobb, vil vi lykkes, sier Mæland.