Strategiske pengegaver er vår tids veldedighet - Rike nordmenn kan følge Bill Gates‘ eksempel
Internasjonalt er norske myndigheter og statsminister Jens Stoltenberg med på å definere prinsippene for moderne filantropisk virksomhet. I Norge begynner interessen for strategisk filantropi å øke blant rike mennesker.
13 milliarder kroner. Så mye har Norge bevilget eller lovet til internasjonale helseprosjekter der stiftelser som Bill & Melinda Gates Foundation og William J. Clinton Foundation er tungt involvert, viser Mandag Morgens gjennomgang (se tekstboks).
Prosjektene er organisert som partnerskap mellom en rekke aktører og går ofte utenom FN-systemet. Det settes ambisiøse mål som skal innfris raskt, og markedsmekanismer brukes aktivt. Stiftelsene kan ha ulike roller, men ofte arbeider de svært aktivt med både konsepter og gjennomføring.
Kontrasten er stor til den beskjedne rollen filantropi – pengegaver til gode formål – spiller i Norge. Ett symptom er skepsisen private donasjoner ofte møtes med, noe flere saker den siste tiden på ny har vist. «Filantropien har vært i miskreditt, og det er ingen som har gitt en modernisert filantropi en identitet,» sier forsker Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning til Mandag Morgen. Lorentzen er aktuell med en ny bok om det sivile samfunn i Norge.
Men bildet kan nå være i ferd med å endre seg. I takt med at den private rikdommen i Norge øker, stiger også interessen blant folk med mye penger for å engasjere seg i filantropisk virksomhet, ifølge Ingrid Stange. Hun er leder for filantropisk rådgivning – et tilbud opprettet i år – i finansforetaket Formuesforvaltning.
«Vi bygger opp rådgivning for kunder og stiftelser som trenger hjelp til å bygge en portefølje innenfor filantropi på samme måte som de gjør innenfor investeringer. Vi har kunder som gjerne vil ha denne hjelpen, definitivt,» sier Stange. Hun arbeider nå med flere aktører som ønsker å etablere nye stiftelser.
Den moderne filantrop bruker metoder fra næringslivet: Støtten ses som en venture- eller private equity-investering, og det forventes utbytte av investeringen – i sosial forstand.
Mandag Morgen har kartlagt utviklingstrekkene innen moderne filantropi:
* Pragmatisk og businessorientert: Ultrakapita-listen Gates og sosialdemokraten Stoltenberg jobber pragmatisk mot samme mål.
* Døråpner og markedsåpner: Bill Clintons nye store prosjekt er å redefinere filantropien ved bruk av markedsbaserte metoder og bedriftsøkonomiske prinsipper.
* Nasjonale strateger søkes: Utviklingen mot et nettverkssamfunn gir nytt handlingsrom for norske filantroper. De strategiske miljøene er i emning, men det er store muligheter for den som vil ta en lederrolle.
Forretningsplaner for global helse
Arbeiderpartiet har tradisjonelt motarbeidet filantropisk virksomhet. Viljen de siste årene til å satse på partnerskapsløsninger med tunge stiftelser internasjonalt, kan derfor virke overraskende.
I septemberutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet formidles et svært positivt bilde av Jens Stoltenbergs engasjement. Blant annet fremheves det at Norge var det første landet som skjøt inn penger i Den globale vaksinealliansen (GAVI). Den største bidragsyteren til dette vaksinefondet er Gates-stiftelsen. Norge er fortsatt blant de store giverne sammen med Storbritannia, Frankrike og USA. I 2008 vil Norge støtte GAVI med 500 millioner kroner.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO)har GAVI-samarbeidet bidratt til å redde 2,3 millioner menneskeliv på de få årene det har pågått. Evnen til å ta hurtige beslutninger og slik oppnå raske resultater har vært fremhevet som fortrinn ved partnerskapene. Spesialrådgiver Tore Godal ved Statsministerens kontor ble håndplukket til stillingen av Stoltenberg. Med fartstid som direktør for GAVI fra 1999 til 2004 og senere rådgiver for Gates-stiftelsen, er han en sentral skikkelse i regjeringens satsing. Godal beskriver arbeidet med GAVI i den tidlige fasen slik: «Søknaden til Gates Foundation på 750 millioner dollar skulle ikke være på mer enn fem sider for at Gates skulle kunne lese den på golfbanen. Gates Foundation ga oss veldig stor frihet. De var veldig innstilt på at dette skulle bli en suksess, men de grep veldig lite inn i hvordan vi opererte,» sier Godal til Mandag Morgen.
GAVI har de siste årene fått følge av flere beslektede initiativer. Seniorrådgiver Sigrun Møgedal i Utenriksdepartementet representerer nå Norge i GAVI-styret. Hun peker på tre ulike typer helse-partnerskap: de som utvikler teknologi og legemidler/vaksiner, de som skaper arenaer der ulike interesser og aktører kobles, og de partnerskapene som primært er finansieringsinstrumenter.
Det er til den siste typen, der GAVI er ett av eksemplene, Norge har bidratt mest. Arbeidet går blant annet ut på å påvirke markeder slik at det skal bli mer attraktivt for legemiddelselskaper å produsere vaksiner og medisiner det er sterkt behov for. Gates-stiftelsen bidrar til alle tre typene partnerskap.
«Gates har nå et nettverk av institusjoner og samarbeidsrelasjoner som gjør dem til en av verdens ledende aktører innen global helse,» sier Møgedal til Mandag Morgen.
Helse-partnerskapene er i ferd med å bli offer for sin egen suksess. Modellen kopieres av så mange nye initiativer at landene som skal hjelpes får problemer med å koordinere alle giverne. Derfor blir koordinering på nasjonalt nivå vektlagt sterkt i nye prosjekter, fremholder Tore Godal (se figur 1).
Clintons markedsopprettende operasjoner
Bill Gates har en enorm pengebinge, Bill Clinton har verdens beste kontaktnett. Clinton-stiftelsen fant sitt konsept i 2002, da den begynte å bistå fattige land med å få mer aidsmedisiner for pengene. Clinton-medarbeiderne, som ofte har næringslivsbakgrunn, analyserer markedssituasjonen og sørger eksempelvis for å styrke regjeringenes forhandlingsevne ved å få dem til å opptre samlet overfor legemiddelselskapene.
For Clinton er det helt sentralt at det ikke kan forventes at selskapene driver veldedighet. Stiftelsens rolle går ut på å legge til rette for nye måter å drive lønnsomt på, og på den måten løse tunge samfunnsproblemer. «Jeg har ikke bedt om gaver fra noen. Alt vi gjorde, var å be legemiddelselskapene om å endre forretningsstrategi,» sier Clinton til magasinet The Atlantic. Norge støtter Clinton-stiftelsens arbeid på aidsområdet. Gates-stiftelsen er for øvrig med her også; ifølge Salon.com er Gates den som gir mest penger til Clinton.
Clinton har klokkertro på at det samme konseptet kan anvendes på flere områder enn helse. Klimatiltak skal bli selve testen på denne nye måten å drive filantropi på. «Clinton Climate Initiative» fokuserer mest på hva verdens storbyer kan gjøre for å redusere sine utslipp av klimagasser. Den norske regjeringen har diskutert dette initiativet med Clinton, men det er ikke tatt noen beslutning om eventuell støtte ennå, opplyser ekspedisjonssjef Ingvard Havnen ved Statsministerens kontor.
Venture-filantropene kommer
Det virker forhastet å snakke om at norske kapitalister eller stiftelser er i ferd med å omfavne den aktive, strategiske rollen etter mønster av en Gates eller Clinton. «De er litt engstelige og forsiktige,» sier Håkon Lorentzen. Likevel finnes det ansatser til strategisk tenkning og handling omkring filantropi også i Norge. Dette er et nytt trekk de siste årene. Fritt Ord arbeider strategisk på medie- og ytringsfrihetsområdet, mens Cultiva i Kristiansand og Sparebanken Vests stiftelse har sine regioner som dagsorden, fremhever Lorentzen.
Disse vil snart få selskap av flere som vil jobbe strategisk med filantropi etter moderne metoder, hvis det går den veien Ingrid Stange i Formuesforvaltning tror at «tingene er i støpeskjeen, men det går relativt fort. Man vil se en ganske interessant utvikling på dette feltet de nærmeste årene,» sier Stange.
Inspirert av Gates-stiftelsen og andre som har gått i bresjen for å fornye filantropien de siste årene, vil Stange anvende tenkning og metoder fra venture-investeringer og private equity på filantropi (se figur 2). Mottakerne av støtten kalles gjerne sosiale entreprenører (se Mandag Morgen nr. 17, 2004).
Hovedpunktene i denne metoden er:
* Engasjement: Gjennom aktivt eierengasjement kan filantroper drive frem innovasjon og vekst i virksomheten de går inn i. «Dette kan være alt fra et musikkorkester til en skole i Etiopia,» sier Stange.
* Skreddersydd finansiering: Finansiering og investering tenkes ut fra hva som blir det sosiale utbyttet og hvordan man kan skape best verdi for mottakeren. Det er ikke bare snakk om donasjoner, ofte kan det være bedre med lån fordi pengegaver kan passivisere.
* Støtte over tid: Filantropen bør engasjere seg i 3-5 år slik en venture-investor gjør, kanskje lengre. Det er bedre å støtte et lite antall organisasjoner enn mange.
* Ikke-finansiell støtte: Hjelp til planlegging, strategi, markedsføring, kommunikasjon osv. En sosial entreprenør vil ikke nødvendigvis ha det som skal til for å bygge en organisasjon og trenger støtte til dette, akkurat som en typisk gründer av et teknologifirma.
I løpet av perioden en organisasjon støttes, skal den bygges opp slik at den kan stå på egne ben – igjen ut fra venture-prinsippet. «Da er det viktig at du har en planlagt exit, basert på definerte mål/hendelser og med sikte på at mottaker er i stand til å klare seg selv. Å gi bidrag etter innfallsmetoden kan gjøre mer skade enn gavn,» sier Stange.
Med til metodene hører også å måle effekten av den filantropiske investeringen. Dette kan gjøres ved å definere konkrete milepæler – som hvor mange flere barn som kan bli operert for en sykdom, hvor mange nye sykehjemsplasser som skapes osv. Egne ratingbyråer kan trekkes inn for å bistå med effektmåling.
Nytt handlingsrom for filantroper
Mange av dem Mandag Morgen har snakket med, peker på kritikken mot private aktører og stiftelser som en hovedgrunn til at filantropien foreløpig står så svakt i Norge. Det ferskeste eksemplet er debatten om Stein Erik Hagens gave på 100 millioner kroner til medisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og RikshospitaletRadiumhospitalet. Kritikken går på at gaver som denne forrykker offentlige prioriteringer eller undergraver det offentliges ansvar på.
«Mistenkeliggjøring av at man gir gaver er selvfølgelig med på å redusere interessen for å gjøre det. Hvis du gir bort 100 millioner og så bare får ti sure tær i ryggen - det er ikke med på å stimulere til å gi 100 millioner en gang til,» sier styreleder i Stiftelsesforeningen Kaci Kullmann Five. Slike holdninger til filantroper er et negativt trekk ved det sosialdemokratiske Norge, mener hun. «Et samfunn hvor det ikke er rom for at man skal kunne sees på med positive øyne når man gir av sitt eget overskudd og sine egne beskattede midler, det synes jeg blir et fattig samfunn og jeg mener at det blir et meget ensrettet samfunn,» sier Kullmann Five.
Men ser en bort fra ubehaget ved å bli kritisert, er det egentlig lite som direkte hindrer rike nordmenn i å bli aktive og strategiske filantroper, mener Håkon Lorentzen. Det kan imidlertid være vanskelig å komme inn på tunge områder der staten allerede tar mye ansvar.
Helsestrategen ved Statsministerens kontor, Tore Godal, vil i alle fall hilse mer aktive norske filantroper velkommen. «Vi begynner å se tegn til det. Det har vært flere donasjoner til universitetene i den senere tid,» sier Godal til Mandag Morgen. «Jeg støtter fullt ut Bill Gates‘ prinsipp om at det de har tjent skal bringes tilbake til samfunnet,» legger han til.
For å lokke fram flere, bør det gis sterkere insentiver, mener Jens Ulltveit-Moe. Skattefradrag og dagens gaveforsterkningsordning der staten skjøter på med 25 prosent av beløpet bør forbedres. «Det ville helt åpenbart hatt effekt,» sier Ulltveit-Moe til Mandag Morgen. Blant formålene han har donert penger til er Arkitekturmuseet og Norsk Bremuseum.
Håkon Lorentzen er imidlertid skeptisk til ordninger der staten blir med på lasset. «Staten begynner ofte på sånne støtteordninger med et åpent sinn, og så etter hvert begynner man å legge føringer på det. Jeg tror kanskje det er lurt heller å ha et «rent» forhold til disse pengene,» sier Lorentzen.
Den som vurderer en filantropisk innsats, vil gjerne gi pengene til noe en brenner for. Det kan igjen åpne for kritikk, som når Hagen gir til forskning på én spesiell sykdom. Men for Ulltveit-Moe er det nettopp den personlige interessen som er drivkraften. «Gleden for meg er at det skal være subjektivt. Jeg vil ikke gi generell forskningsstøtte, det får staten gjøre,» sier han.
En av konklusjonene i Håkon Lorentzens bok er at forholdene nå ligger bedre til rette enn på lenge for aktører som ønsker å ta et personlig samfunnsansvar gjennom filantropi. Vi står i en overgangsfase mellom den hierarkiske velferdsstatens periode, preget av kollektive ordninger, og et mer individualistisk, nettverksbasert samfunn. Det eksisterer nå «et nytt handlingsrom for det filantropiske engasjementet,» skriver Lorentzen i boken.
Det er ikke slik at staten har monopolisert alt - det finnes opplagte saker som venter på en engasjert filantrop, mener Lorentzen. «Det er slående at ingen av de store stiftelsene eller kapitalistene i Norge har tatt miljøutfordringen. Det kunne vært en kjempesak å bygge seg opp på.»
Kilder:
Håkon Lorentzen: «Moraldannende kretsløp», Abstrakt forlag 2007.
«This Is Not Charity»: Artikkel i The Atlantic, oktober 2007.
«Norway’s Prime Minister Jens Stoltenberg: leader on MDG4», artikkel i The Lancet, september 2007.
Tekstboks
Norsk støtte til globale filantroper
Mandag Morgens gjennomgang av prosjekter Norge støtter med bistandsmidler viser at ca. 13 milliarder kroner til nå er blitt overført eller er planlagt bevilget til internasjonale prosjekter uten statlig styring eller som ikke er i FN-regi. Midlene disponeres av ulike private aktører. Det er flere små aktører i denne gruppen, men noen større utmerker seg:
* The GAVI alliance – ca 5,5 milliarder kroner skal bevilges frem til 2015.
* The Global Fund – ca 2 milliarder kroner skal bevilges innen 2010.
* The Clinton Foundation – ca. 5,5 milliarder kroner skal bevilges ulike bistandsprosjekter, men gjennom en rekke forskjellige kanaler.