Suksessformelen

De ansatte i flyselskapet Norwegian ble tilbudt aksjer som en del av lønna da flyselskapet startet. Fem prosent av lønna ble omgjort til aksjer, forteller administrerende direktør Bjørn Kjos.Kjos er ikke sikker på om det hadde latt seg gjøre å ta opp konkurransen i lufta med SAS-Braathens uten å betale en del av lønna til de ansatte med aksjer.- Det er vanskelig å si om vi hadde klart å starte opp likevel, men jeg er i alle fall ganske sikker på at det hjalp oss veldig, sier Kjos. En annen ting han er helt sikker på, er at det minsker sjansen for streik i flyselskapet.- Det demper helt klart konfliktnivået. Det er lettere for de ansatte å se hva som er nødvendig for selskapet. Eier du en del av din egen arbeidsplass blir du helt klart mer forent med bedriften, sier Kjos. Pilotene i flyselskapet ligger under internasjonal markedslønn, men Norwegian har seilt i medvind på børsen og både piloter og andre ansatte har fått igjen det de forsaket i lønn mange ganger siden selskapet gikk på børs. I dag har 150 av de ansatte i Norwegian aksjer eller aksjeopsjoner i selskapet. Til sammen utgjør det en eierandel på bortimot fem prosent.Men, Kjos sier eierskap ikke er nok til å skape en god bedriftskultur.- De ansatte må være stolt av arbeidsplassen sin, det må være artig å jobbe, dialogen mellom ansatte og ledelse må være god. Det er først og fremst det som gir økt produktivitet, sier Kjos.Det NYE ARBEIDSLIVETNorwegian er ikke det eneste selskapet som har ansatte med på eiersiden. Men medeierskap er ikke veldig utbredt i Norge, sammenliknet med en del andre land. Diskusjonen om det bør bli mer omfattende ruller over landet. Blant annet har finansminister Kristin Halvorsen fått flere forslag på bordet til hvordan hun kan gjøre det mer attraktivt for ansatte å kjøpe aksjer i bedriften de jobber i. Ifølge en undersøkelse MMI har gjort for Mandag Morgen og AksjeNorge har tre av ti bedrifter i dag en eller annen ordning der ansatte har fått tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet. En god del av bedriftene tilbyr imidlertid aksjer bare til nøkkelpersonell. Til sammenlikning har 40 prosent av alle ansatte i amerikanske aksjeselskaper aksjer i egen bedrift. Også i Storbritannia, Kina, Frankrike, Italia, Spania og Australia er medeierprogrammer vanlig. EU jobber med en europeisk plan for å øke ansattes eierskap.- Det handler om det nye arbeidslivet, om å tiltrekke seg og holde på arbeidskraften, sier administrerende direktør i IKT-Norge, Per Morten Hoff. Han mener anledning til å eie aksjer i egen bedrift blir et veldig viktig kriterium for unge når de skal velge jobber framover.- Jeg tror at vi etter hvert får et mer internasjonalt arbeidsliv samtidig som det blir mangel på arbeidskraft. Vi må ha redskap for å sikre oss de beste folkene. I den sammenheng blir medeierskap avgjørende på sikt, sier han.Hoff hevder at produktiviteten øker og sykefraværet faller i bedrifter der ansatte er medeiere.Men slik systemet fungerer i dag er skattereglene en bremsekloss for å gjøre det attraktivt for ansatte flest å eie aksjer i egen bedrift, ifølge Hoff. Problemet med dagens system er ifølge IKT-Norge at de ansatte må betale skatt på det tidspunktet de kjøper aksjene eller konverterer opsjonene til aksjer. Dersom differensen mellom markedspris og kostpris overstiger rabatten på 1500 kroner, må de ansatte betale inntektsskatt på 50 prosent av beløpet.Per Morten Hoff og IKT-Norge har sendt et forslag til Finansdepartementet og ber i korte trekk Kristin Halvorsen forskyve beskatningstidspunktet til den dagen aksjene selges, slik at det isteden blir skatt på en eventuell gevinst og ikke på en papirformue.- Vi har skissert en modell for finansministeren som ikke skal gi inntektstap for staten, men gjøre det attraktivt for ansatte å eie aksjer. I dag viser det seg at mange selger med en gang de mottar aksjene på grunn av skatten. Dette skal jo ikke bare være en ordning for de som har penger, sier Hoff. Også Høyre har lagt et konkret forslag til endringer på Kristin Halvorsens bord.STOR RISIKOI LO får IKT-Norge og Høyres iver etter mer aksjer med rabatt til de ansatte en kjølig mottagelse.- De som er opptatt av å lete etter subsidier, kan ikke ha en god sak. Hvis dette er så bra, kan det ikke være nødvendig å endre skattereglene. Det sier leder for samfunnspolitisk avdeling i LO, Stein Reegård. Han har ingenting imot en begrenset ordning som i dag, med litt skatterabatt for ansatte som kjøper aksjer i egen bedrift, men ser ikke behovet for å utvide ordningen.- Jobben skal være det primære. Lønna skal være tryggheten i bunnen. Det er det viktigste. Litt aksjer og utbytte kan være et supplement, men bør ikke være mer enn det, sier Reegård. Han har ikke sans for ideen om at man skal ha jobb og sparepengene sine samme sted, og trekker fram Tandberg-konkursen i sin tid, der ansatte nettopp mistet både jobb og pensjon. Enron-skandalen i USA er et annet eksempel.- Det er dumt å samle for mye risiko i en pott, sier han. Som mangeårig fagforeningsmann har han heller ikke tro på at eierskap gir økt innflytelse for de ansatte i bedriften.- Hvis ikke de satser en stor del av lønna si da, sier Reegård. Han tviler på at LO vil legge press på finansministeren for å få henne og regjeringen til å prioritere denne typen skattelettelser ved neste korsvei.- Noen av de som har høy profil på denne ideens vegne i tider med børsoppgang kan virke litt grunne og kortsiktige, sier Reegård.KJØPER LOJALITETReegård får langt på vei støtte av Kværners tidligere fagforeningskjempe, Rolf Utgård. Utgård var med på Kværners vekst og fall, ikke minst på børsen, og husker godt da Kværner-kursen falt til fem kroner per aksje.- En ting er å miste jobben, verre er det å miste sparepengene også, sier han og spør seg hva arbeidsgiverne egentlig vil.- Det er greit nok å snakke om at de ansatte skal eie aksjer, men grunnen til at fagbevegelsen sier nei, er at det for det første er en måte for arbeidsgiverne å kjøpe seg lojalitet og spre risiko på. Er det greit hvis de ansatte eier fem prosent og tar risiko, men ikke har makt? Eller ønsker man at de ansatte skal eie 30 prosent og ha en dominerende rolle på generalforsamlinger, spør han, og er ikke så sikker på at mange arbeidsgivere ønsker det siste. Bedrifts- og organisasjonsrådgiver Rolf Utgård viser til at arbeidsgiverne i andre sammenhenger er imot alt som minsker fleksibiliteten i arbeidslivet, mens man ved aksjeordninger forsøker å binde folk til bedriften.- Fra et samfunnsmessig perspektiv er det ikke sikkert dette er så fornuftig, sier han. Utgård mener medeierskap egner seg bedre i små enn i store bedrifter.- Fagforeningene vil nok få litt svekket posisjon dersom flere ansatte eier større deler av bedriftene. Men fagbevegelsen må tilpasse seg moderne tider, sier administrerende direktør i IKT-Norge Per Morten Hoff.- Det er en klar risiko for de ansatte, men det spørs også hvor langsiktig du er, sier Hoff, som mener medeierskap helt klart er en fordel både for ansatte og bedriftsledere, men at fokus nok har vært størst på arbeidsgiverne.