Sunnmøring konge av Finnmark

Det blåser kraftig, og det regner. Skoene er gjennomvåte, paraplyen for lengst vrengt. Ved inngangen til fabrikkområdet til Fjordlaks i Ålesund står vinden rett inn. Det er likevel trolig bare småtteri i forhold til nordavinden når den feier innover Rolvsøy fra Barentshavet.- Vi må dra dit fisken er. Klimaforandringer gjør at det har blitt mindre fisk utenfor Mørekysten, den går nordover. Da må vi følge etter. Fiskerinæringen er i kraftig endring. Det sier administrerende direktør Anders Pedersen i Fjordlaks. Han innehar i dag titlene verdens største klippfiskprodusent og verdens største ørretprodusent, ved siden av å være Ålesunds rikeste. Og selskapet hans er i ferd med å bli en konkurrent til landets raskt voksende omega 3-fettprodusenter.VOKSE MERNå har han kjøpt seg en del av en øy langt nord for å utvide fiskeeventyret. Rolvsøy, som er nesten helt fraflyttet, ligger 71 grader nord rett vest av Nordkapp i Finnmark, og er ganske sikkert Norges nordligste arbeidsplass i vekst. Ni-ti hus ligger rundt det gamle fiskebruket han har kjøpt billig. De fleste som bor igjen er pensjonister, yngste er 42 år.Her er ingen kafe, ingen butikk. Stedet ligger så avsides til at det ikke engang er mobildekning. Ankomst skjer per privatbåt fra Havøysund, fergen er for lengst nedlagt.Fjordlaks er i dag Norges største torskeinnkjøper. Det tar imot ti prosent av den samlede torskekvoten til Norge og Russland med mottak av 30.000 tonn rundfisk i året. Men det er likevel ikke nok for Pedersen. I dag selger de 15.000 tonn klippfisk, nå vil de opp til 18.000 tonn. På verdensbasis selges det 60.000 tonn klippfisk.- Planen er å investere inntil 150 millioner kroner i et topp moderne mottak for torsk og sei på Rolvsøy. Ti minutter ute i havet går all den fisken vi kan drømme om, sier Pedersen. Fisken skal saltes på Rolvsøy, før den fraktes til Ålesund og tørkes.Og byggingen er i full gang. Tre etasjer fabrikk med til sammen 4800 kvm grunnflate, samt et hybelhus på toppen, tar form i snødrevet. Her er også tegnet inn kafeteria slik at de ansatte kan sove og bli bespist på fabrikken.En moderne havn er også under bygging. Fjordlaks regner med å ta imot fisk fra inntil 500 fiskebåter i året. Et servicesenter med tv-stue og storskjerm til fotballkamper og en kiosk der man kan handle aviser og tobakk og øl skal lokke fiskere til stedet. Pedersen ser for seg helårsdrift når den nye fabrikken åpner i februar neste år. Tidligere drift har vært sesongbasert, mannen fra Ålesund regner med å handle så mye fisk at det skal bli mulig å drive to skift med et 40-talls heltidsansatte året rundt.- Betyr det at fraflyttede finnmarkinger er på vei nordover til nye jobber i fiskeindustrien din?- Nei, det gjør det nok ikke, de er ikke interessert. Vi kommer til å basere oss på at nøkkelpersonellet pendler fra Ålesund til Finnmark og at mesteparten av arbeidstokken hentes fra utlandet. Vi samarbeider med menigheten Filadelfia om å sende over folk fra Polen og Baltikum og Ukraina, sier han.Fjordlaks har allerede svært gode erfaringer med polakker og baltere og ukrainere ved anleggene i Ålesund. Om lag halvparten av arbeidsstokken deres på 150 er utlendinger. De fleste er unge polakker og ukrainere og hentet gjennom lokale Filadelfia-menigheter.UTLENDINGENE- Utlendingene er aldri syke, slik de norske er. De jobber hardt et halvt år, så drar de hjem for å hilse på familien. Og så kommer de tilbake igjen, ikke noe tøys, sier Pedersen. Han kan vise til en fraværsstatistikk fra Fjordlaks som viser at de norske ansatte har et sykefravær på 6-7 prosent, mens sykefraværet til østeuropeerne ligger på maks 0,5 prosent.Han mener Norge hadde stått stille dersom vi ikke kunne basert oss på den utenlandske arbeidskraften. Og viktigere vil den bli.- Men én ting er regnvær og vind i ålesundstraktene, noe helt annet er et liv i kulde i delvis mørke i et område nesten fritt for folk og atskillig nærmere Nordpolen?- De utenlandske arbeiderne er her for å jobbe. For dem er det helt greit, sier Pedersen. Han mener de gjør en svært god jobb, og at de selvfølgelig skal behandles som Ola Nordmann og ha samme lønnsforhold som de norske fiskeriarbeiderne får. Det vil si en tarifflønn på 125 til 130 kroner i timen, ifølge mannen. Det betyr likevel ikke at de skal få norsk statsborgerskap, er Pedersens mening.SKEPSISÅlesundmannen har fått en blandet mottakelse i Finnmark. I Målsøy kommune, som Tufjord er en del av, er ordføreren svært fornøyd, og ser for seg nytt liv til den fraflyttede kommunen. Lokale fiskekjøpere er derimot skeptiske. De er redd Pedersen vil ta all fisken, og at det ikke blir reell konkurranse om den.For han er ikke den eneste «søringen» som har blandet seg inn i kampen om fisken i nord. Kjell Inge Røkkes Norway Seafood er stor i Finnmark, det samme er Pedersens ålesundskonkurrent Jangaard. Fra øst kommer russerne. Kampen om torsken er for lengst i gang.- De mindre fiskebrukene er redde for at vi fra sør er en Goliat som kommer for å ta fra dem all fisken. Det er vi ikke. Vi skal ta imot alle fiskeslagene som båtene kommer med, det som ikke er torsk og sei kan de andre få. Dessuten tror jeg virksomheten vår vil skape ringvirkninger, jeg tror vi kan se for oss et nytt Snøhvit, sier han.ÅLESUNDS RIKESTEAnders Pedersen har selv ikke tenkt å bosette seg nær det nye fiskeeventyret. Han bor i Ålesund, der han driver selskapet sammen med kona Anita og sine to barn. Fra kontoret i det 12.000 kvm store Fjordlaks-anlegget noen hundre meter vest av sentrum har han god utsikt over hav og kaiområder. Mannen har ikke lagt seg til dyre konsernsjefvaner i det ytre. Han stiller til intervju i tresko og rutete sportsskjorte. Her er ikke snakk om høye rekesmørbrød eller annen bespisning.Pedersen er heller ikke særlig ivrig på å snakke om hvor rik han har blitt av å selge fisk. Like fullt regnes han som Sunnmøres rikeste gjenboende mann, Røkke og Sunde har begge flyttet ut.- Vel, det sies så, sier han lakonisk. I stedet for å snakke om ligning og formue velger han å beskrive anlegget han er ansvarlig for.- Det er det eneste bygget i Ålesund som du kan se fra månen, sier han. Det som er et uomtvistelig faktum er at han begynte i høyst beskjedne former i en tid der det ennå ikke var utviklet noen moderne form for fiskeoppdrett.- Jeg startet i 1973 med å kjøpe inn fersk laks som kom med båt fra Grønland til Ålesund. Jeg røyket den i kjelleren til kolonialbutikken til foreldrene mine, og deretter sendte jeg fisken med fly til Belgia der jeg solgte den. Kona hadde ansvar for kontoret, sier han.Det var starten på noe som skulle vise seg å bli et gedigent eventyr for ham og hans familie. Etter bare få år startet han egen produksjon av fisk, med etablering av oppdrettsanlegg for laks og ørret i Storfjorden inn fra Ålesund. Fisken ble frosset og eksportert, blant annet til Japan der de har blitt store i markedet.Deretter kastet han seg inn i klippfiskbransjen med etablering av egne klippfiskanlegg og markedsføring i utlandet. Begge deler med stort hell.I KLINSJ MED BJØRNØYPedersens oppdrettsanlegg har lenge vært en torn i øyet på landets miljøvernmyndigheter. I 16 år har de drevet ørretanleggene i Storfjorden, som er vernet. Storfjorden og et titall andre står på miljøvernministerens liste over fjorder/elver der villfisken kan være truet av oppdrettsfisk. Det er ennå ikke tatt noen endelig beslutning. For Fjordlaks betyr det at de har fått fortsette, men at de ikke har fått ekspandert og dermed ikke fått møtt konkurransen fra de andre.- Hvis de vedtar å stenge Storfjorden for fiskeoppdrettere vil jeg bruke mine siste kroner på å gå til sak mot staten, sier Pedersen.Tatt i betraktning Pedersens pengebeholdning, må miljøvernministeren være forberedt på å holde på en stund. Han mener miljøvernerne tar helt feil når de hevder at oppdrettsfisk som rømmer blander seg med villaksen og sjøørreten som går opp i elvene for å gyte. Han mener også det er helt feil at oppdrettsfisken bidrar til å spre den beryktede lakselusen.Det er også strid om hvorvidt oppdrettsanleggene kan legges lenger ute i havet. Fjordlaks driver i dag hovedsakelig med oppdrett av regnbueørret et stykke inn i fjorden, ifølge sjefen vil det ikke være mulig å legge anleggene i havet. Her er vannet for salt og faren for lakselus er større.- Stenger de den, står 140 arbeidsplasser i fare. Har vi råd til å gjøre noe sånt? Spør han og viser til at Akvaforsk har utarbeidet en rapport om at ørretproduksjonen i Storfjorden ikke er farlig for villaksen.ARBEID OG INDUSTRI- Du har greid å bygge deg opp til å bli nummer en i Norge både innen ørretoppdrett og klippfisk, hva er strategien din?- Arbeid. Jeg er vant med tøff konkurranse i Ålesund, det ble tidlig et mål å konkurrere med de andre i bransjen her i byen. Dessuten tror jeg det var en fordel at jeg ikke kom fra fiskeindustrien. Det var en lykke at min far drev kolonialbutikk og ikke var fiskehandler, jeg ble tvunget til å tenke nytt, sier Pedersen.Han beskriver særlig klippfiskbransjen som lite utviklet da han kom inn i den. Den ble drevet som en slags attåtnæring og var sesongbasert, mens Pedersen så den som en mulig heltidsindustri. Fordi fisket er sesongbasert, er også fisken billigst i sesongen. Da Pedersen hadde nok kapital, investerte han i fabrikker med store fryselagre som gjorde at han kunne kjøpe fisk billig og fryse den ned for så å ha en jevn produksjon. Han bygget opp anlegg der folk jobbet hver dag året rundt. Utlendinger ble en viktig del av staben.Også logistikken var lite utviklet. Fjordlaks får fisken levert fersk fra fangstbåt eller levende fra brønnbåt til slakteriet. Det skal sikre at fisken ikke taper kvalitet som følge av transport. Pedersen bygget også opp et eget eksportselskap som startet med markedsføring av klippfiskproduktet i utlandet og som fikk fisken raskest mulig til markedene. I dag har Fjordlaks blitt den største klippfiskeksportøren til Portugal.- Du nevner konkurrentene dine i Ålesund. Det er kanskje et mål å kjøpe dem opp?- Nei, det er det ikke. Markedet kan snu, vår strategi er å ha flere ben å stå på. Det gjelder å se fremover, for oss betyr det blant annet at vi har gått inn i det populære omega 3-markedet. Vi utnytter biproduktene fra industrien og fremstiller fiskeolje som kostholdstilskudd. Vi tar opp kampen med Orkla og de andre store, sier han.- Hvordan opplever du myndighetene og rammevilkårene til fiskeindustrien?- De er bare opptatt av olje. Det virker som om de har glemt at store deler av industrien er knyttet til fisken. I Ålesund er for eksempel 75 prosent av næringslivet innen fiske. Det virker også som om de deler Norge i to deler. Sør- og Nord-Norge. Da vi etablerte oss i nord trodde vi at vi skulle få noe drahjelp fra Innovasjon Norge. Men der var det bare nei, de ser oss visst som konkurrenter, sukker ålesundsmannen.