Supertider for private helseleverandører

Siden 1999 har omsetningen i selskap som driver helse- og omsorgstjenester økt fra 5 til 15 milliarder kroner. Somatiske sykehustjenester, tannhelse og laboratorier er de største enkeltbransjene innen helse og omsorg. De mest lønnsomme aktørene driver innen psykiatrisk legetjeneste, somatiske poliklinikker, spesialisert legetjeneste og tannhelse. Det viser en stor undersøkelse gjennomført av Visma Bizweb for Mandag Morgen.

Mandag Morgens analyse av tallene viser at sektoren har vokst betydelig de siste årene (se figur). Veksten skyldes særlig at sektoren de siste årene er benyttet for å redusere køene i helse-Norge. Men veksten har vært svært lønnsom for eierne av de private institusjonene. De siste årene ikke bare omsetningen, men også resultatmarginen, overskuddet som andel av omsetning, har økt kraftig. I 1999 gikk mange private selskap med underskudd. I 2004 ble det overskudd i alle underbransjene i kategorien for helse og omsorg, unntatt fritidsklubbene.

Den private helsenæringen har vært i sterk vekst, men er også stadig utsatt for voldsomme endringer i rammebetingelsene. Inntektene til de fleste bedriftene betales over offentlige budsjetter, og privatisering og konkurranseutsetting er sterkt ideologisk ladete begreper.

Innen den store sekken for helse og omsorg har Mandag Morgen studert utviklingen og aktørene i to bransjer nærmere. Den ene er i vekst i kommunemarkedet for hjemmehjelp, den andre har den rødgrønne regjeringen bestemt seg for at skal bli mindre:

• Hjemmetjenester i skvis: Oslo kommune legger listen så lavt for hva de vil betale for, at selskapene som skal konkurrere må basere sin lønnsomhet på salg av tilleggstjenester til de eldre. Dette utelukker ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon fra anbud. Men de kommersielle selskapene mener de skal klare å tjene penger selv uten mersalg.

• Staten strammer sykehusene: Den rødgrønne regjeringen har bestemt seg for å kutte i utgiftene til private, og at offentlige sykehus heller skal operere selv. Det vil kunne gi utslag på omsetningen ved klinikkene.

Ideelle ut av anbud

Kirkens Bymisjon driver rusomsorg på oppdrag fra staten, samt eldreomsorg for Oslo kommune og barnevern. Den rødgrønne regjeringen har overordnet gitt signaler om at innkjøpene fra privat sektor skal reduseres. Helse Vest følger opp dette ved å legge mindre ut på anbud. Men Kirkens Bymisjon har i praksis ikke sett så mye til dette på sine områder mot staten, ennå, særlig ikke innen rusomsorg. «Ingen signaler vi har mottatt sier at vår del av virksomheten skal reduseres, og at staten skal ta over,» sier rådgiver i Kirkens Bymisjon Terje Kaupang

I odelstingsproposisjonen om offentlige anskaffelser fra begynnelsen av april fastholder regjeringen at ideelle organisasjoner skal være unntatt fra loven. Det var knyttet en del spenning til om regjeringen ville endre dette i forhold til Bondevik II-regjeringens opprinnelige forslag. «At unntaket er opprettholdt understreker at lov om offentlige anskaffelser skal brukes slik at den ikke gjør det vanskelig for ideelle organisasjoner å være tjenestetilbyder på den måte de er i dag,» sier Kaupang. Dette er det første konkrete signalet som har kommet fra regjeringen på dette feltet.

Innen kommunale tjenester er imidlertid bildet et annet, særlig innen eldreomsorg i Oslo. Bymisjonen var med på prøveprosjektet om hjemmetjenestene i Nordstrand bydel. Deretter la kommunen halvparten av byens hjemmetjenester ut på anbud. Den andre halvparten skal følge til høsten. Hjemmetjenesten er ikke det samme som hjemmesykepleien. I dette anbudet har kommunen lagt et minimumsnivå som kommunen skal betale for og som alle brukere skal få. Kommunen har satt prisen, så skal anbyderne konkurrere på service og hvor mye de vil gi for den summen. I tillegg kan brukerne kjøpe tilleggstjenester, for eksempel å få vasket ned til jul.

Store aktører som har levert tilbud på tjenester i mange bydeler er CityMaid, Oslo Helse og Omsorg og Carema Omsorg. CityMaid er et norsk selskap som primært driver med rengjøring. Svenske Carema driver med primæromsorg, spesialomsorg og psykiatriomsorg.

Oslo Helse og Omsorg er eid av norske Norlandia Omsorg og to gründere. Norlandia Omsorg eies av Hospitality Invest, som også eier hotellkjeden Norlandia. Norlandia Omsorg har for eksempel pasienthotell, sykehjem, sykehuskjøkken og hjemmetjenester. Administrerende direktør i Norlandia Omsorg Nina Torp Høisæter er entusiastisk over at de eldre nå i større grad kan bestemme selv hvilke tjenester de vil ha utført, og fra hvem. Hun mener anbudene fra Oslo kommune har fått unge til å engasjere seg for de eldre. Hun mener de skal klare å få stordriftsfordeler med 12.000 brukere. Samtidig er hun spent fordi det er første gang dette gjennomføres i Norge. Oslo går foran med å sette pris på hva hjemmehjelp koster. «Vi har tenkt at hvis Oslo kommune klarer å gjøre det til den prisen, må vi også klare det. Vi skal klare å få lønnsomhet i basistjenestene,» mener Torp Høisæter.

Bymisjonen mener at den kommunebetalte delen av omsorgen blir satt så lavt at de private selskapene er avhengig av å selge tilleggstjenester for å få det til å gå rundt. «På denne måten skaper kommunen et marked blant folk som mener at de trenger mer enn det det offentlige yter. Det markedet er kommersielt interessant,» sier Kaupang. På grunn av forutsetningen om at man må drive kommersiell virksomhet ved siden av grunntjenesten, har Kirkens Bymisjon ikke levert tilbud. Kun de kommersielle tilbyderne har svart på anbudet fra kommunen.

Byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester Kai-Morten Terning (Frp) synes det er synd at Bymisjonen har valgt ikke å levere tilbud. Han mener det ikke er gjort store endringer fra forsøksprosjektet. «Vi synes det er leit at Bymisjonen ikke blir med videre, for de er en god leverandør,» sier Terning. Han understreker at kommunen ikke vil skvise de ideelle organisasjonene. Både Frelsesarmeen og Bymisjonen gjør en viktig innsats innen rus og eldreomsorg. «Vi vet at de leverer varene. Samtidig opplever vi at det er såpass mange andre som ser at de har mulighet for å drive disse tjenestene,» sier Terning.

Stopp i Vest

Målt ved omsetning er underbransjene for ulike sykehustjenester den største delen av den private helsebransjen. Men den rødgrønne regjeringen har meldt om planer for å kutte innkjøpene. Sykehusene og klinikkene vil få redusert sin omsetning dersom den rødgrønne regjeringen og de underliggende helseregionene gjør alvor av planene om å redusere innkjøpene av operasjoner.

Først ut til å følge regjeringens oppfordring, er Helse Vest. Ett av de private selskapene Helse Vest kjøper av, er Fana Medisinske Senter på Nesttun i Bergen. FMS er et av de største private sentra med muligheter for operasjoner utenfor sykehusvesenet på Vestlandet. Selskapet startet opp i 1999, hadde i 2000 en omsetning på 2,2 millioner kroner og i 2004 på 14,1 millioner kroner. Dette året var det godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet som privat sykehus, med inntil 5 senger. Overskuddet ble 4,7 millioner. FMS opererer over 1.200 pasienter i året. Overskuddet i 2005 ble betydelig lavere fordi prisene ble redusert. Halvparten av alle spesialistkonsultasjoner under Helse Vest utføres nå av spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus. Siden 2002 har mange operasjoner innen øre-nese-hals og ortopedi blitt foretatt av private aktører. Avtalen i Vest går imidlertid ut 1. mai.

Medisinsk ansvarlig ved Fana Medisinske senter Stein Helge Glad Nordahl spår at det offentlige ikke vil klare å ta unna køene når de ikke kan benytte det private supplementet. Med nye lovfestete pasientrettigheter, vil det om et års tid føre til at de fortsatt uopererte pasientene kan velge å opereres av det private. «For å ta bort køene og oppfylle de nye pasientrettighetene, vil helseforetakene måtte kjøpe operasjoner av private aktører innenfor Fristbudordningen. Men da til mye høyere priser,» spår Nordahl.

Helse Vest har nylig lagt ut et anbud for to år fremover. De vil kjøpe 35 prosent mindre enn hva de kjøpte av private aktører i 2005. Men det er likevel mer enn de kjøpte i 2004. Kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest sa nylig til Stavanger Aftenblad at ventetidene ved de offentlige sykehusene har gått ned slik at pasienter venter kortere på å få komme inn til operasjon. Dermed er ikke behovet for å kjøpe inn tjenester fra private så stort lengre. Dessuten lytter helseforetaket til de klare og tydelige signalene fra eieren: regjeringen.

Bakgrunnen for økningen i omsetning for FMS i 2004 var at forrige Arbeiderpartiregjering bestemte seg for at operasjonskøene skulle bort. Dermed ble det inngått en rekke avtaler om at private aktører skulle foreta operasjoner. Med det forsvant køene. Nå vil den rødgrønne regjeringen reversere ordningen, og ta operasjonene tilbake inn på offentlige sykehus. Medisinsk ansvarlig ved FMS, doktor Nordahl mener dette vil føre til at køene kommer tilbake fordi de offentlige sykehusene ikke har kapasitet til å ta unna. «Dette er forferdelig bedrøvelig, for aldri har det offentlige fått så mye helse for pengene sine,» sier Nordahl. Han mener situasjonen vil bli ekstra tydelig innen øre-nese-hals og ortopedi.

For det offentlige vil det bli ekstra problematisk at det i fjor høst ble satt visse frister for når en pasient skal være operert. Hvis denne fristen overskrides, kan pasienten gå ut av det offentlige og velge privat aktør selv. «Dermed vil helseforetakene om et halvt eller helt års tid måtte sende pasientene ut igjen til private aktører etter dyrere avtaler enn dem de har med oss i dag. Det vil kunne koste dem fire ganger så mye som det gjør nå,» sier Nordahl. Han spår at revolusjonen som Arbeiderpartiregjeringen innførte vil reverseres. Denne reverseringen kan bli dyr, både for pasientene og for helseforetakene. Men veksten for private helseleverandører vil fortsette ufortrødent, iallfall på sikt.

Tekstboks

Om undersøkelsen

Bizweb har for Mandag Morgen undersøkt alle private selskaper i 35 bransjer innen helse og omsorg. Bransjene omfatter blant annet aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede, allmenn legetjeneste, somatiske sykehustjenester, ambulansetjeneste, sosialtjenester i og utenfor institusjoner, rusomsorg, bokollektiv, familievern, fysioterapi, tannhelse, psykiatri, poliklinikker og sykehjem.

Regnskapstallene er hentet fra Brønnøysundregistrene. De omfatter omsetning og resultat i alle private selskaper og organisasjoner som driver med helse og omsorg. Unntaket er enkeltmannsforetak. Enkeltmannsforetakene er med i tellingene av nyetableringer, men deres omsetning og resultat fremkommer ikke.

Den største bransjen i det private helsemarkedet er sykehustjenester. Nest størst er tannhelsetjenester med en omsetning på nesten to milliarder kroner. Dette er imidlertid bare summen av 500 registrerte større selskaper. I tillegg kommer svært mange enkeltmannsforetak som ikke har publisert tall hos Brønnøysund. Tredje størst på omsetning er laboratoriene. Det er en bransje med forholdsvis lav vekst i omsetning, men mange nyetableringer. I perioden har resultatet gått ned fra 13 til 9 prosent av omsetningen.

Rekkefølgen for hvem som har høyest resultat før skatt i prosent av omsetningen er slik: Psykiatrisk legetjeneste på førsteplass med 40 prosent, så følger somatiske poliklinikker og spesialisert legetjeneste med 31 prosent, og tannhelse med 25 prosent. For både psykiatrisk legetjeneste og tannhelse er det en stor andel enkeltmannsforetak som er med i statistikken for antall selskaper, men ikke med i omsetning og resultat.

Den komplette oversikten er lagt ut på http://www.mandagmorgen.no/.