Svart i gråmarkedet

Historien viser at en oppgang på Oslo Børs normalt fører til en oppgang for omsetningen i unoterte aksjer. Mens hovedindeksen på Oslo Børs har steget over 160 prosent siden bunnen i februar 2003, er interessen for unoterte aksjer fortsatt heller laber. I tredje kvartal 2000 ble det omsatt aksjer i gråmarkedet for 2,8 milliarder kroner, mens omsetningen i fjerde kvartal i fjor var på 506 millioner kroner. Da var Romsdal Fellesbank mest omsatt med 145 millioner kroner som følge av budkampen mellom Sparebank 1 Midt-Norge og Sparebanken Møre. Sevan Marine var nummer to på listen med en omsetning i underkant av 100 millioner kroner. Offshoreselskapet ble notert på Oslo Børs i midten av desember i fjor. Bunnen i gråmarkedet ble nådd i tredje kvartal 2003 med en omsetning på 88 millioner.

Da teknologiboomen herjet som verst i 1999 og 2000 gikk de unoterte IT-aksjene som raketter i gråmarkedet, men oppturen fikk en brå slutt. I sine glansdager høsten 1999 var det ikke uvanlig at asp-selskapet Telecomputing kunne bli omsatt for rundt 130 millioner kroner daglig. Mange av IT-selskapene var luftbobler, mens noen få klarte å ri stormen av og gikk senere på børs med varierende hell.

Sparebank 1 Midt-Norge gjorde sommeren 1999 en gjennomgang av selskapene i gråmarkedet for å finne frem til selskaper som hadde vekstpotensial. En megler i banken anbefalte en kunde å kjøpe aksjer for 30.000 kroner i Electric Farm fremfor å kjøpe en bruktbil, ifølge Dagens Næringsliv. Senere bestilte han en BMW.

En annen historie fra årtusenskiftet er om kunden som ringte megleren sin og ropte: Birdstep, Birdstep.

Megleren: Kjøpe eller selge?

Kunden: Samme faen.

Kunden mente egentlig at det ikke hadde noen betydning til hvilken kurs han kjøpte Birdstep-aksjer.

Dette beskriver tilstandene i gråmarkedet før IT-boblen kollapset i 2000 og den blodige kursmassakren begynte. Alle skulle kaste seg på IT-bølgen fordi de hadde hørt at naboen hadde fått 30-50 prosent kursstigning på en dag.

Administrerende direktør Per Broch Mathisen i Norges Fondsmeglerforbund sier omsetningen i det unoterte markedet har tatt seg opp de siste månedene. Omsetningen i årets to første måneder er på 358 millioner kroner, og det kan ligge an til at omsetningen i første kvartal kryper marginalt over forrige kvartal. Han mener det har sammenheng med at en del store selskaper blir notert på den unoterte listen før de gjør seg klar for børsnotering.

- Det man ser er at en del selskaper går inn på den unoterte listen og forbereder seg til børsnotering, sier han og trekker frem selskaper som Awilco Offshore og Ship Finance.

Broch Mathisen sier IT-hypen rundt år 2000 var preget av en del store IKT-selskaper på den unoterte listen. Mange av disse gikk senere på børs.

- Jeg har svært liten tro på at dette vil skje igjen. En viss stigning i det unoterte markedet kan det bli hvis børsen fortsetter oppgangen, sier han.

OLJEDREVET BØRSOPPGANG

Sjefstrateg Ivar Strompdal i ABG Sundal Collier sier dette:

- Vårt inntrykk er at oppgangen er preget av børsnoterte aksjer. Det er lav interesse for unoterte aksjer, sier han.

Strompdal tror mye av årsaken er at oppgangen på Oslo Børs de siste to årene er drevet av olje- og energisektoren. Rundt tusenårsskiftet var mye av børsoppgangen drevet av IT-sektoren.

- Det vil ta noe tid før småselskapene tar seg opp. Det blir nok litt mer interesse, men det var mye enklere under teknologiboomen. Da fantes det omsetning i selskaper som tre-fire venner kunne starte i en telefonkiosk, sier han.

Sjefstrategen tror ikke den samme effekten vil melde seg igjen. Men han tror aktiviteten for de unoterte aksjene kan ta seg gradvis opp. Strompdal sier at Ola Nordmann kanskje er mer opptatt av Statoil-aksjer og har lært at gråmarkedet er preget av stor risiko.

Strompdal sier at bransjene som er hot nå er olje, energi og shipping. Han ser en viss interesse fra selskaper innen disse bransjene som ønsker å gå på børs, men det finnes ikke mange av disse selskapene i gråmarkedet.

- Det kan også være noen familieselskaper som går direkte på børs uten å gå veien innom den unoterte listen, sier han.

DnB NOR Markets var det meglerhuset som meglet mest aksjer i det unoterte markedet i fjerde kvartal 2004. Analytiker Kristian Tunaal har likevel en generell oppfatning av at det unoterte markedet er dødt.

- Det har blitt mer fokus på SMB-selskaper på Oslo Børs den siste tiden, og det kan være at trenden dreier over til enda mindre selskaper, men generelt er det unoterte markedet dødt. Folk har brent seg, sier han.

I en prosess hvor selskaper gjør seg klar for børsnotering, har noen selskaper valgt notering i gråmarkedet for å få spredning i antall aksjonærer. Tunaal mener det er ryddigere å la et meglerhus ta seg av spredningssalget, og ser få argumenter for en notering i gråmarkedet noen måneder før selskapet tar spranget videre på Oslo Børs.

Johan H. Andresens investeringsselskap Ferd Invest fokuserer på aksjer i det norske aksjemarkedet og bruker liten tid på å følge de unoterte selskapene.

- Vi har noen investeringer i unoterte aksjer fra gammelt av, men det er ikke et område hvor vi fokuserer eller i stor grad øker vår eksponering, sier direktør John Harald Henriksen i Ferd Invest.

OPPRYDDING

Fra januar 2002 bestemte Norges Fondsmeglerforbund seg for å dele listen over aksjer i gråmarkedet i to, hvor selskaper på A-listen skal informere markedet mer likt børsnoterte selskaper. Hensikten var å skjerpe informasjonsplikten blant de unoterte selskapene.