Svensk høyredreining blir stående

I september neste år er det riksdagsvalg. Valget er historisk, blant annet fordi Socialdemokraterna for første gang har forpliktet seg til samarbeid med andre partier. I likhet med sitt norske søsterparti satser de rødgrønt, og går til valg sammen med Vänsterpartiet og Miljöpartiet. De tre skal kjempe mot dagens regjeringspartier, alliansen av borgerlige partier som ble etablert i 2004.

En tydeligere blokkpolitikk og et svekket sosialdemokrati betyr at svensk politikk ligner mer og mer på det politiske landskapet i andre europeiske land. Det bildet forsterkes av at det for første gang siden 2001 ser ut til at et innvandringskritisk parti kan få plass i den svenske Riksdagen.

– Det kan se ut som at Sverige nå går mot et politisk landskap som ligner det danske og nederlandske. Men vi skiller oss fortsatt ut på noen områder. Blant annet fordi vårt sosialdemokratiske parti fortsatt er større enn tilsvarende partier i de fleste andre land. Og valgsystemet gjør jo at selv om den tidligere konkurransen mellom alle partiene er erstattet av blokksamarbeid, så får vi ikke samme tydelige koalisjonspolitikken som vi ser i for eksempel Tyskland, sier Marie Demker, professor i statsvitenskap ved Göteborgs Universitet.

• To regjeringsalternativer: De borgerlige partiene i den sittende regjeringen kjemper om regjeringsmakten mot et rødgrønt samarbeid på venstresiden. Jokeren er det innvandringskritiske Sverigedemokraterna som kan havne på vippen og skape utfordringer for begge sider.
• Jobben viktigst: Sverige sliter med voksende arbeidsledighet, og det er stor enighet om at den siden som klarer å overbevise velgerne om at de er best til å begrense arbeidsledigheten, vil ha størst sjanse til å vinne valget.
• Reformer i rekordfart: Etter valgseieren i 2006 har den borgerlige regjeringen gjennomført store skattelettelser og andre reformer i høyt tempo. Selv om venstresiden skulle vinne valget neste år, er det usannsynlig at de vil øke skattenivået til nivået før 2006.

Sossarna leder

Meningsmålinger over tid har vist at det er jevnt løp mellom de politiske blokkene, men opposisjonen har et overtak. I følge TNS Sifos valgbarometer for oktober svarer 44,4 prosent at de ville stemt på et av partiene i den sittende regjeringen, dersom det var valg i dag, mens opposisjonen får 49,2 prosent. Høstens første partilederdebatt i Riksdagen for noen uker siden ga en forsmak på valgkampen som ventes å skyte fart når Sveriges formannskap i EU er over etter årsskiftet.

– Sverige splittes som en følge av bevisst borgerlig politikk, sa Socialdemokraternas leder Mona Sahlin i debatten.

Kritikken ble rettet mot statsminister Fredrik Reinfeldt fra Moderaterna og hans regjeringspartnere. De har i løpet av noen få år gjennomført store endringer i skattesystemet og velferdsordningene, blant annet for å gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid. Reinfeldt beskylder Sahlin for å lede et «uærlig» regjeringsalternativ, og hevder at de tre partene lover mer enn de har råd til.

Sahlin og Reinfeldt er uenig om det meste, men én ting er de enige om, og det er at arbeidsplasser blir den viktigste saken i de kommende valgkampen. Arbeidsledigheten i Sverige øker raskere enn i de fleste andre EU-land. Problemet er spesielt stort blant unge. En av fire svenske ungdommer under 25 år er uten jobb.

Historiske reformer

Da «Alliansen för Sverige» vant Riksdagsvalget i 2006, var det 12 år siden det hadde vært borgerlig regjering i Sverige. Socialdemokraterna har dominert svensk politikk det meste av tiden siden 1930-tallet (se figur). Regjeringen Reinfeldt har brukt tiden vel, og har gjennomført valgløfter og reformer i rekordfart. Det såkalte jobbskattefradraget er innført i tre steg, og innebærer lavere skatt på arbeid, mens skatt på pensjon og ulike trygdeytelser ikke får tilsvarende skattelettelser. Etter at det tredje trinnet i reformen ble gjennomført i januar i år, har en arbeidstaker med 300.000 kroner i lønn fått skatten redusert med mer enn 17.000 kroner i året. Det er den største skattelettelsen som noen gang er innført for personinntekter i Sverige.

Andre reformer er for eksempel innføring av halv arbeidsgiveravgift for unge, lavere erstatninger for sykemeldte og arbeidsløse, og endringer i eiendomsbeskatningen. Mange politiske motstandere på venstresiden er spesielt kritiske til at man fjernet fradragsretten for fagforeningskontingenten. Bortfallet av fagforeningsfradraget og økt egenandel i «a-kassan», som finansierer erstatning til arbeidsledige, har bidratt til at de svenske fag-
foreningene har opplevd et historisk medlemsras de siste årene.

Socialdemokraterna retter skarp kritikk mot regjeringens politikk, og er tydelig på at et regjeringsskifte vil bety økte skatter slik at noen av kuttene i velferdsordningen skal kunne nullstilles. Men Socialdemokraterna har beveget seg mot høyre, og partiet har akseptert store deler av skattelettelsene som er innført. En tilbakeføring av skattenivået til nivået før 2006 er derfor ikke sannsynlig. Et langsiktig lavere skattenivå er blitt etablert. På Socialdemokraternas kongress nylig lanserte partiet seg selv som det nye småbedriftspartiet.

Høyredreiningen bekreftes også av at kongressen stemte mot et forslag om å forby private selskaper innenfor skole, helse og omsorg å ta ut utbytte.

– Nå når vi har en så tydelig blokkpolitikk, er det ikke lenger konkurranse verken på høyre- eller venstresiden, eller i midten. Derfor kan alle partiene bevege seg mot midten på hver sin side av en ganske tynn skillelinje, sier Marie Demker. Hun poengterer også at Moderaternas fremgang før sist valg i stor grad var et resultat av at de hatte beveget seg inn mot sentrum i det politiske landskapet.

Populær Reinfeldt

Selv om meningsmålingene ikke gir regjeringspartiene flertall, har regjeringen Reinfeldt klart seg bra på mange måter. Det er tross alt ganske sjelden at en sittende regjering leder på meningsmålingene ett år før et valg, spesielt i en økonomisk krisesituasjon. Regjeringen skårer høyt på sin håndtering av krisen, og tilliten til Fredrik Reinfeldt som statsminister er betydelig høyere enn tilliten til opposisjonens statsministerkandidat Mona Sahlin. Til og med flertallet av LOs medlemmer mener at Reinfeldt er bedre til å representere Sverige utenlands og til å lede Sverige i krise, viser en meningsmåling fra september.

Det innvandringskritiske Sverigedemokraterna er imidlertid en utfordring for både Reinfeldt og Sahlin. Begge to har sagt at de ikke kan tenke seg å lede en regjering som er avhenging av støtte fra Sverigedemokraterna. Men dersom partiet får over 4 prosent, som i de siste meningsmålingene, og dermed kommer inn i Riksdagen, kan Sverigedemokraterna fort bli avgjørende for hvilken regjering som får parlamentarisk støtte. Dersom Sverigedemokraterna havner på vippen, og de to statsministerkandidatene står fast ved løftet om ikke å basere sin regjering på støtte fra dem, så kan den nye svenske blokkpolitikken bli en kortvarig historie.