Synnøve Finden tar teten i baltisk råkjør

Synnøve Findens produksjon for norske osteganer alene er definitivt over. I fjor høst kjøpte selskapet 42 prosent av tidligere Sovjetunionens største meieri Voru Juust, beliggende i Estland, nesten på grensen til Russland. Nå planlegger det ytterligere kjøp i Litauen.

- Vi er på hugget. Meieriet i Estland fikk vi veldig billig, og vi ser store muligheter til ekspansjon i dette området. Det sier administrerende direktør i Synnøve Finden, Dag Swanstrøm.

Synnøve Finden har til nå vært det eneste norske meieriet som har klart å ta opp konkurransen med Tine Meierier. Nå planlegger det kamp mot Italias Parmesan-produsenter - i Italia. Oppskriften er billig produksjon i Baltikum, utnytting av EUs forskjellige støtteordninger, og god logistikkplanlegging.

Mye av det baltiske jordbruket ble liggende brakk etter at landene løsrev seg fra Sovjet i 1992. Store kollektivbruk forfalt, utlendinger kunne kjøpe opp de store gårdsbrukene for en billig penge. Ikke mer enn 10 millioner kroner betalte den norske produsenten for å kjøpe ut finske Sampo Bank, som eide nær halvparten av det enorme Voru Juust.

Voru Juust produserte Sovjets mest kjente meieriprodukter, under merket Atlet. Atlet er dermed et merke alle russere har et forhold til og som er lett å videreføre. I øyeblikket produserer de 120 ansatte ved meieriet 5-6000 tonn ost i året og har blitt Estlands største meieri. Det er imidlertid ikke mer enn vel 20 prosent av den totale kapasiteten.

OFFENSIV EU-STRATEGI

For Synnøve Finden satser sterkt på å øke produksjonen. Ifølge Swanstrøm er det mulig å øke eksporten både til Russland, EU og Norge fra Voru Juust. Melkeprisene i Estland er halvparten av EUs priser og en tredel av Norges. Lønningene er ned til en tidel.

- Til tross for at melkeprisene har økt siden vi startet, er produksjonen mye billigere her. I tillegg får vi støtte gjennom flere EU-ordninger, så Baltikums EU-inntreden er viktig for oss, sier han.

For å gi den tilbakestående næringsmiddelindustrien et løft, har EU besluttet å bevilge inntil 50 prosent av investeringene for å modernisere enkelte selskaper. Disse ordningene søker nå Synnøve Finden penger fra. Fra før har de fått midler fra EUs SAPPARD-fond, et fond til land som forberedte inntreden i EU. I tillegg får Synnøve Finden eksportstøtte fra EU for å eksportere ost til Russland. Den er på hele 75 eurocent pr kilo ost og med andre ord av stor betydning.

- Vi bruker mye krefter på å sette oss inn i de mulighetene EU gir. Voru Juust har foreløpig gått med et lite minus, men vi har stor tro på at vi skal få fortjenester ut av det, sier den administrerende direktøren. I fjor var omsetningen 115 millioner og underskuddet 1,5 millioner kroner.

Så billig er produksjonen i Baltikum at også deler av Synnøve Findens eget merke produseres i Estland. Det transporteres til fabrikken i Alvdal, der det påføres etiketter før det selges i Norge, eller kjøres tilbake til Estland for salg der.

Rosinen i pølsa er likevel parmesanostproduksjonen i lokalene i Baltikum. Parmesanost transporteres fra Estland til et enormt lager i Italia, der den modnes sammen med annen parmesanost laget i Italia. - Så får vi se, kanskje vi klarer å slå ut italienerne etter hvert, sier Swanstrøm.