Syv av ti bedriftsledere tror på vekst i 2009 … men 30.000 bedrifter vil kutte i staben i år

Grunnfjellet av norske bedrifter står støtt - ifølge ledere i privat sektor. Mandag Morgens undersøkelse viser at bedriftslederne er mer optimistiske for fremtiden enn hva man får inntrykk av i den offentlige debatten. I debattprogrammer og riksaviser er det de store aktørene, ekspertene og de største eierne som slipper til. Men Telenor, DnB Nor og StatoilHydro er ikke representative for norsk næringsliv, der grunnfjellet utgjør tusenvis av små bedrifter med mindre enn 20 ansatte.

75 prosent av de spurte bedriftslederne sier at de verken vil få behov for ny kapital eller bli tvunget til å nedbemanne i løpet av 2009, viser undersøkelsen Zapera Receptor Norway har utført for Mandag Morgen (se tekstboks).

Resultatene står tilsynelatende i sterk kontrast til en undersøkelse NHO offentliggjorde i desember – der over halvparten av medlemsbedriftene deres oppgir at de planlegger å nedbemanne i løpet av vinteren. I bygg og anleggsbransjen akter hele 74 prosent av bedriftene å redusere antall ansatte i løpet av første kvartal. For industrien totalt kommer 69 prosent av bedriftene til å nedbemanne, ifølge NHOs undersøkelse.

De ulike resultatene kan skyldes at NHO har med flere store bedrifter – som ofte har eksportrettet virksomhet i sin undersøkelse. I Mandag Morgens undersøkelse har vi valgt å gjøre et utvalg av bedriftsledere fra alle norske bedrifter, dog ikke fra den aller største gruppen, som er bedrifter uten ansatte. Totalt 98,4 prosent av norske bedrifter har under 100 ansatte, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Da er ikke bedrifter med null ansatte regnet med.

Mandag Morgens undersøkelse viser at krisen oppleves sterkere jo større bedriftene er. 12 prosent av bedriftslederne med færre enn 10 ansatte tror på omsetningssvikt på mer enn 10 prosent neste år, mens 40 prosent av sjefene med mer enn 100 ansatte mener det samme. Også bransjemessig viser Mandag Morgens undersøkelse store forskjeller. Mens 80 prosent av lederne innen kraft- og vannforsyning tror omsetningen vil stige eller holde seg på samme nivå som i 2008, er det kun 39 prosent av dem som er sjefer innen bygg og anlegg som har samme optimistiske tro på 2009.

Men på tross av problemer i eksportindustrier, byggevirksomhet og varehandel, mener de fleste norske bedriftseiere at de vil klare seg gjennom krisen. De økonomiske ekspertene er overrasket over optimismen som preger bedriftslederne:

– Flodbølgen har ikke truffet Norge ennå, men den kommer, sier professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH).

* Optimisme: Bare 13 prosent av bedriftslederne tror omsetningen vil minke med mer enn 10 prosent i 2009. Kun fire prosent tror bedriften vil gå konkurs i løpet av de to neste årene.

* Størrelse teller: Ledere i små og mellomstore bedrifter er mest positive. Jo større bedrift – jo mer dystert fremtidsbilde har sjefen (se tekstboks).

* Nedbemanning først: Bedrifter i trøbbel sier opp ansatte fremfor å hente inn ny kapital. 16 prosent mener det er sannsynlig at de må nedbemanne for å komme gjennom 2009.

Skjønner ikke alvoret?

Professor Kjell G. Salvanes ved NHH mener mange ledere i privat sektor ikke har skjønt hvor alvorlig krisen kan bli:

Inntil tredje kvartal i fjor var det stor etterspørsel etter arbeidskraft, og de fleste norske bedriftene mottok nye bestillinger. – Jeg tipper mange bedrifter sitter med fulle ordrebøker og tror de har nok å gjøre i 2009. Men når oppdragsgivere som har bestilt varer ser at de ikke får bruk for dem likevel, eller alt har gått konkurs, vil kontrakter bli kansellert, sier Salvanes.

Bare fire prosent av bedriftslederne i Mandag Morgens undersøkelse oppgir at de frykter konkurs i løpet av de to neste årene. Det er knapt mer enn antallet konkurser i et hvilket som helst år.

– Det er altfor optimistisk å tro at så få bedrifter får problemer og må nedbemanne eller vil gå konkurs i år og de neste årene. Jeg tror 10-15 prosent av de norske bedriftene vil gå overende frem mot slutten av 2009 eller i løpet av 2010. Slik var det for eksempel under krisen rundt 1990, sier Salvanes.

I 1993 lå arbeidsledigheten i Norge på åtte til ni prosent, inkludert dem som var på tiltak. Ifølge Salvanes er det grunn til å frykte at den pågående krisen kan nå opp mot dette eller bli enda verre: – Jeg er svært overrasket over at så mange tror det går bra. Forklaringen er nok at mange ser seg litt blinde på fulle ordrebøker ved utgangen av en høykonjunktur. Jeg tror vi står foran en av de dypeste krisene i realøkonomien i Norge i etterkrigstiden. Mitt tips er at situasjonen vil se dramatisk forskjellig ut om noen måneder. Den store ledigheten kommer ikke før i siste kvartal i år – og særlig i 2010, mener Salvanes.

Vanskelig å analysere

Ifølge Mandag Morgens undersøkelse vil 84 prosent av norske bedrifter få den finansieringen de trenger i 2009. Bare seks prosent oppgir at de ikke forventer å få den nødvendige finansieringen.

– Det høres ut som om dere har truffet en optimistisk del av norsk næringsliv her. Svarene kan være en indikasjon på at krisen ikke rammer overalt – foreløpig. Samtidig tilhører jeg ikke dem som tror det vil gå helt til helvete heller, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Det som gir et visst grunnlag for optimisme er at myndighetene i en rekke land reagerer kraftig for å få motoren i gang i verdensøkonomien. Tidligere har mange land vært tvunget til å sette opp renten i krisetider for å forsvare faste valutakurser. Etter at de fleste vestlige land siden 1970-tallet har valgt å ha en flytende valutakurs kombinert med en åpen økonomi, er det blitt lettere å bruke pengepolitikk for å styre økonomien.

Den 17. desember satte Norges Bank ned renten fra 4,75 prosent til 3 prosent, for å stimulere den norske økonomien. Ifølge Røed kan den offensive politikken føre til at krisen blir kortvarig. Han tror situasjonen i Norge snur allerede i 2009:

– Det er en del grunnleggende trekk i norsk økonomi som gjør den solid. Kjøpekraften er god og det virker stabiliserende at vi har en stor offentlig sektor som vil bli brukt direkte i konjunkturpolitikken, sier Røed. Han syns det er positivt at flertallet av norske bedriftsledere ser optimistisk på fremtiden. Så lenge grunnlaget er realistisk:

– Hvis bedriftslederne ikke forstår omfanget av krisen er det derimot uheldig. Da kan det hende nødvendige tilpasninger ikke blir gjort i tide. Men jeg har ikke grunnlag for å påstå at det er tilfelle, sier Røed.

Fortsetter som før

Nye finansieringsformer fremstår per i dag som lite attraktive for norske bedriftsledere: Bare to prosent oppgir at alternative hybridformer som islamsk finansiering (rentefrie lån mot deleierskap) er mer aktuelt nå enn før finanskrisen. En ordning der kreditor går inn som deleier (for eksempel konvertible lån) er like uaktuelt, ifølge Mandag Morgens undersøkelse. Men heller ikke tradisjonell bankfinansiering (rentebærende lån mot sikkerhet) blir sett på som mer attraktivt enn før krisen. Kun 17 prosent av de spurte ser for seg en ekstra tur i banken i løpet av året.

Salg av eiendeler som ligger utenfor kjernevirksomheten blir sett på som uaktuelt av 84 prosent av respondentene.

– Undersøkelsen kan tyde på at Norge ikke er så hardt rammet av krisen, sier førsteamanuensis Per Ingvar Olsen på Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI.

Også han tror krisen vil stabilisere seg raskere enn ventet, takket være en aggressiv pengepolitikk. Problemet er at løsningen er kortsiktig: Når en økt mengde penger blir tilgjengelig, bidrar det til å opprettholde bobler i finansielle verdier. Boligprisene holder seg oppe – og gir folk en følelse av velstand – så de kan bruke penger igjen.

Olsen advarer likevel bedriftene mot å kutte så kraftig i sine kostnader at de får problemer når krisen er over:

– Etter krisen kan det bli muligheter for en aggressiv vekst. Dersom noen bemanner seg for langt ned, risikerer de å fjerne ressursene de trenger for å snu seg rundt i fremtiden. I verste fall må bedriftene da rekruttere nye folk som ikke har kompetanse, sier Olsen.

For det er nedbemanning som er første punkt på tiltakslisten for de bedriftene som blir tvunget til å redusere aktiviteten. 13 prosent av de spurte bedriftslederne tror de må kutte i staben neste år, noe som innebærer at over 30.000 bedrifter ser seg tvunget til å nedbemanne i år. (se tekstboks).

Selvoppfyllende profeti

Professor i økonomi, Karl Ove Moene ved Universitetet i Oslo, mener det er vanskelig å si om bedriftslederne har realistiske forventninger.

– Vi vet ikke om det er bedriftslederne som er mer optimistiske enn det er grunnlag for, eller om vi andre er for pessimistiske. Erfaringsmessig er det et stort element av selvoppfyllende profetier i alle markeder. Når folk tror det går godt, blir ofte utviklingen bedre enn den ellers ville blitt, sier Moene.

Derfor mener han bedriftsledernes egne vurderinger ofte er mer interessante enn ekspertenes syn – og er glad for resultatene i undersøkelsen. – Men feilaktige oppfatninger blant bedriftsledere kan også føre til gale tilpasninger, slik at bedriftene blir for risikoeksponerte, sier Moene.

Tekstboks

Mandag Morgens lederundersøkelse

Undersøkelsen er gjort i uke 49 og 50 i 2008, og gjennomført av analysebyrået Zapera Receptor på oppdrag fra Mandag Morgen. Utvalget i undersøkelsen består av bedriftsledere i foretak med aktivitet i privat sektor. Bedrifter med 0 ansatte er bevisst gjort underrepresentert i utvalget.

Til sammen 500 norske bedriftsledere har deltatt i undersøkelsen.

Flertallet av respondentene (370 stk.) leder en bedrift med under 10 ansatte. Kun 18 av respondentene leder en bedrift med over 50 ansatte. Dette er representativt for gjennomsnittlig antall ansatte i norske bedrifter.

Totalt 60 prosent av lederne som deltok i undersøkelsen oppga at virksomheten omsatte for under 10 millioner kroner i 2007.

Tekstboks

Over 30.000 bedrifter vil kutte i antall ansatte i 2009

76 prosent av lederne i Mandag Morgens undersøkelse sier de ikke kommer til å skjære ned på staben i 2009. 13 prosent tror nedbemanninger ikke er til å unngå.

Ukebrevet har overført resultatene fra undersøkelsen til populasjonen av norske bedrifter slik Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir den å være for fjerde kvartal 2008. Dersom man ser bort fra de 300.000 bedriftene med ingen ansatte, betyr dette at cirka 28.000 bedrifter med mellom en og 50 ansatte, og cirka 2.700 bedrifter med mellom 50 og 300 ansatte, vil innføre nedbemanningstiltak i 2009.

Dersom man tar høyde for at disse bedriftene i snitt kutter to prosent av staben, vil bidraget til arbeidsledigheten fra de bedriftene i Norge med mellom en og 300 ansatte være cirka 15.000 arbeidsplasser. Dersom bedriftene kutter med fem prosent må cirka 35.000 gå, 10 prosent kutt fører til 70.000 færre jobber, mens 20 prosent gjennomsnittlig nedskjæring vil utgjøre 140.000 færre jobber.

Jobbtapet i de få bedriftene i Norge med flere enn 300 ansatte kommer i tillegg til dette. Ifølge SSB var det 66.000 registrerte arbeidsledige i Norge i tredje kvartal 2008, slik at et kutt på 20 prosent i de små bedriftene vil mer enn tredoble arbeidsledigheten.

Redaksjonen Mandag Morgen

Julia Perelstein, Knut Petter Rønne

julia@mandagmorgen.no,kpr@mandagmorgen.no

Research: Joakim Jacobsen

joakim@mandagmorgen.no