Tar ut mer enn de tjener

2003 var et dårlig år for fiskerinæringen. Bransjen hadde et negativt driftsresultatet på 723 millioner kroner. Likevel ble det tatt ut et utbytte på bortimot 600 millioner.

I 2004 gikk det bedre, med et driftsresultat på 1,73 milliarder kroner, og dermed ble det enda mer i utbytte. Dette året tok næringen ut nesten 70 prosent av driftsresultatet i utbytte. Sett over to år ble det tatt ut 800 millioner kroner mer enn det samlede driftsresultatet for denne perioden.

Geir Andreassen, administrerende direktør i fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, er ikke bekymret.

- Investeringsadferden i bransjen kjennetegnes ved at pengene går tilbake til bransjen, hvis ikke pengene kommer tilbake, vil bransjen gå under, sier han.

Andreassen mener at det vil være bekymringsfullt for enhver bransje hvis det blir tatt utbytte det ikke er dekning for, men mener at fiskerinæringen er klar over at det er behov for kapital i bedriftene.

- Det største problemet er valutakursen. Her ser vi en betydelig bekymring i hele bransjen. Vi er redde for at kronen skal bli for sterk, som den var i 2000. Hvis kronen fortsetter å styrke seg, kan det slå beina under næringen igjen, akkurat som den gjorde i 2000.

- Da ville det vel være dumt å ta ut for mye utbytte?

- Ja, og det er akkurat derfor jeg mener at pengene er nødt til å gå tilbake i bransjen. Fiskerinæringen er veldig tilpasningsdyktig og fleksibel, men dette forutsetter at man har kapital i bedriftene å jobbe med.

Det er ikke bare utbyttene som er i rask endring i fiskerinæringen. Egenkapitalprosenten går ned, mens gjelden øker. Heller ikke dette bekymrer bransjelederen.

- Dette er på grunn av de store strukturendringene som har foregått i bransjen de siste årene. Eierne har flyttet på seg innen bransjen, og det kan være en forklaring på at egenkapitalen minker mens gjelden øker, sier Andreassen.