Tema bil: - Avgiftene burde vært fryst

Dersom forslagene Bondevik II Regjeringen har til Statsbudsjettet for 2004 får flertall i budsjettsbehandlingen, kommer forbrukere til å bare se mindre prisjusteringer av de ulike avgiftene. Dette gjelder både for engangsavgiften for motorvogner, årsavgiften, omregistreringsavgiften og bensin- og dieselavgiftene. Disse vil øke med cirka 1,8 prosent. For vrakpanten er det ikke foreslått noen endringer. Bruksfradraget ved bruktbilimport er foreslått endret. For øyeblikket gis det ikke bruksfradrag for biler som er yngre enn 6 måneder. For å ikke komme i konflikt med EØS-avtalen er forslaget at det nå for hver av de seks første månedene skal gis en bruksfradrag på 2 prosent per måned.

Ellers er det også forslått innført merverdiavgift på persontransport med 6 prosent. Dermed kan for eksempel drosjer få rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

Det er også foreslått at det skal innføres en refusjonsordning for årsavgiften for de som får bilen stjålet.

- Vi er ikke veldig overrasket over hva det har gjort nå, men det hele er litt ergerlig. Vi trodde faktisk at de i det minste ikke skulle prisjustere avgiftene denne gangen. Avgiftene er allerede for høye, og taket er nådd. Det hadde om ikke annet vært et positivt signal på de skulle påbegynne avgiftsreduksjonen ved å fryse avgiftene nå, sier en tydelig skuffet administrerende direktør Finn Tandberg i Bilimportørenes Landsforening. Han sier at selv om økningen denne gangen bare er beskjeden er den i feil retning, og at ettersom en endring i avgiftene vil måtte presse seg frem over tid, vil dette føre til at avgiftsreduksjonen bare vil måtte begynne senere.

Tandberg har ikke store forhåpninger om at budsjettbehandlingen utover høsten kommer til å føre til at det vil bli store endringer i forslaget fra regjeringen. Han tror ikke at noen av de politiske partiene vil fokusere på dette i forhandlingene. Det vil være større fokus på andre områder. Selv om han ser at det kan bli noen endringer ved det reviderte statsbudsjettet til neste vår, tror han heller at avgiftsomlegningene vil komme ved fremleggingen av budsjettet for 2005.

- Da kan de dytte dette litt foran seg. Men vi forventer at Stortinget nå presser Regjeringen til å gjøre de endringene som må gjøres for at vi skal få en tilpasning til EU. Og vi kommer til å henge på ryggen til dem slik at de ikke glemmer det hele, lover Tandberg.

TILPASSNING

Informasjonssjef Paul Hegna i Harald A. Møller sier at også de hadde forventet en nedtrapning av avgiftene.

- De har sagt at de skal tilpasse seg EU, men det gjør de ikke i dette forlaget. Avgiftene burde i vært fryst, sier han, og er enig med Tandberg.

En annen endring denne gangen bringer heller ikke mye glede for Hegna og de andre i Harald A. Møller. I lengre tid har bilimportørene gått ut og påstått at bruksfradragene er altfor høye. Arbeidsgruppen som har jobbet med avgiftene har pekt på at føringene som EØS avtalen legger på bruksfradragene må avklares nærmere, og at det dermed ikke er gjort noe med satsene denne gangen.

- Satsene er klart for høye, og for gunstige, sier også Hegna. Han tror derimot ikke at regelendringene som nå er foreslått vil ha stor betydning for bransjen.

- Vi har for høy bruktimport, men det som nå legges frem betyr svært lite. Det eneste er at vi kanskje får inn noen nyere biler, sier Hegna.

SPYDIG

Heller ikke administrerende direktør Eirik Høien i Norges Bilbransjeforbund (NBF) er spesielt fornøyd med budsjettsforslagene.

- Litt spydig kan man si at de i alle fall gir oss stabile rammevilkår, spøker han.

Men Høien gjør det helt klart at han ikke er fornøyd med det arbeidet som nå er gjort.

- Vi er skuffet over budsjettet. Nå har det blitt avgitt en utredning vedrørende avgiftnivået, men vi ser ingen spor av utredningen i budsjettet, sier han.

Det er spesielt er viktig at man snart ser en nedgang i engangsavgiften (registreringsavgiften), mener NBF-lderen. I dag er avgiften alt for høy, og fører til at den norske bilparken blir stadig eldre. På sikt vil det gi lavere teknisk standard, og dermed lavere trafikksikkerhet, ifølge Høien.

NBF reagerer også på at det i år heller ikke ble funnet plass til en midlertidig økning av vrakpanten, slik som i 1996. I det fremlagte budsjettet konkluderes det med at det var en del eldre biler som ble vraket dette året: «De ekstra bilene som ble vraket i 1996 ville trolig uansett blitt vraket i løpet av de nærmeste påfølgende årene. Hevingen av vrakpanten i 1996 har derfor trolig ikke hatt noen virkning på utviklingen i bestanden av biler...»

- De konkluderer med at økningen ikke hadde noen effekt på totalbestanden av biler, men det var en volummessig suksess. Økningen førte til at vrakningen steg kraftig og at vi ble sittende igjen med en mye sunnere bilpark. Det sies at det kostet en milliard kroner å gjennomføre dette. I realiteten var det nok et null-sum situasjon. De fortier den betydningen dette hadde for nybilsalget og eierskiftene, som begge økter avgiftinntektene, forklarer Høien. Han forteller at 2004 er et viktig år for dette blant annet miljømessig. Får man vekk flere biler fra før 1989 (etter det har bilene katalysator) ville dette ha stor betydning for miljøet.

Vrakpanten er i dag på 1.300 kroner.