Næringsliv
Tema helse: Økt etterspørsel for kosmetisk tannpleie
«Hollywoodsmilet» sitter klistret på skuespillerne i amerikanske filmer. Stadig flere nordmenn ønsker seg det samme, og etterspørselen av kosmetisk tannpleie øker.
Den Norske Tannlegeforening har ingen konkrete tall på hvor mange tannleger som tilbyr kosmetisk tannpleie.
- Men det er bare å ta en titt i Gule Sider, så ser man fort at dette har blitt mer vanlig. Spesielt i Oslo og Bergensområdet er det svært mange tannleger som tilbyr dette, sier foreningens president, Carl Christian Blich.
Grunnen er at det er en viss overetablering av tannleger i disse områdene, noe som gjør at tannleger velger å profilere kosmetisk tannpleie og spe på inntektene på denne måten, mener Blich. Det er rett og slett ikke nok pasienter med vanlige tannlidelser, sier han.
- Når pasienter etterspør penere tenner ønsker de primært hvitere tenner i en jevn tannbue. Flere pasienter har spørsmål rundt denne behandlingsformen, men det er ikke noe rush av pasienter som ønsker kosmetisk behandling. I USA derimot er dette i aller høyeste grad big business, sier tannlege Edgar Hundsnes ved Sandviken Tannlegesenter i Bergen.
Hundsnes driver en klinikk som kombinerer vanlig tannskadebehandling med kosmetisk tannpleie. Den kosmetiske behandlingen han utfører hyppigst er bittrehabiliterende behandling på pasienter med sterkt nedslitte tenner. I disse tilfellene er den faglige behandlingsgrunnen ikke kosmetisk, men bitt- og styrkerelatert.
Åpner man avisen og ser på annonsene for helse og velvære ser man at den mest markedsførte typen kosmetisk tannpleie er bleking av tenner. Denne behandlingen er relativt enkel og koster fra 4-6.000 kr for første behandlingen, og deretter 500 kr for nytt blekemiddel. Mer avanserte kosmetiske behandlinger kan koste titusenvis av kroner.
- Personlig holder jeg ikke bleking for å være en genuin kosmetisk behandling. Jeg anser det å være på linje med farging av hår, altså noe man gjør som senere må gjentas, sier Hundsnes.
- Jeg definerer kosmetisk behandling som en behandling hvor det i utgangspunktet ikke er sykdom eller en medisinsk diagnose som frembringer behandlingsbehovet. Estetisk behandling vil derimot si å behandle sykdommer og lidelser i munn og tenner, f. eks. ved å sette inn hvite tannfyllinger som ligner på en uskadd tann, sier Bjarne Iversen ved Implantat Klinikken i Tromsø.
Implanat Klinikken, som åpnet i 1997, har 4 ansatte og spesialiserer seg på estetisk og kosmetisk tannbehandling. Som de fleste andre som spesialiserer seg på kosmetisk tannpleie har Iversen dratt til USA for å gå på kurs hos anerkjente kosmetiske tannleger som blir sett på som rene «superstars» i det amerikanske miljøet.
- Det kan være sjarmerende med manglende tenner eller mellomrom, men ikke alle synes det, og det tar jeg på alvor gjennom min «boutique practice». Det er lett å bli utsatt for mistenksomme vurderinger fra andre som abeider mer konvensjonelt. Dette er de samme forhold man ser enkelte plastiske kirurger utsettes for, sier Iversen.
Implantat Klinikkens typiske kunde er en kvinne, mens menn ofte kommer etter påtrykk fra kone eller samboer. Iversen sier det ikke virker som sosial status eller yrke har noen betydning. Han har behandlet alt fra kjendisadvokater til industriarbeidere. De fleste er i aldersgruppen 35-60 år.
Etterspørselen etter kosmetisk tannpleie varierer noe avhengig av den økonomiske situasjonen. I nedgangstider har klinikken færre pasienter enn når det er mye penger blant folk. I de siste årene har det likevel vært en jevn økning av kunder.
Iversen sier at omsetningsnivået for kosmetiske tannklinikker kan ligge 3 til 4 ganger høyere enn for konvensjonelle praksiser. Mens snittomsetningen for konvensjonelle praksiser ligger på 1.2 millioner kr årlig kan altså kosmetiske klinikker omsette for nærmere 5 millioner kr.
- Det er store forskjeller, men klinikker av min type er veldig påkostede. Vi er opptatt av service og har kun nytt utstyr og spesialutstyr som f.eks. laser, sier Iversen.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen