Tema mote: Moter fra Norge

Nordmenn bruker mye penger på klær, og shopping er favoritthobbyen til mange. Forbrukerundersøkelsen 1999 - 2001 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller at en husholding med bare en person bruker over 9.500 kroner i løpet av året på å kjøpet klær eller skotøy. Det står for omtrent fem prosent av det totale forbruket for denne enkeltpersonen. Husholdninger med mer fire personer bruker nesten syv prosent av forbruket til familien på klær og skotøy. Mesteparten av klærne blir kjøpt i store internasjonale klesbutikker, og blir laget av store internasjonale kleskjeder. Er design en underprioritert oppgave i Norge?

- Generelt når det gjelder design tror jeg at dersom man brukte halvparten av alt det man her i Norge bruker på gjøre alle mulige ting billigere, på nyskapning og innovasjon, så hadde det nok mye vært mye mer interessant, sier administrerende direktør i Norsk Designråd, Jan R. Stavik. Han tror årsaken kan være at det henger noe i igjen fra vår historie som råvareprodusent. Slik han ser det er det innenfor det å klare å skape det unike og interessante mulighetene ligger for norske aktører. Og så må vi tørre å sette oss større mål.

- Vi ser for lite bedrifter innenfor disse bransjene som legger listen på Europeisk nivå. Vi legger listen for lavt, vi må ønske å se større på det. Vi må gjøre noe med ambisjonsnivået. Tankegangen er ofte at vi er for små. Men samtidig ser vi italienske bedrifter som er med på å påvirke bransjene. Enten er de fortsatt små eller så startet de som små bedrifter. Det de hadde var et sterkt fokus på å bli bedre, sier Stavik.

EKSPORT

Tekstilbedriften Oleana As er et bevis på at det er mulig å komme ut i verden. Bedriften holder til på Espeland utenfor Bergen.

- Det går veldig bra for oss for øyeblikket. Ser vi på eksporten er de den delen av markedet som øker mest. Det er mye upløyd mark der ute, forteller daglig leder Signe Aarhus i Oleana. Hun leder en bedrift med over femti ansatte som designer og produserer fargerike strikke- og silkeplagg ved fabrikken på Espeland. Plaggene designes av Solveig Hisdal. For øvrig settes ikke noe av produksjonen ut til andre. Aarhus og de andre ønsker full kontroll med alle ledd i produksjonen. "Vi satser på at kundene våre er villige til å betale for kvalitet" har hun ved en tidligere anledning fortalt leserne i Økonomisk Rapport. Og satsningen har lyktes. Årsomsetningen ligger rundt 33 millioner kroner.

Nå står eksporten for 50 prosent av den totale omsetningen til bedriften og utviklingen er positiv.

- USA er vårt største markedet utenfor Norge. Der har vi merket noe stagnasjon den siste tiden. Men så har vi merket økning i markeder som Tyskland og Mellom-Europa. Dette til tross for at dette er områder i lavkonjunktur. Økningen skyldes at vi har satt inn mer krefter i disse områdene, forteller Aarhus. Oleana har lenge drevet med eksport av sine produkter og har bygd opp salgsnettverket sitt over lang tid.

Det var i USA at utenlandssalget startet. En dag stod det en kvinne på døren hos Oleana. Hun hadde ikke sovet hele natten, og fortalte at hun nå ville bruke tiden sin på å selge Oleanaprodukter i USA. Etter dette har Aarhus hatt en betingelse før hun lar noen selge produktene deres i utlandet. Det må treffe personen, og like dem.

- Kjemi er viktig. Så vi må ha møter først. Det er viktig at man føler seg sikker på vedkommende. Husk at det er det samme som ved en ansettelse, forteller hun.

NISJE

Oleana jobber i et nisjemarked. Aarhus forteller at det derfor har vært viktig for dem å også tenke på eksport. Nisjemarkeder er store i utlandet.

- Man må tenkte motsatt. Når alle andre skal lage noe må man finne en nisje. Gjøre noe som er helt annerledes. Det er der vi kan konkurrere. Markedene er så store der ute at man kan leve på nisjer. For det er ikke mulig å konkurrere med produktene til de store konsernene. Man må finne noe som skiller seg ut, noe som er modig og som viser godt design, forteller Aarhus. Et område hun mener vi skiller seg ut på er at vi i Norge veldig gode på strikking. Bedre enn de fleste. Men det viktigste, og som hun presiserer flere ganger i vår samtale, er viktigheten av godt design.

- Det er det vi lever av. Designet og historien bak. Hele historien fra Norge. Og man må tørre drive med god design. Ikke la seg påvirke av alle de i organisasjonen som ønsker å påvirke produktet. God design er kunst, og man får ikke godt design av kompromisser, avslutter Aarhus.

FOKUS

Randisign AS er en annen design- og tekstilbedrift i Norge som skaper moter på sine premisser. De er seks ansatte i Trondheim som omsetter for rundt 2 millioner kroner i året. Designer Randi Bakken har skapt sin egen mote bygd på en vevteknikk kalt skillbragd.

- Det går stadig fremover med oss. Det som er utfordringen for oss er å ta seg godt nok betalt for det vi lager, forteller Bakken.

Dersom man ønsker å bruke mesteparten av tiden på design er det å starte egen bedrift kanskje ikke veien å gå, advarer hun.

- Det er ikke mulig å bare være designer. Du må gjøre alt. Du må være en god selger og du må planlegge produksjonen. Ønsker en kun å jobbe som designer bør man heller forsøke å komme inn i en av de store kleskjedene, sier Bakken.

Også hun vektlegger det å finne egen nisje dersom man ønsker å starte opp som designer.

- Det er ikke mulig som småbedrift å konkurrere med de som driver med masseproduksjon. Du må finne din egen nisje. En som ikke alle kan gå etter, sier hun.

I stor grad driver Randesign med enkelttilpasninger til kundene, blant annet på grunn av stoffets beskaffenhet. Skal man bli større må man få i gang mer masseproduksjon, understreker Bakken.

- Man må få et større volum, og vi har benyttet sjansen ved å gå inn på større anbud. Vi designer og lager klær til hoteller og den typen. Da kan man få opp et volum, forteller hun.

Randisign har til nå ikke kommet seg til markeder utenfor Norge.

- Vi har planer om det, og har testet markeder utenfor Norge. Og der er produktene tatt gått i mot. Men skal man ut krever det et vist apparat, og man må kunne investere i dette. Det krever veldig mye jobb, og en god del kapital, så vi har ikke ennå kunnet ta det steget, forteller Bakken.