Tema Utdanning - Setter gründerfag på timeplanen

Global Entrepreneurship Monitor (GEM) har siden 2000 målt nivået på entreprenørskap i ulike land. Norge havnet i år på en 13. plass, litt under gjennomsnittet for de 28 landene som deltok i prosjektet. I kategorien høyere utdanning gjorde vi det imidlertid ikke fullt så bra.

Mens grunnskolene og de videregående skolene berømmes for å ha satt entreprenørskap på timeplanen, får høgskolene og universitetene klar beskjed.

- Høyere utdanning i Norge havner på en ganske bedrøvelig 24. plass blant GEM-landene når det gjelder entreprenørskapsrettet utdanning, konstaterer forskerteamet bak rapporten.

Professor Lars Kolvereid ved Handelshøgskolen i Bodø (HBO) ledet den norske delen av undersøkelsen. Han synes ikke resultatet er spesielt urovekkende. Ifølge professoren er nemlig flere høgskoler og universiteter i full gang med å styrke studietilbudet innen innovasjon og gründervirksomhet.

- En del skoler har startet ettårige kurs, og noen har også planer om å etablere egne mastere i entreprenørskap. Tiltak som Ungt Entreprenørskap har ført til en større bevissthet rundt gründervirksomhet blant elevene på grunnskolenivå. Men nå kommer høgskolene og universitetene etter, sier Kolvereid.

- BANEBRYTENDE STUDIE

Rådgiver Kristian Pfanzelter ved Gründerskolen, som koordineres og drives av Universitetet i Oslo (UiO), har gode nyheter til studenter som drømmer om å fordype seg i entreprenørskap. Dersom alt går etter planen, vil universitetet allerede fra høsten 2004 eller våren 2005 tilby studentene en master innen dette fagområdet. Det ettårige studiet vil inneholde tre deler: Teori, utplassering i en oppstartsbedrift i utlandet, samt en avhandling. Obligatorisk oppstart av egen bedrift kan også bli en del av programmet.

- Vi håper å få til en ordning slik at studentene alene eller sammen med andre blir nødt til å etablere egen virksomhet. Dette kan gjøres ut fra egne ideer, eller på grunnlag av forskningsresultater her ved UiO, sier Pfanzelter, som mener masterprogrammet representerer noe helt banebrytende i norsk sammenheng.

- Gründerskolen har i dag kun et semesterkurs i entreprenørskap. Den nye mastergraden vil bli mer omfattende og gå mye dypere.

Interessen for det nye masterstudiet har ifølge rådgiveren vært over all forventning. Til tross for beskjeden reklame - en link på UiOs hjemmeside og e-post til Gründerskolens tidligere studenter - har hele 185 personer bedt om mer informasjon.

- Her om dagen var to studenter, som går på skole i Frankrike, innom kontoret for å høre mer om studiet. De var supergira! Hadde det vært opp til dem, kunne de begynt med en gang, smiler Pfanzelter.

Han mener det er mange grunner til at så mange vurderer en utdannelse innen entreprenørskap.

- Konjunkturene på arbeidsmarkedet fører kanskje til at flere vurderer å starte for seg selv. Entreprenørskap har også fått mer oppmerksomhet i media, og blitt en del av den offentlige debatt. Og muligens er denne generasjon studenter litt mer vågale enn tidligere kull.

Professor Lars Kolvereid ved HBO er ikke i tvil om at arbeidet som nå gjøres ved UiO og andre høgskoler og universiteter vil bære frukt. Mye tyder nemlig på at studenter som har tatt kurs i entreprenørskap oftere starter egen virksomhet. Han viser til en undersøkelse blant 370 siviløkonomer fra Bodø, uteksaminert i perioden 1987 til 1994. De 105 studentene med en spesialisering i entreprenørskap hadde til sammen startet 38 bedrifter. Tilsvarende for de 265 studentene uten en slik spesialisering var 17 bedrifter.

- Det er viktig å få inn entreprenørskapsrettet undervisning i utdanningssystemet, ikke minst fordi dette vil påvirke de sosiale og kulturelle normene i samfunnet, sier Kolvereid.