Næringsliv
Tenker konservativt - bygger buffer
Livselskapene har gradvis kjøpt mer aksjer det siste året, men ser man noen år tilbake viser historien at de bommer stort og laster opp med aksjer når aksjemarkedet nærmer seg toppen. Nå prioriteres oppbygging av bufferkapitalen.
Til tross for livselskapenes oppløftende resultater i fjor har selskapene fortsatt liten evne til å tåle store investeringer i aksjer som tradisjonelt kan gi høy avkastning på lang sikt, mener Finansnæringens Hovedorganisasjon. Livselskapene hadde ved utgangen av 2000 en gjennomsnittlig aksjeandel på 32,1 prosent da aksjemarkedet kollapset. Året etter var andelen 22,3 prosent. Ved inngangen til 2003 var andelen nede i 14,6 prosent og siden mars 2003 har aksjemarkedet vist en eventyrlig avkastning. Store deler av denne oppturen har livselskapene gått glipp av som følge av liten aksjeeksponering. Aksjeandelen økte imidlertid til 18,8 prosent ved utgangen av 2003, men likevel var andelen nesten halvparten av hva den var tre år tidligere. Partner Caspar Holter i rådgivningsfirmaet Pensjon & Finans mener årsaken til at livselskapene ikke har høyere aksjebeholdning enn dagens nivå, er at livselskapene ønsker en tilfredsstillende bufferkapital.
- Vi har sett at de ønsker en tilfredsstillende bufferkapital og dette er deres uttalte policy. Det viser seg at livselskapene nå har problemer med å konkurrere med pensjonsfondene, sier Holter.
- Det er begrenset hvor mye market making livselskapene gjør, sier han.
Holter mener livselskapene først tenker på å bygge opp en tilfredsstillende bufferkapital etter å ha vært gjennom perioder med dårlige resultater. Han ser en trend mot at eiendom utgjør en økende andel av aktivaplasseringen.
- Livselskapene har økt sin beholdning av anleggsobligasjoner, og andelen næringseiendom i porteføljen vil øke, sier han.
TENKER BUFFER
Storebrand Livsforsikring har utviklet en modell for risikostyring som løpende tilpasser markedseksponeringen til utviklingen i finansmarkedene og selskapets risikokapitalsituasjon. Finansdirektør Frederic Ottesen i Storebrand Livsforsikring sier dette handler om hvor stor risiko livselskapene kan og vil ta.
- Det handler om risikokapasiteten. Jo sterkere risikokapasitet, jo mer risiko skal vi ta, sier Ottesen.
I 2001 og 2002 hadde Storebrand Livsforsikring betydelig mindre andel i aksjer enn da aksjemarkedet stupte i 2000, og bevarte dermed mye av bufferkapitalen. Dermed kunne selskapet gå gradvis ut i markedet og ta mer risiko. Selskapet økte aksjeeksponeringen fra ni prosent ved utgangen av 2002 til 13 prosent ved utgangen av 2003. Per 30. juni i år var andelen økt til 16,4 prosent målt i prosent av totalkapitalen. Ottesen sier at når man tenker langsiktig forvaltning så vil det legges opp til en høyere aksjeandel enn Storebrand har i porteføljen nå.
- Storebrand har vektet seg opp i aksjer tidligere enn konkurrentene. Vi har ligget et hestehode foran våre konkurrenter, sier han.
Storebrand har planer om å øke vektingen i aksjer etter som bufferkapitalen blir ytterligere styrket. I 2003 og inn i 2004 er det gjennomført sikringsprogram for aksjeporteføljen, slik at bufferkapitalen ikke blir unødig hardt rammet dersom markedene skulle få plutselige og kraftige fall.
SÆRNORSK OPPGANG
Norges største livsforsikringsselskap, Vital, har gradvis vektet seg opp i aksjer det siste året. Vitals finansstrategi har de siste syv årene i gjennomsnitt gitt en årlig verdijustert avkastning på 6,7 prosent, noe som er 0,9 prosentpoeng mer enn om pengene hadde vært plassert kun i pengemarkedet. Finansdirektør Tom Rathke i Vital sier selskapet har økt aksjeeksponeringen med 10 milliarder kroner det siste året. Aksjeeksponeringen har økt fra 8,9 prosent ved utgangen av 2002 til 13 prosent ved utgangen av 2003. Ved utgangen av juni i år var andelen økt til 14,9 prosent målt i prosent av totalkapitalen. Vital er en del av Norge største finanskonsern, DnB NOR, og mener evnen til å ta risiko er tilstede.
- Vi har benyttet muligheten til å vekte oss gradvis opp i aksjer det siste året. Vi ønsker å være langsiktige og det kommer vi til å fortsette med, sier Rathke.
- Vi har fått en unik mulighet til å plukke de beste folkene fra begge enhetene, og jeg mener vi har kommet vesentlig styrket ut av det, sier han om Vital etter fusjonen mellom Gjensidige NOR Spareforsikring og Vital Forsikring. Han er så langt godt fornøyd med resultatet og mener livsforsikring handler om å tenke langsiktig.
- Vi har tjent bra på den særnorske børsoppgangen, siden vi har hatt rundt en tredjedel av aksjeporteføljen i norske aksjer, sier han.
Vital hadde per 30 juni i år en bufferkapital utover myndighetenes minimumskrav på 7,9 milliarder kroner, mot 6,4 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret. Rathke mener Vital er godt posisjonert for et lavrente-scenario fremover med en eiendomsmasse verdsatt til 19 milliarder kroner og anleggsobligasjoner på 55 milliarder kroner som gir en gjennomsnittlig yield på 5,5 prosent. Selskapet kjøpte i september to eiendommer i Sverige for nær 1,4 milliarder svenske kroner og får dermed flere ben å stå på i tillegg til eiendommene forøvrig i Norge.
LITT KONSERVATIVT
KLP benyttet 2003 til å vekte seg opp med aksjer i porteføljen. Aksjeandelen økte fra fire prosent ved utgangen av 2002 til 10 prosent ett år senere. Nå er andelen 13,8 prosent målt i prosent av totalkapitalen.
- Vi har tredoblet aksjeandelen på rundt to år og ligger ikke langt etter våre konkurrenter. KLP har i likhet med konkurrentene jobbet med å bygge opp en buffer, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP.
Høsten 2001 og 2002 gikk KLP aktivt inn i obligasjonsmarkedet og hadde suksess med det.
- Det er viktig å gjenvinne forutsigbarheten både for oss og kundene. Dette vil igjen gi oss bedre handlefrihet, sier han.
Frich sier KLP er kjent for å være noe mer konservative enn konkurrentene når det gjelder allokering. Han sier at selv om konkurrentene gikk raskere opp i aksjer så hentet KLP igjen dette på forfallsobligasjoner.
- Vi har plassert stadig mer i aksjer de siste to årene, sier han.
Frich sier aktivaplassering innen næringseiendom er økende, men ser samtidig enkelte momenter som trekker i motsatt retning.
- Lavrentescenarioet gjør at eiendomsprisene er forholdsvis høye og dette gjør det vanskelig å finne eiendommer som er tilstrekkelig lavt priset, sier han.
| Markedsandeler | ||
| livselskaper per 30. juni 2004 | ||
| Vital | 152 mrd. | 36,10 % |
| Storebrand | 117 mrd. | 27,80 % |
| KLP | 111 mrd. | 26,30 % |
| Nordea | 25 mrd. | 6,00 % |
| Sparebank 1 | 12 mrd. | 2,90 % |
| Andre | 4 mrd. | 0,90 % |
| Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon |
| collapse;table-layout:fixed">Livselskapenes plassering avforvaltningskapitalen | ||||||
| Prosentvis andel av totalen | ||||||
| 31.12.03 | 31.12.02 | 31.12.01 | 31.12.00 | 31.12.99 | 31.12.98 | |
| Aksjer | 18,8 | 14,6 | 22,3 | 32,1 | 33,5 | 24,0 |
| Eiendom | 7,7 | 8,0 | 8,1 | 9,5 | 8,0 | 7,1 |
| Utlån | 4,5 | 5,5 | 6,2 | 6,1 | 6,9 | 12,7 |
| Obligasjoner | 53,1 | 50,6 | 44,8 | 44,6 | 46,9 | 46,1 |
| Bank | 4,3 | 4,9 | 3,3 | 0,9 | 0,9 | 1,1 |
| Annet | 11,6 | 16,4 | 14,3 | 6,8 | 3,8 | 8,0 |
| Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon |
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen