Teselgerens mareritt

Katamaranen skyter fart ut fra havnen i Istanbul. De 450 passasjerene vet at det ikke tar mange minuttene før de kan gå i land på asiasiden av Bosporusstredet. Ingen grunn til å velge noe annet fremkomstmiddel. Så er da også fergen full.

Fergen er bygd av det norske verftet Fjellstrand fra Omastrand i Hardanger, og den er ikke den eneste norske båten som frekventerer Marmarahavet og Bosporusstredet. Bakgrunnen er en unik avtale med Istanbul kommune om levering av store hurtigbåter til den tyrkiske fergetrafikken.

Avtalen innebærer levering og vedlikehold av 20 hurtigbåtferger til en verdi av 900 millioner kroner. Den første fergen ble levert i 1997, deretter har de kommet på løpende bånd, stadig større og større har båtene blitt.

Fergene bygges delvis ved verftet på Omastrand, delvis ved et tyrkisk verft nær Istanbul. Båtene er opptil 80 meter lange, noen tar både biler og passasjerer, med hastigheter opptil 34 knop.

TRIST FOR TE-SELGERNE

Avtalen har gjort norske Fjellstrand til det selskapet som i løpet av en dag frakter flest passasjerer over dette folkerike og pulserende lille havområdet som samtidig fungerer som et skille mellom de to verdensdelene Asia og Europa.

Katamaranene er raske, lette og de bruker mindre drivstoff enn andre i sitt slag. Så raske er de at te-selgerne om bord er i ferd med å miste levebrødet sitt.

- Nå som drivstoff stadig blir dyrere er det vesentlig at fartøyene blir så lette som mulig og dermed bruker mindre drivstoff. Det sier administrerende direktør Sverre Arnesen i Fjellstrand.

På verftet i vestlandsfjorden er det lenge fokusert på å utvikle en teknologi som har muliggjort å bytte ut stål med aluminium som er holdbar nok for store båter. Rederiet hadde lang erfaring i å bygge livbåter og mindre passasjerbåter i aluminium, den ble så brukt på å utvikle store passasjerferger og bilferger med det samme materialet.

- Svært få verft behersker denne byggeteknologien når det er snakk om store båter. Flere av modellene av hurtiggående katamaraner i aluminium som er produsert av Fjellstrand er verdens første i sitt slag, sier Arnesen.

Verftet bruker underleverandører fra hardangerfjordområdet til deler av båtproduksjonen. I området er det over år opparbeidet stor ekspertise i bruk av aluminium som bygningsmateriale. Råstoff kjøpes fra Hydro, men også fra utenlandske produsenter.

Fjellstrand kan i dag vise til levering av hurtiggående passasjer- og bilferger i aluminium til rederier i 35 land, deriblant Kina, Frankrike, Egypt og Tyrkia. Avtalen med Istanbul er den desidert største enkeltkontrakten deres.

- Hvordan vinner dere kontraktene?

- Det er stor konkurranse om dette markedet, og det er ikke slik at vi vinner alt. Men vi har vært tidlig ute med teknologien vår, og vi har etter hvert sikret oss ordrer som gjør at vi har gode referanser å vise til når vi konkurrerer om nye kontrakter, sier han.

I øyeblikket er de i kontakt med Istanbul kommune om å få oppdragene til ytterligere to store hurtigbåtferger. Får de disse vil det innebære inntekter på rundt 450 millioner kroner.

- Og det vil bety mye for arbeidsplasser hos oss og for underleverandører i lang tid fremover, sier Arnesen.

Fjellstrand har i dag 140 ansatte, på det meste var antallet oppe i 200 og omsetningen tilsvarende høyere. Et 50-talls ansatte har vært permittert fra arbeidet i høst, men er nå i full jobb pga en ny bestilling av hurtigbåter til en fransk reder.

DUMPET AV KVÆRNER

Fjellstrand hørte med i Kværners portefølje under navnet Kværner Fjellstrand da daværende ABB-sjef Kjell Almskog ble ansatt som ryddegutt i Kværner høsten 1998 for å selge unna og trimme det hurtigvoksende norske selskapet Erik Tønseth hadde bygget ut i rekordtempo. Strategien var å selge hele verftsdelen - til tross for at det ikke akkurat var noe spesielt gunstig tidspunkt for å tjene de store pengene innen shipping.

Da Fjellstrand i 2000 ble solgt, gikk verftet med et betydelig underskudd. Fra driftsinntekter på over en halv milliard kroner i 1999 og et driftsresultat på 24 millioner kroner ble inntektene nær halvert året etter og overskuddet snudd til et underskudd på 10 millioner kroner. Kjøpere var lokale investorer og deler av ledelsen i selskapet.

LOKALE PENGER

Hans Martin Gravdal gikk inn som den største aksjonæren. Gravdal har fra før eierinteresser innen eiendom, og han har sitt eget investeringsselskap. Han sitter også i et 20-talls styrer og ble tidligere i år sjef for det nyetablerte rederiet Geo.

De nye eierne startet umiddelbart utviklingen av en ny pendelferge, FerryCat 120. Fergen ble en stor suksess, og er senere solgt til Tyrkia, Malta og Norge, ved TFDS. Året etter gikk også driften i minus, men etter det har overskuddene kommet. Tidligere i år kjøpte Gravdal ut de andre aksjonærene og eier nå hele selskapet.

- Hvordan vurderer du utsiktene fremover?

- Vi satser på å videreutvikle de samme fartøyene i markedet vi er inne i, hurtigbåtfergene. Det er hele tiden mulig å finne nye løsninger for hvordan man kan få ned drivstoffbruk og andre kostnader, og vi regner med å lansere nye modeller, sier Arnesen.

Selskapet vurderer også å satse i nye markeder. Med den økende rikdommen har det vokst frem et eget marked for store yachter. Det dreier seg om lystbåter til privat bruk på mellom 80 og 130 meter som koster opptil en halv milliard kroner.

- I sommer ble det lagt ut 7-8 bestillinger på lystbåter til de prisene, vi vurderer å kaste oss inn i konkurransen om disse, sier direktøren. Dersom Fjellstrand får napp i dette markedet vil det være aktuelt å investere i å bygge ut dagens verftsområde.

- Hvordan ser du på fremtiden i Norge?

- Med den kunnskapen vi har samlet her har vi stor tro på muligheten for å drive i Norge. Det som kan bekymre er ustabile rammebetingelser og en kronekurs som blir for høy, sier han.

- Har dere tiltro til den nye regjeringen?

- Så absolutt, vi tror det blir bra. Vi har hatt arbeiderpartiregjeringer før som har vist at de lytter til næringslivet. Spørsmålet blir jo hva Norge er uten industri. Industrien er hjørnestensbedriftene i de fleste lokalsamfunn, sier Arnesen.

Fjellstrand verft på Omastrand ved Hardangerfjorden produserer hurtiggående passasjer-og bilferger i aluminium til et verdensmarked. Det ble etablert i 1928 av Odd Oma, senere kjøpt av Hydro og deretter Kværner. I dag eies det av den lokale investoren Hans Martin Gravdal.