Tidenes mest omfattende endringer i ­internasjonal beskatning

For selskaper med virksomhet på tvers av landegrensene vil internprisingsretningslinjene kreve klarere sammenheng mellom verdiskapning og beskatning. For mange globale selskaper vil dette gi betydelig økte skatteutgifter og mange konsern som i dag har plassert virksomheter i land med lav skatt må i langt større grad dokumentere hvilken aktivitet som finner sted i selskapene. At regelverket nå har tredd i kraft med umiddelbar virkning er krevende. Det har skapt en uoversiktlig situasjon norske selskaper må håndtere.

Anbefalingene kan også gjøre en rekke av dagens selskapsstrukturer ugunstige. Det ventes regler som nøytraliserer effekten av strukturer som benytter seg av hybride instrumenter og enheter, styrker nasjonale CFC-regler (tilsvarende de norske NOKUS-reglene), og som vil stille strengere krav for å oppnå skatteavtalebeskyttelse for selskaper mellom driftsselskap og øverste morselskap.

Det vil innføres et mer omfattende dokumentasjonsregime for selskaper med konserninterne transaksjoner. For alle konserner vil de nye reglene kreve betydelig mer internprisingsinformasjon enn i dag, og for konsern med over 750 millioner euro i samlet omsetning vil det også kreves en land-til-land-rapport som distribueres til alle land hvor konsernet har datterselskaper. Norskeskattemyndigheterhar alleredebegynt åsende brev tilselskaper som kan være aktuelle for land-til-land-rapport. Disse nye dokumentasjonsreglene sammen med en rekke andre tiltak i BEPS-pakken vil gi skattemyndigheter et langt bredere grunnlag for å kartlegge målrettede bokettersyn.

For Siv Jensen og Finansdepartementet kan endringene bety en mulig skatteinngang, blant annet ved at definisjonen av fast driftssted utvides slik at langt flere virksomheter blir skattepliktige i land hvor de driver begrenset virksomhet. Videre må konsern som har organisert overskuddsfordeling mer ut ifra legal form enn underliggende aktivitet og verdiskapning påregnes å gi økte skatteinntekter til Norge.

For de store virksomhetene er hjemmeleksen å forberede seg ved å kartlegge BEPS-rapportenes innvirkning på deres strukturer, rutiner og pengestrømmer. Ved å sette seg inn i detaljene i BEPS-forslagene kan man allerede nå innrette seg etter de nye kravene som vil komme.

For Norge, som har vært en aktiv deltaker i arbeidet, krever noen endringer lovendring, andre gjøres direkte i OECDs retningslinjer, mens noen tiltak vil måtte implementeres i skatteavtalene, som er tenkt endret gjennom en multilateral traktat som medlemslandene er forventet å signere. Den største spenningen knytter seg imidlertid til om, når og hvordan landene vil implementere anbefalingene. •