...til korrupte oljeland

- I disse landene er det uhyre vanskelig å få en kontrakt uten å bli involvert i en eller annen form for korrupsjon, sier generalsekretær Jan Borgen i Transparency Internastional. Han viser til at du må ha forbindelser for å komme inn i Nigeria og legger dermed en demper på solskinnshistoriene som renner inn om de fantastiske mulighetene ute.

- Det er nesten ikke mulig å bore tørt her. Slik beskriver informasjonssjef Kai Nielsen i Statoil havområdet utenfor Vest-Afrika og mulighetene for å gjøre suksess - så fremt man får innpass. Det svarte «gullet» i havet tiltrekker seg i øyeblikket det som er av verdens offshoreindustri.

- Du finner korrupsjonen overalt, spesielt land med rike naturressurser som olje og gass er sterkt utsatt, sier Borgen.

Mange tusen norske jobber i dag utenfor landets grenser. Tallet øker stadig.

- Særlig i Angola og Nigeria vil det bli mye å gjøre fremover. Oljen utenfor Vest-Afrika ligger på dypt vann, og det er ikke mange andre land enn Norge som har den teknologien som kreves, sier leder for TBL Offshore, Knut Aaneland.

I stor grad dreier det seg om utstyr og utstyrspakker som lages i Norge - eller delvis i Norge - som bygges inn i olje-installasjoner ute. Flere selskaper har også driftsansvar på plattformer.

Et trettitalls norske offshoreleverandører er etablert i Nigeria og Angola. De tre største, Aker Kværner, Vetco Aibel og FC Kongsberg har alle vunnet kontrakter til flere hundre millioner kroner. Nå følger de mindre bedriftene. Den lille bergensbedriften Clampon har for eksempel fått kontrakt på å levere sensorer til plattformer. Kværner Eureka i Drammen leverer brønner.

- Markedet i Vest-Afrika er i sterk vekst, vi ser bare begynnelsen, sier rådgiver Willy Olsen i INTSOK. Han viser til at 12 prosent av all eksport går til Vest-Afrika, og det vil øke.

Nysterud mener norske offshoreleverandører har hatt god drahjelp av utenlandske oljeselskaper. De har tatt dem med seg ut etter å hatt gode erfaringer med dem i Nordsjøen. For eksempel fikk FMC Kongsberg en stor kontrakt med Total i Angola. Hydro og Statoil er med på andeler i flere store felt, men er ennå ikke hovedoperatør.

- Jeg håper de vil ta med seg de norske leverandørene når de blir det, sier han.

- Er det problematisk at land som regnes som verdens mest korrupte har blitt viktige land for norsk leverandørindustri?

- Det der vet jeg ingenting om.

- Statoil ble jo tatt for å ha bidratt til å gi bestikkelser for å komme inn på det iranske markedet?

- Statoil ble satt veldig tilbake etter den saken, det tok all oppmerksomhet. Men de satser veldig ute, og de har lært at de skal holde seg borte fra sånt. Ellers er det INTSOK som kan mer om det praktiske rundt etableringene våre ute, sier Nysterud.

- Det er klart det er en utfordring, og vi skal snart ha et seminar med industrien om problematikken. De støter jo på det, blant annet erfarer de at agentene som dukker opp, må man holde seg unna, sier rådgiver Werner Karlsson i INTSOK.

MILLIARDKONTRAKT I NIGERIA

For Vetco Aibel er Vest-Afrika svært viktig. Selskapet har fått en kontrakt på rundt to milliarder kroner på et stort oljefelt, Bonga-feltet utenfor Nigeria. Det skal levere komplette undervannssystemer og på det meste vil 150 mennesker være involvert. Mye produseres lokalt, med bruk av lokal arbeidskraft.

Utenfor Mauritania har Vetco Aibel sammen med Bergesen fått kontrakt på bygging av flytende produksjonsskip. Her er det 300 ansatte involvert på topp, selskapet har også ansvaret for å drifte prosessystemene. I Kongo har Vetco Aibel ansvar for drift og vedlikehold av 15 plattformer.

- Hvordan vinner dere kontraktene, det er vel hard konkurranse?

- Konkurransen er hard. De tre viktigste ingrediensene for å vinne en kontrakt er en verdensledende teknologi og prosjektgjennomføring, en lokal tilstedeværelse og et totaltilbud som er konkurransedyktig på pris, sier adm. dir. Ragnar Sunde.

- Hva innebærer en lokal tilstedeværelse, og hvor viktig er det?

- Det er helt avgjørende. Det betyr at vi har folk som kjenner de lokale forholdene. Først sender vi ned folk med kompetanse om stedet og prosjektet, deretter prøver vi å finne lokale folk som vi lærer opp. Det er viktig å være klar over at det ofte er en enorm variasjon i kultur og regelverk.

- Bruker dere mye penger på det?

- Ja, det kan dreie seg om mange millioner kroner - tilbudsprosessen går over lang tid og vi gjennomfører mye engineering som en del av tilbudet. Dermed er det viktig at vi satser der vi har muligheter til å vinne jobben.

- Det er mange som bruker en agent for å få hjelp til å få en kontrakt, gjør dere det?

- Vi bruker et fåtall agenter. Noen steder er det lovpålagt, for eksempel i Saudi Arabia. Når vi velger å gjøre det, gjennomgår vi svært nøye rutiner før vi gjør avtale med en person eller et firma. Vi setter oss grundig inn i bakgrunnen til vedkommende, eller vedkommendes firma. Vi gjør det også klart overfor agenten at vedkommende må følge våre retningslinjer.

- Hvorfor er dere så nøye?

- Det har jo vist seg at bruk av agenter for noen selskaper har ført med seg en del irregulær forretningsvirksomhet. Dette vil vi unngå.

- Hvilke land regner dere som spesielt sannsynlig at det forekommer?

- Der det er en høy risiko for korrupsjon, i henhold til offentlige lister som Transparency International og andre publiserer.

- Dere satser likevel stort på Nigeria, et land som regnes som et av verdens aller mest korrupte. Hvordan er det mulig å være der uten å bli involvert i korrupsjon eller bli utsatt for bestikkelser?

- Det gir virksomheten en tilleggsdimensjon, og det er en stor utfordring, selvfølgelig. Vi har imidlertid et sterkt internt regelverk som tar utgangspunkt i at korrupsjon driver vi ikke med. Det innebærer at vi bruker mye ressurser på å vurdere hvilke underleverandører vi bruker.

- Har dere vært utsatt for bestikkelser? Det vil vel være sannsynlig når dere opererer i verdens mest korrupte land?

- Vi er med i et stort system som involverer mange. Jeg ser poenget, og jeg vil si at vi tar problemstillingen alvorlig, sier Sunde og viser til at det er betryggende at de ofte gjør kontrakter med store, anerkjente oljeselskaper.

- Men Statoil ble jo tatt for å ha vært innblandet i bestikkelser. Da er vel ikke det noen garanti?

- Jeg har ikke lyst til å kommentere
Statoil, jeg vet heller ikke hvor saken står. Men det er en kjempeutfordring for oss alle å unngå saker hvor vår forretningsetikk kan bli utfordret.

AGENTENS ROLLE

Jan Borgen mener mange bedrifter tenker ut fra hva konkurrentene gjør.

- Inntrykket mitt er at en del bedrifter tenker at konkurrentene benytter bestikkelser. Vi kommer ikke utenom å måtte gjøre det samme.

- Hvordan foregår det?

- Det skjer ofte indirekte. Bedrifter som vil etablere seg i et nytt land engasjerer gjerne en agent for å komme inn i markedet. Ikke noe galt i det, men det synes å være vanlig å ikke undersøke hva agenten gjør for å skaffe kontrakten. Samtidig er det en kjensgjerning at man burde vite at agenten kan være et skalkeskjul for bestikkelser, sier han.

- Hva gjør agenten?

- Agenten tar betalt for å vurdere mulighetene for selskapet. I beløpet kan det skjule seg en andel som man må regne med går til å bestikke kontakter lenger innover i systemet. Oppdragsgiveren, det norske selskapet, er ansvarlig for at agenten ikke benytter bestikkelser, sier Borgen.

- Hvordan er det i offshoreindustrien?

- I oljebransjen er det erfaring for at spesielt utenlandske selskaper betaler opptil 5-10 prosent av kontrakten til bestikkelser, sier han.

Borgen viser til at særlig i Nigeria må du ha forbindelser, og disse krever gjerne gjenytelser i en eller annen form. De eneste som har en sjanse til å klare seg «renslig» er de aller største, som f.eks Statoil eller Hydro. De har mulighet for å bruke ressurser på å gjennomgå alle etiske fallgruver. Man må huske på at havet utenfor Vest-Afrika, Nigeria og Angola er blant verdens mest populære oljeutvinningsområder nå. Konkurransen om kontraktene er knallhard, og det er aksept for å benytte harde virkemidler for å komme inn, sier Borgen.

- Hva gjør dere?

- Vi sprer opplysninger om korrupsjonsrisiki og bevisstgjør om hva man kan gjøre. Vi informerer blant annet om norsk lovgivning, som er streng. Jeg tror det er mulig å unngå korrupsjon, jeg tror på næringslivsledere som sier at de ikke ønsker å involvere seg i bestikkelser, men føler de må. Det er bare ikke godt nok, sier han.

VERSTINGENE
Tranparency International har bygget opp en liste over verdens mest korrupte land, der den definerer korrupsjon som misbruk av betrodd stilling for privat gevinst. Listen bygger på svar fra finansfolk og analytikere i det enkelte land om hvordan de vil rangere landet. Listen regnes som svært seriøs. Haiti, Bangladesh og Nigeria topper listen, de skandinaviske landene hører med blant de minst korrupte.