Tilliten til norsk økonomi svikter hos forbrukerne

Det viser forventningsbarometeret for første kvartal 2016 fra Finans Norge. Hovedindikatoren i den kvartalsvise undersøkelsen har ikke vært lavere siden de to første målingene da barometeret ble startet opp under bank- og boligkrisen i 1992.

Det nærmeste vi kommer er to kvartaler i kjølvannet av finanskrisen. I fjerde kvartal 2008 var den på minus 8,5 og i første kvartal 2009 var hovedindikatoren minus 8,7. I januar 2016 er hovedindikatoren minus 16,2. Hovedindikatoren uttrykker forskjellen mellom optimistiske og pessimistiske svar på fem standard-spørsmål i undersøkelsen.

Fare for å overdrive

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge mener det er viktig å ikke overdrive frykten for et tilbakeslag i norsk økonomi og frykten for stigende arbeidsledighet.

– De aller fleste har en trygg jobb og vil ikke bli rammet av problemene deler av norsk næringsliv opplever. Dersom tillitssvikt og økende arbeidsledighet gjør at husholdningene overreagerer ved å øke sparingen og stramme inn på forbruket, kan dette ramme deler av norsk næringsliv, sier Kreutzer.

Verre enn ventet

Det som først og fremst trekker ned i januar-barometeret, er vurderingen av hvordan landets økonomi har utviklet seg det siste året. 70 prosent svarer at det har gått dårligere enn forventet, mens 4,9 prosent mener utviklingen er bedre enn forventet. Det gir et indekstall på minus 63,6. Indekstallet for forventningene til landets økonomi vil utvikle seg det kommende året er på minus 49,5.

Mer usikre på egne vegne

Et gjennomgående trekk ved de siste barometermålingene er at troen på egen økonomi har vært langt bedre enn vurderingen av landets økonomi. Slik er det fortsatt, men også her er indekstallene på vei ned. Det er særlig høyt utdannede som har blitt mer usikre på framtiden.

– Vi ser nå at lav tillit til landets økonomi smitter over på troen på egen økonomi. Bryter vi ned forventningsbarometeret ytterligere, ser vi at flere vurderer å møte eventuelle trangere tider med å utsette større anskaffelser og bruke mindre på for eksempel bil og reiser, sier Kreutzer.

Skjør EU-optimisme

For første gang siden målingene startet i 1992 var forbrukertilliten høyere i EU-landene enn i Norge i tredje kvartal i fjor. Januar-barometeret er den tredje målingen på rad som bekrefter denne tendensen.

Finans Norge peker på fallende arbeidsledighet og økt reallønnsvekst i de fleste EU-landene som en viktig årsak. Idar Kreutzer mener den moderate oppgangen i euroområdet er skjør fordi den i all hovedsak skyldes en ekspansiv pengepolitikk.

– Økende usikkerhet om tapsutviklingen og soliditeten i flere europeiske storbanker, samt de økonomiske konsekvensene av flyktningstrømmen til Europa, kan gi et stemningsskifte. I EU, som i Norge, framstår imidlertid utviklingen i husholdningenes forbruk som en nøkkelfaktor, sier han.