Tillitsvalgte nesten uten tillit

Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen lar seg ikke overraske over svarene i Mandag Morgens undersøkelse.

– Tallene bekrefter noen av de signalene vi har fått gjennom våre egne velgerundersøkelser – som også viser at politikerforakten øker og at folk gradvis mister tillit til politikere, sier han.

Heller ikke stabssjef Geir A. Mo i Fremskrittspartiet vippes av pinnen.

– Denne utviklingen er ventet og overhodet ikke overraskende. Jeg er rimelig overbevist om at årsaken kan oppsummeres som følger: Politikere preiker og preiker, men leverer ikke. Dette reflekteres særlig de siste der vi har hatt en flertallsregjering som kan gjøre akkurat som den vil – med verdens største pengebinge. Folk ser et gap mellom det som loves og det som leveres. Da forsvinner tilliten som dugg for solen, sier han.

Norsk politikk har de siste månedene blant annet vært preget av debatt om statsråders gaver, om kraftselskapers valgkampstøtte til Senterpartiet og før det om regjeringens kontroversielle vedtak og snuoperasjon om de såkalte monstermastene. Disse sakene er en viktig del av bakteppet for Mandag Morgens spørreundersøkelse som er gjennomført av YouGov i siste halvdel av september med utgangspunkt i et representativt utvalg av befolkningen (se tekstboks).

Dette er hovedfunnene (se også figur 1 og 2):

• Dalende tillit: 13 prosent har tillit til norske politikere, 37 prosent har det ikke. Mer enn hver tredje velger sier at de i løpet av det siste året har mistet tillit til politikere.
• Politikerelite: 28 prosent mener norske politikere ikke er mer hederlige enn politikere i de fleste andre land. 20 prosent mener de er mer hederlige enn sine utenlandske kolleger. 44 prosent mener politikerne oppfører seg som en elite som tror at reglene som gjelder for vanlige folk ikke gjelder for dem.
• Visjonsløst: Halve befolkningen mener norske politikere mangler visjoner, at de er mest opptatt av taktisk spill og små, nesten uvesentlige saker, og ikke våger å ta opp de store spørsmålene som klima, fattigdom og hva Norge skal leve av i fremtiden. Bare 7 prosent mener sier seg uenig i dette. 28 prosent mener forskjellene mellom de ulike partiene i norsk politikk er så liten at det nærmest blir hipp som happ hvem som styrer.
• Mediekritikk: Heller ikke mediene står høyt i kurs. Litt over halvparten av befolkningen mener mediene bestemmer for mye av den politiske dagsordenen i Norge: Politiske saker drukner i skandaleoppslag og kommentatorer som skal mene på vegne av alle andre. Bare 12 prosent mener norske medier speiler norsk politikk og dekker politiske saker og den politiske virkeligheten på en gjennomgående god måte

Det har vært mye hardkjør i politikken den siste tiden, og slike tall må sees i lys av det, poengterer professor Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo. Noen grunn-leggende tillitskrise er de neppe tegn på, mener hun.

– Vi har også tidligere sett at en politisk krise-situasjon eller en enkelthendelse som har ført med seg masse kritikk i mediene, påvirker svarene i slike tillits-undersøkelser kraftig. Men samtidig ser vi at tilliten går i bølger og at det jevner seg ut over tid.

Professoren synes mange politikere har fått ufortjent mye pepper.

– De fleste sakene om rot, gaver og regelbrudd skyldes at enkelte politikere er litt slumsete med formalitetene, og ikke et ønske å tilrive seg noe de ikke skulle hatt. Objektivt sett har vi ikke mye å gråte over her i landet sammenlignet med andre land. Tidligere har tilliten alltid tatt seg opp igjen. Men det er klart at hvis det kommer veldig mange slike saker fremover, så kan det skape et sterkere inntrykk av rot og uetterrettelighet i politikken og bidra til at tilliten er lav litt lenger.

Narud mener alt i alt den politiske dekningen er tilfredsstillende i abonnementsavisene og lokalavisene, men løssalgsavisene er hun ikke fornøyd med.

– Folk blir lei av å lese om armbånd og tepper når det er mange andre ganske store saker ellers i verden som står på. Jeg synes løssalgspressen til tider er altfor opptatt av førstesider og kjempeoppslag, og det går utover alle proporsjoner noen ganger. Mediene har en oppgave og skal være på alerten, men det må være med måte. Man kan ikke dag etter dag mase om de samme forholdene, og Mandag Morgens tall tror jeg uttrykker at folk flest også begynner å gå lei, sier Hanne Marthe Narud.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener den politiske dekningen i Norge aldri har vært bedre, men er også litt enig med «folket» som synes det blir for mye skandaleoppslag.

– Den politiske journalistikken er bedre enn noen gang før, og er den delen av journalistikken som raskest har utviklet seg fra krypende til det uavhengige. Men samtidig mener jeg at pressen og hver enkelt journalist bør spørre seg om man fokuserer for mye på det politiske spillet, på hvem som til enhver tid befinner seg i maktposisjoner, som til enhver tid ligger med hvem, i politisk betydning. Pressen må aldri miste evnen til å se forskjell på det som er stort og det som er smått, noe det har vært en tendens til, sier han.

Må slutte å krangle

Mandag Morgen har utfordret seks partisekretærer til å kommentere undersøkelsen og redegjøre for hva de mener må til for å gjenreise tilliten til norske politikere. Dette er noen av forslagene:

• Egen politikk: Politikerne må bli flinkere til å snakke om egen politikk fremfor å rakke ned på andres. Og de må konsentrere seg mer om politikken og ikke minst om løsninger – og mindre om spillet og kranglene.
• Konsekvent: Politikerne må tørre å foreslå upopulære tiltak. Man vinner tillit på å være konsekvent og følge opp budskapet sitt, ikke på å beskrive ett virkelighetsbilde og så foreslå tiltak som ikke er møter utfordringene.
• Må mer ut: Politikerne må komme seg mer ut og snakke direkte med velgerne også utenom valgkampene, både gjennom sosiale medier på internett og ved personlig oppmøte.
• Bredere rekruttering: Broiler-tendensene må motarbeides ved at flere med vanlig yrkeserfaring utenfor politikken rekrutteres inn. Rikspolitikken må ikke utvikle seg til et elitesamfunn.

SVs partisekretær Silje Schei Tveitdal tror noe av tillitssvikten skyldes at budskap og handling ikke alltid går hånd i hånd.

– Et eksempel er klimasaken, der mange politikere, og vi i SV, hyler høyt, men så er det liten sammenheng mellom det virkelighetsbildet vi tegner og det vi selv som politikere tør foreslå og gjennomføre. Det fører til at tilliten til oss svekkes.

– Vi må snakke mindre om hva vi selv er opptatt av, og mer om våre løsninger på det folk er opptatt av, sier generalsekretær Knut M. Olsen i Senterpartiet.

– Det er veldig viktig at politikerne klarer å være ærlige om hvilke store utfordringer vi står overfor i samfunnet og at det kan være nødvendig å ta noen upopulære valg. Politikken i dag blir veldig sånn heia-heia og overbud og lettvinte løsninger. Jeg tror folk har stor forståelse for at man må ta vanskelige og i utgangspunktet upopulære valg bare man begrunner det, sier Aps Raymond Johansen.

Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal siterer Høyre-leder Erna Solbergs landsmøtetale for noen år siden. Da oppfordret hun partiets folk til å snakke mer om mennesker og løsninger, og mindre om tall, mest mulig om partiets egen politikk og i mindre grad å polemisere om andres. Han tror det er viktig at politikerne kommer mer ut.

– Velgerne har større tillit til folkevalgte som de kjenner og har nærkontakt med, og det er viktig at det ikke bare skjer i sluttspurten av en valgkamp, men over tid, sier Ryssdal. Han forteller at Høyre har planer om flere ulike kampanjer for at politikerne skal få bedre kontakt med velgerne, blant annet en dør-til-dør-aksjon.

Ryssdal mener også at begrepsbruken er viktig. Han er ikke så begeistret for ordet politiker, men velger heller å bruke ordet folkevalgt. – En politiker er tillitsvalgt og ombudsmann fordi vedkommende er valgt, ikke fordi man er en del av en yrkesgruppe. Derfor oppfordrer vi våre folk til å bruke begrepet folkevalgt, fordi det markerer større nærhet til velgerne og også understreker ansvaret.

Sliter med pressen

Partisekretærene betegner forholdet til mediene som svært problematisk. Det kreves stadig mer juicy budskap for å trenge igjennom mediestøyen, og det holder ikke å være bare litt kritisk til noe. Dette bidrar til mindre tillit og mer politikerforakt.

– Politikerne lærer seg one-linere og snakker i overskrifter for å komme til i mediene, og mediene på sin side overforenkler, og dermed er runddansen i gang, sier Raymond Johansen. – Dessuten er mediene blitt veldig konfliktorientert. Skal man slippe til, må man helst ha skjelt ut en eller annen, eller snakke i fistel for den minste ting, være «rystet», «forbannet» eller «kreve» noe. Folk flest lever ikke den typen liv. Man går ikke rundt og er forbannet, bestyrtet og sjokkert hele tiden. Men i politikken er det blitt slik, og det skaper inntrykk av en gjeng som går rundt og kaster ting på hverandre hele tiden og bare er opptatt av konflikter, sier Johansen.

Aps partisekretær mener utviklingen i mediene fører til at mange politikere nå ser seg om etter andre kanaler for å få frem sitt budskap og sine resonnementer. Han viser til at dette er en av grunnene til at flere partier, blant annet Ap, i stadig større grad tar i bruk sosiale medier hvor de kan nå frem til velgerne direkte, og samtidig få direkte tilbakemelding. Han tror slik direktekontakt med folk er viktig for å skape større politikertillit og dermed forebygge politikerforakt.

– Vi må sørge for å åpne opp de politiske prosessene, vi må få innspill direkte og vi må reise rundt og snakke med folk hele tiden, ikke bare i forbindelse med valg, sier Johansen.

Senterpartiet har fått mye omtale i mediene de siste ukene, men det har vært om partistøtten. Forøvrig sliter partiets politikere ofte med å komme igjennom med det politiske budskapet sitt, konstaterer Knut M. Olsen.

– Man må spisse budskapet mye for å nå igjennom. Det betyr at vi får veldig tilspissede debatter hvor det er vanskelig å få frem mer av bakgrunnen for den politikken man står for og som er med og gir deg tillit som politiker. I tillegg har kommentatorene i mediene fått en slags fasit-rolle. De er med på å forme det bildet folk får av politikerne ganske sterkt, og det bidrar til at det er blitt vanskeligere og mer krevende å få frem det man står for som politiker.

Fungerende generalsekretær Knut Are Hole i KrF mener politikerne rammes av Janteloven.

– I perioder kan det se ut som om politikerne bare holder på med pengegaver, egne pensjoner og ting som ikke har noe med politikken å gjøre, og at de bare er opptatt av å skaffe seg selv goder som de ikke skulle hatt. Dette inntrykket påvirker naturligvis tilliten til politikerne for folk flest. Som politiker blir man fort offer for en slags jantelov. Mitt inntrykk som jobber tett med politikere er at de er mer opptatt av politikk og hva de kan gjøre for folk flest, enn av egne interesser, sier han. Samtidig poengterer han at politikerne selv har et ansvar for å unngå å rote seg bort i økonomiske forhold som kan misforstås.

– Politikere må begynne å levere, ikke bare kompromisser, men resultater. En må se alternativer. Klarere linjer – og klarere resultater, sier Geir A. Mo i Frp.

Flere av partisekretærene merker seg at mange mener politikerne oppfører seg som en elite, og er opptatt av at rekrutteringen til Stortinget ikke må bli for snever.

– Vi er de første til å være bekymret hvis politikken blir et eget yrkesvalg og en egen yrkeskarriere, og politikerne bare består av folk fra samme klasse og skole. Vi ser noen bekymringsfulle trekk både innen politikk, media og delvis innen kulturlivet hvor mange har omtrent samme bakgrunn. Derfor må vi være opptatt av å rekruttere mye bredere, sier Aps Raymond Johansen.